Bjørneplassen

Nesten som trikkeskinner, men noe skitur ble det ikke på meg i dag. I morgen er det spådd mer snø, men det er nok ikke våren ennå.

Det er ikke veldig mye å finne på enn å være ute, når det er så flott turvær en lørdag. Merethe ble hjemme for å holde liv i ovnen til vi var tilbake.

Jeg og Marius tok med oss Bella og Hailey på en runde rundt Bjørneplassen. Fra hoppbakken til Bjørneplassen fikk hundene gå uten bånd. Ingen av disse har den store farta, men holder seg i beina på oss. Skiløypa var kjørt opp etter snøfallet, så kanskje det blir en runde iløpet av uka.

Det var endel elgspor langs veien, så hundene hadde stadig nesa langt ned i grøftekanten for å sjekke.

Parkeringa ved hoppbakken var brøytet opp og skisporet fulgte veien det meste av tiden. Kun litt i starten det ikke var skispor, så da må en bære skia om en er litt bekymret.

Med passelig bekledning så ble det ikke svett kropp, det var bare å nyte påfyllet av D-vitamin. Når vi kom hjem ble det en dusj, shamponering av Ronja  for hun luktet brått skikkelig hund.  Spørs om det snart er noe løpetid på gang.

Jeg er veldig glad for at jeg har en del alternative ruter å gå på tur selv om det er vinter. Jeg slipper å gå samme vei fram og tilbake, eller samme runden hver dag. Jeg er også glad for at jeg bare kan snøre på meg skoa hjemme og gå ut døra. 

Elgspor må sjekkes nøye, hvert enkelt skritt.

Det er hyggelig når folk legger ned litt jobb i små detaljer for å skape litt stemning.

Vi må krysse en gårdsplass, men det er ikke hver gang det er noen der da det er et feriested. Men i og med at de er pensjonister, så brukes stedet mye. I dag var de der. Elghundene sto ute i hundegården og bilen sto ved inngangen.

Vi var heldige med at veien som går over jordet var brøytet.

Ned mot elva havnet de i bånd, for da er det straks en ny gårdsplass vi skal krysse.

I sola var det nesten varmegrader.

Brua var ikke måket, men bare vi kom over å var det helt grei vei igjen.

Med en slik lørdag er det bare å nyte lørdagsmiddagen og resten av kvelden. Legge planer for morgendagen og lade opp til en ny uke. Der er det booket avtaler mandag, tirsdag og fredag allerede,

Fredagen ble bare borte

 

Etter jobb dro jeg innom på plantasjen for å finne en blomst til overraskelsesbursdagen til mamma. Hun har den egentlig på mandag, men siden ungene med samboere kom på middag i går så passet det å be de på pizza også.

På plantasjen var det mye å velge mellom, jeg kjøpte hortensiaer i tre forskjellige farger og plantet dem i en sånn selvvannepotte som jeg måtte montere sammen. Skjærefjøl og microfiberkluter.

Når jeg kom hjem satte jeg pizzadeigen og tok en tur med hundene, så de skulle få turen sin før alle sammen kom.

Med besøk i helga så får vi se hva det blir til. Ha en flott helg og kos dere!

 

Bytur med sjefen

 I dag var vi ønsket i studioet til en profesjonell fotograf hos Kolonihagen. Vi, ja jeg og sjefen, skulle møtt opp sist torsdag, men da hadde fotografen fått covid, så ny time ble i dag. Ikke bare måtte vi møte opp, vi hadde fått anvisning om lys bluse og svart dressjakke. Takk til Helle for lånet av jakke, da den jeg bestilte meg på nettet var hakket for liten.

Jeg synes selfier er kleint, men det er ikke halvparten så kleint som å posere for en fotograf, i studio i sjølveste Oslo. Men øvelse gjør mester sier dem, men jeg satser på å øve på selfier først. Han holdt på til vi var fornøyde med resultatet, så vi kan vel ikke klage å resultatet akkurat. Blir spent på å se bildet ferdig redigert og tilsendt. 

Fra jord er du kommet

 

...til jord skal du bli, fra jord skal du igjen oppstå. Det er ikke mye tid jeg tilbringer på Facebook, bare scroller kjapt igjennom for å se om det er noen interessante arrangementer som blir annonsert, hva kjente har holdt på med og ellers bare litt nysgjerrig. 

På den lille stunden jeg var på facebook i kveld så leste jeg om to damer som bare er litt eldre enn meg som ikke er lenger. To damer som jeg har truffet fordi jeg har holdt på med hund. Den ene er det mange år siden jeg har snakket med, den andre er det ikke mer enn et par år eller så siden jeg snakket med.

Når noen dør så tenker jeg at det kunne vært meg. Det er mye som brått dukker opp fra intet, og om man så skal dø så håper jeg at det går raskt. Døden er vel noe av det som vi stiller ganske likt til alle sammen, det er ikke noen som vet hva som skjer "etterpå".

I den andre enden av skalaen så leika jeg litt "erfaren veterinær" som det så fint sto på nettet. Men det er gøy å kjenne på magen og se om det faktisk går ann å kjenne noe i det heletatt. For å være ærlig så kjente jeg noe, jeg innbilte meg i det minste at det kjentes annerledes ut i magen. Jeg har blitt vist hvordan en kan kjenne etter en gang jeg har hatt kull tidligere. Da kjente jeg ikke noe, for da var det visst gått for langt.

For meg kjentes det ut som fem kuler i hvert horn av livmoren, så om det ikke er noe galt slik at de blir absorbert så blir det et stort kull. Bella virker småkvalm med liten matlyst. Det har hun hatt forholdsvis lang tid nå og jeg synes hun spiser veldig lite. De siste dagene har jeg hatt litt leverpostei inne i tørrforet. Da spiser hun i det minste litt. 

Så om hun begynner å legge på seg litt utover nå, så er det bankers. Gjør hun ikke det, så har jeg tatt feil. Det er ikke verre enn det.

Bårnåsåsen 241moh

Når jeg får med meg at lastebæreren og kvisteren er ferdig hogget, så må man vel ta seg en tur da for å se hvordan utsikten har blitt. Været var aldeles nydelig, så det var bare å nyte.

Helt grei vei innover i skauen, ikke var det vesentlig bløtt heller, bare et par søledammer på hele turen.

Det er ikke veldig pent når det ikke blir en eneste buske igjen der de rensker med seg. Men en får god oversikt, så hundene kan løpe løse. Ennå over en måned til båndtvangen starter opp.

Jeg hadde ikke tatt med meg fotoapparatet på tur, så bildene fikk bli som de ble.

Jeg forventet ikke de helt store motivene å ta bilder av egentlig. Nærmer oss toppen så vi snart kan se helt til Sokna.

Sola steika godt på toppen, så der var det nesten ikke ett eneste snøfnugg igjen.

Når vi snudde oss for å se tilbake der vi kom fra, kunne vi se helt hjem igjen. Jeg bor midt i bildet, i enden av den hvite stripa. Så det er noen kilometer å gå. Tur retur ble det nok 8-9 kilometer tror jeg. Jeg hadde ikke med meg noen klokke på turen, for dette var bare en sånn kose tusle tur.

Andre veien så vi hele Evjuasletta oppover og videre til Sokna.

Hadde jeg vært aleine på tur så hadde jeg gått lenger, men turfølget er ikke så begeistret for turer utenfor stier, så da ble det til at vi snudde for å gå tilbake samme veien som vi kom. Med snøen som kom i natt, så tar det nok en god stund før jeg kan ta denne turen igjen, for å gå litt lenger innover.

Nå er det lyst til over halv seks om kvelden, så det kan bli en fin tur etter jobben en ettermiddag når snøen har pakket seg sammen.

I slikt terreng kan det være både elg og rådyr, så vi ble ikke stående så lenge å nyte utsikten. 

Store muligheter for SPA-behandling på veien til bake, men de benyttet seg ikke av den muligheten. Merkelig nok.

Valentine date

 

Det ble ingen valentinedate på Bella i dag, men en liten date hadde hun jo for tre uker siden. 21 lange dager og jeg venter egentlig daglig nå på tegn etter liv i magen hennes. Det er egentlig først nå framover en kan se de første tegnene. 

"Den drektige tispa får også ofte litt rosa spener etter ca. 3 ukers drektighet. Dersom de fremste spenene blir større og rosa og liksom strutter ut, er dette ofte et godt tegn på at det kan være valper på vei. I tillegg kan tispa få en liten, luktfri utflod. Et annet godt tegn er at tispa blir ordentlig kvalm noen dager rundt 3 ukers drektighet og nekter å spise frokosten sin. Dersom tispa ellers virker frisk og fin, er det ingen grunn til uro. Fra ca. 21 dager kan en trenet veterinær kjenne de små fosterblærene som ligger som perler på en snor dersom det er et stort kull i tispas livmor. Det finnes også flere ulike tester for å sjekke om hunden er drektig. Etter 21-25 dager kan dyrlegen ta en relaxintest, et hormon som bare drektige hunder produserer. Etter 25 dager skal det også være mulig å høre hjerteslagene til fostrene gjennom et stetoskop"

Så gjenstår det bare å ta sjekktesten da, på punktene over. I og med at det er første kullet til Bella og det er fjortende kullet mitt siden 2002. Men når det er ny rase så er det nesten som første kullet. Flat coated retrieverene var ganske like på drektighetstegn rundt tre ukers tid. Litt harde brystvorter var vel det som gjorde først utslag så vidt jeg husker. 2014 ble mitt siste kull født. Etter det har jeg hatt to forsøk på parringer på Ronja og Lady gikk tom. Så ble det en litt ufrivillig pause da Hailey ikke kunne avles på. Derfor er det ekstremt spennende den kommende uka, om ting går min vei etter så mange år.

Med det griseværet som er så var ikke Bella helt tørr når jeg kom hjem fra jobb. Så forhåpentligvis i løpet av kvelden skal jeg få kjent litt på magen etter både fosterbobler og stive pupper. Jeg har prøvd tidligere også å kjenne etter fosterblærer, og det er ikke så enkelt. Har det gått for lang tid kjenner en ikke blærene, da vokser de inn i hverandre på en måte, slik at livmora blir som pølser. Da er det for seint å telle forsterblærer. 

I slutten av uka og neste uke blir tegnene i såfall tydelige og all tvil fjernes. "Dersom tispa har et stort kull og hun ikke er spesielt rund eller kraftig, kan man nå begynne å ane at hun er drektig ved å se på bukomfanget. Det er ikke mye å se, men dersom tispa står på to og du kjenner med hånda langs brystkassa og bakover, vil hun nå begynne å fylle i hulrommet rett bak brystkassa. Nå begynner også jurvevet å vokse mer og etter ca. 5 ukers drektighet er det vanlig at tispa får et blankt slim som fester seg i pelsen rundt kjønnsåpningen (vulva). Dette slimet skal være fritt for lukt og det ligner på eggehvite."

Mammadag

 

Ja lyder ikke det mye bedre med mammadag enn morsdag? Det er mamma som er noe, mor lyder liksom så kaldt det. Det er kanskje en grunn til at det første små unger lærer å si er "ma ma"?

Første morsdag ble feiret 10. mai 1908 i Grafton i Vest-Virginia i kirken der den avdøde Ann Maria Reeves Jarvis hadde undervist på søndagsskolen. Skikken spredte seg til 45 stater i USA, og ble erklært offisiell helligdag i begynnelsen av 1912.

Morsdag er en en særskilt hedersdag for mødre. Dette er en forholdsvis ny festdag til ære for mødre verden over. I Norge feires dagen andre søndag i februar, men den feires på forskjellige datoer i andre land. Dagen ble til å begynne med arrangert av religiøse organisasjoner, men den er senere gått over til å bli en familiedag, der familien oppvarter mor på ulike måter. Denne dagen steller man ekstra godt med mor og prøver å overraske henne med noe hyggelig. Butikker var raskt ute med å tilby varer til denne feiringen. Det er vanlig å gi en morsdagskake eller en blomst og en hilsen på et kort.

12. mai 1908 ble den første morsdagen, Memorial Mothers Day Meeting, feiret i metodistkirken i Crafton og Philadelphia, West-Virginia, USA etter initiativ av lærerinnen Anna Marie Jarvis (1864–1948). Hun ønsket å hedre sin mor, Ann Maria Reeves Jarvis (1832–1905), som sammen med andre kvinner hadde arbeidet for å bedre de sanitære forholdene for soldatene under den amerikanske borgerkrigen (1861–65). Etter krigen fortsatte hun sitt arbeid for fred og forsoning.

Ann Maria Reeves Jarvis døde i 1905, og året etter holdt datteren en minnemarkering for henne. Hun arbeidet også med å etablere en offisiell minnedag for mødre. Anna Marie Jarvis fikk presten i kirken der hun underviste på søndagsskolen til å snakke om morskjærlighet, og kort tid etter ble «Mother's Day» (Mothering Sunday) feiret i flere amerikanske byer. I 1910 feiret man Mother's Day i flere byer i USA og i 1912 ble det så dannet en internasjonal organisasjon som skulle arbeide for å innføre morsdagen i andre land.

I 1913 anbefalte kongressen i USA offisiell feiring av dagen, som året etter ble lagt til andre søndag i mai og feiret over hele USA. Skikken spredte seg til Europa, særlig Tyskland og Østerrike. Den første norske morsdagen ble feiret i en metodistkirke i Bergen 9. februar 1919. Et ordentlig gjennomslag for feiring av en morsdag ble det først etter initiativ fra Dorothea Margrethe Schjoldager (1853–1938) og Karen Platou (1879–1950) i Oslo. De arbeidet for å få en morsdag i Norge lagt til andre søndag i februar, trolig fordi vi i Norge allerede har mange fest- og fridager i mai. De samarbeidet med ideelle organisasjoner, massemedia og næringslivet.

Det ender med oss

 

Luke 11 i adventskalenderen fra Patran.

Lily Bloom er i begynnelsen av 20-årene. Hun har ikke hatt det lett i oppveksten, faren var voldelig og hun fikk ikke lov til å ha venner på besøk. Lily er likevel full av vilje, pågangsmot og tro på framtiden. Etter å ha fullført college, flytter hun til Boston og åpner sin egen blomsterbutikk. Hun møter hjernekirurgen Ryle Kincaid. Han er påståelig, sta og arrogant, men også følsom, briljant og fullstendig bergtatt av Lily. Og til tross for at Ryle har en sterk aversjon mot forhold, blir de et par. Så møter Lily plutselig igjen sin første kjærlighet, Atlas Corrigan. Han var hennes sjelefrende og beskytter da hun var 15 år, men de har ikke sett hverandre siden. Og like plutselig blir alt Lily og Ryle har bygget sammen, utsatt for et ragnarok. En av Colleens Hoovers beste til nå, en dypt personlig fortelling, og en viktig bok med et alvorlig undertema.

En fengende bok som en ikke skjønner hvordan kommer til å slutte før siste kapittel. Veldig godt skrevet og absolutt verdt å lese.