Norsk Folkemuseum del 1

Jeg har sett endel bloggere som har vært her i sommer, så jeg fant ut at dit skulle jammen jeg ta meg en tur også. Kunne tatt ei helg, men så lenge det var fellesferie i tillegg så gikk jeg for første feriedagen min.

Norsk folkemuseum var mye større og mye mer omfattende enn det jeg trodde før jeg kom dit. Jeg kan ikke huske at jeg har vært der tidligere, ikke på skoletur engang. Jeg trodde vel egentlig at det bare var noen gamle hus ute, men at en kunne gå inn i over halvparten av de 160 husene som fantes der. Nei det visste jeg ikke. 

At det var flere store murbygninger med utallige montre visste jeg heller ikke. Her er sko og smykker fra 1600-tallet. Besøker du Norsk Folkemuseum på Bygdøy ved Oslo så er du Norge rundt fra 1600-tallet og frem til i dag. 

Det var mengder med komplette rom som du fikk et innblikk i hvordan de levde på den tiden. Jeg valgte å gå i de utstillingshusene først, for jeg regnet med at det kunne bli mange folk inne der litt lenger ut på dagen. Jeg var der så si når de åpnet, så jeg hadde nummer 39 på min billett.

En fikk innblikk i alle samfunnslag

Jeg er ikke spesielt interessert i gamledager, men jeg blir litt fasinert når ting er så forseggjort og gjennomført som det det var der.

Store verdier samlet under de takene der.

Det første huset jeg var inne i inneholdt ting fra 1600-1900 tallet.

Men når alt er dekket av glass og blir belyst utenfra, så blir det mye unødvendig skinn i bildene.

Hverdagsidyll

Olav den helliges saga

Til å begynne med leste jeg på alle informasjonstavlene ved de forskjellige tingene, men etter hvert gikk jeg over til bare å lese der jeg lurte på noe.

Neste hus var mer temastyrt

Alle vinduene hadde blendingsgardiner så ikke det som var utstilt skulle bli blast i sola. Dette gjorde også at det var svalt og godt inne. 

Har du ikke vært der er det absolutt verdt et besøk.

Industrialiseringen gjorde at folk ikke satte pris på unike håndtverk lenger.

Dette er jo mye finere ting enn de møblene en får kjøpt i dag.

Utviklingen fra håntverk gikk i arv til opphavsretten ble innført.

 Utviklingen av jaktredskaper

Smedens viktige rolle i samfunnet

Prestekjole med 3D jesus på korset

Kirkeutstillingen kunne en bare se fra oven

Den var kun åpen for gruppeomvisninger, og gruppeomvisninger gikk det sport i å unngå når jeg var der. Både amerikanere og barnehager.

Primstav

Jeg tenkte litt på alt det vi kaster i dag, som de hadde tatt vare på tidligere.

Det var grusveier og veiskilt alle steder, så om en var litt systematisk så fikk en med seg det meste. Jeg sjekket kartet innimellom slik at jeg skulle få med meg alt. Litt dumt å dra hjem og finne ut at en hadde gått glipp av en "landsdel"

Mye gammel reklame rundt omkring. Mye vi trekker på smilebåndet av i dag og som er helt utenkelig å reklamere for. "Prins, den eneste filtersigaretten med full tobakksmak" 

Ni vilt fremmede

 

Velkommen til Villa Ro. Et avsidesliggende spahotel med luksus, velvære og meditasjon. Ni fremmede booker seg inn på Villa Ro. Sett utenfra, fører de ni helt perfekte liv. Men hver og en av dem skjuler svært uperfekte hemmeligheter. Løftet er at 10 dager ved Villa Ro vil forandre livet ditt for alltid. Men noen løfter er -- akkurat som perfekte liv -- kun en løgn... Umulig å legge fra seg,

Nå ja umulig å legge fra seg var å dra den litt langt. Men første halvdelen av boka var veldig bra, så tok det liksom litt av i overkant usannsynlig. Tok seg litt opp igjen på slutten, men ingen stor høydare.

Siste dag som bondekone

 

Kamera har mer eller mindre ligget i bilen i lange tider, da er det så enkelt å hekte det på skuldra og knipse noen bilder om motivene skulle dukke opp.

Tilbringer en tid på jordet så dukker det ene portrettet opp etter det andre.

Klart det blir ikke bare portretter da, må jo få med noen helfigurer også.

Ikke sikkert du er like glad i sauer som meg, men da kan du glede deg til i morgen. Da starter nemlig innleggene fra ferien om. Du får et museumsbesøk, Jeg skal nemlig på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo. Der kan jeg ikke huske at jeg har vært. Har ikke du vært der heller så blir det kanskje noe å lære for deg også.

Det ser ikke direkte ut som de har lite mat på beitet, de er rimelig runde disse to søyene.

Jeg satte meg ned på beite og da begynner de ganske raskt å late som jeg ikke er der. Hun som både dytter og lugger for å få oppmerksomhet oppdaget ikke at jeg hadde kommet, så da fikk jeg jammen sitte i fred og ta bilder av sauer som ikke tråkket på tærne mine omtrent.

Det er nok ikke alle avløsere som sender både bilder og filmsnutter av dyra til bonden og bondekona når de er på tur tenker jeg. Men tror de setter pris på små rapporter hjemmefra når de er borte. Det hadde jeg satt pris på i det minste. Man lurer jo litt selv om man stoler på de som en har satt bort tilsynet til.

Det er stort sett mat livet til en sau består av. 

Nå går det raskt til sauen skal sankes på fjellet og kjøres på slakteriet. Tiden på store grønne jorder blir forbi og maten består av høy og kraftfor.

De går ikke og spiser for seg selv, de har lett for å gå minst to og to sammen, gjerne flere på rekke.

Selv om lammene har blitt ganske store så holder de seg ganske tett inntil moren sin. Om de ikke har helt oversikt så breker de til søya svarer. Da er det full fart tilbake til a'mor,

Mangler ikke mye nå, så er det snart full størrelse på dem.

Jeg får ikke fult så mye oppmerksomhet lenger som jeg gjorde de første dagene. Nyhetsinteressen har stilnet.

Høsten nærmer seg

 

En merker at høsten nærmer seg til tross for at det er varmt om dagen. Når kvelden nærmer seg så blir det kjøligere og en kan ikke sitte ute til langt på natt, uten å kle på seg litt. Jeg er på ferie til fjells når du leser dette, så der er det nok på med ullgenser regner jeg med, om jeg skal sitte ute på kvelden. Jeg har ferie fram til 25. august, men hytteturen varer nok ikke så lenge. Det er greit å titte innom hjemme og ta noen dagsturer derfra. Noe med å sove i sin egen seng liksom.

Noe med å nyte middagen ute på verandaen. Marinerte svinemedaljonger, hasselbäkk poteter, tzatziki, salat og tomat. Jeg regner med at det har blitt noen brukbare middager på hytteturen også, men kanskje de heller er kjøpt ferdige enn å blitt tilbredt på hytta. Jeg skal holde deg oppdatert når jeg kommer hjem.

Siste dagen på vei til jobb før ferien var det ganske tåkete, men sola prøvde iherdig å trenge gjennom for å lage en varm dag.

Når åkeren begynner å bli moden så samler duene seg. De sitter tett i tett på lystrådene og beskuer åker'n. Allerede 8. august ble det første jordet tresket litt lenger ut i bygda. Hjemme er det for tidlig ennå. Blir nok slutten av august regner jeg med. Men når noen først har startet opp treskeren, da er liksom høsten her.

 Når det er høst så blir det slutt på lange kvelder på verandaen. Da trekker en inn og setter på lyset og fyrer i ovnen isteden. Da er det liksom ikke noe fridager før det er jul. Det begynner å bli litt tiltak å ut etter jobb og middag. Det begynner å skumre tidligere og tidligere for hver ettermiddag, klokke flytting og så er det brått vinter og stup mørkt.

Desto viktigere er det å ha evnen til å nyte slike nydelige dager i sjiktet mellom sommer og høst. Høsten kommer raskt nok, og i år håper jeg på mange flere fjellturer før det blir snø i fjellet. Jeg vil på flere nye fjell jeg ikke har vært på tidligere. Jeg vil finne nye flotte turer jeg aldri har gått før.

Jeg har leika litt mer bondekone etter jobb da bonden og bondekona tok en liten utenlandstur. Bondekona hadde bommet litt på ferien min, men jeg endte opp med noen ettermiddagsstell før jeg dro på ferie. Jeg er bare glad for å bli spurt jeg. Det hender jeg stikker innom dyra om jeg ikke skal se etter dem og jeg. Jeg synes det er trivelig å ta bilder av dem, og om jeg sitter rolig en stund så bryr dem seg ikke om meg, men fortsetter å spise og tusle litt rundt.

Noen av søyene var litt nære riksveien på Hardangervidda, de ble korrigert, men endte opp på jordet hjemme igjen. De fikk eget beite litt lenger ut, så der passet det å stikke innom på vei hjem fra jobb. De skulle ikke ha noe mat, bare tilsyn. Så da er det det samme når på dagen jeg kikket til dem.

Her var det ingen kjærlig velkomst nei, her ble jeg fulgt med argusøyne og vurderinger fra topp til tå. Skjønner dem godt jeg, når de er vant til en folketom vidde så langt øyet kan se.

De var ikke så gode å finne, men sist det gikk sauer på dette beitet så pleide de å kose seg i skyggen under trærne når det var som varmest på dagtid.

Disse var ikke videre interessert i kos, så da holdt jeg meg unna. Jeg skulle jo innom det andre beitet på kvelden, der er de villige på kos. For ikke å snakke om når jeg kommer inn til værene for å sjekke tilstanden deres.

Nysgjerrig det er dem, så når jeg snudde meg for å gå tilbake til bilen da stilte dem opp.

Jeg stoppet for å ta noen bilder jeg da, da stoppet de også og kikket. De lurte sikkert på om jeg brått skulle trylle fram litt kraftfor tenker jeg.

Sauene som kommer fra fjellet har mer ull enn de som har gått på jordet i sommer.

De trengte nok litt ekstra varme.

Når jeg ser tilbake på bilder jeg har tatt i sommer så har jeg jammen meg koset meg masse. Flotte turer og ikke minst mange flotte ettermiddager som ikke har vært planlagt på forhånd.

Jeg kjenner jeg virker ikke noe særlig de dagene som har vært nærmere 30+ her, da er det nesten så en lengter til kvelden så det blir litt kjøligere. Det tror jeg sauen gjør også. Det er ikke mye de flytter på seg på dagtid.