Min dag i dag

 

Årets første ett foto i timen, og det ble en kald fornøyelse. Hr Yr bommet ikke med gradene for å si det sånn. 

Vekkeklokka ringer og det er bare å smyge seg bort til vinduet og lukke det. Komme seg ut i stua for å slippe ut hundene mens jeg er på badet for å kle på meg. Spise litt frokost og smøre niste, før jeg dro på jobb. Jeg var glad for at jeg har vebbasto i bilen, så den er forholdsvis varm å sette seg inn i.

Vel framme på jobben var det bare å tømme oppvaskmaskinen, ta fram brød fra fryseren så de får til lunsjen. Starte opp datamaskinen for å ta fatt på månedsavslutningen. I dag skulle regnskapet stenges, og vi kan starte på årsoppgjøret på mandag morgen.

Det gjør ikke så mye å måtte sitte inne å jobbe når det er så kaldt ute. 

Endelig blei det lunsj og en kunne ta seg en velfortjent pause i skjerm jobbingen. Te med eple og kanel, skogsbæryoughurt og to brødskiver med haugpølse. Da er en klar for en liten innsats til før en kan ta helga.

Det er ikke så mye å ta bilde av gjennom en arbeidsdag i januar. Da er det mye pc jobbing hele dagen og ikke en like variert dag som jeg har innimellom.

Jeg kunne avslutte normal tid for en fredag og ta helga med god samvittighet. Jeg gleder meg til å komme hjem til vedovnen og kunne lage meg litt middag. Litt synd at hele helga blir ødelagt av kuldegrader, men noe skitur i -30 det frister ikke.

Mens jeg bar inn ved fra skjulet var det bare å nyte blåtimen. Det har allerede blitt litt lysere siden solsnu, så snart er det ikke mørkt før jeg har gått tur med hundene etter jobb. Nå som det har vært så kaldt har det ikke blitt særlig til turgåing. De er med på turer ut med søpla, bæring av ved og annet forefallende ute. Så er de kjappe med å være med meg inn igjen. De er inne når jeg er på jobb, det har ingen hensikt i at de skal være ute i hundegården selv med varme i hundehuset.

Det ble en enkel gryterett med bagetter ved siden av til middag. Jeg prøvde ei ny pakke, og den var veldig god synes jeg. Jeg kuttet opp to kyllingfileer og litt frisk spinat for å få litt smak. Et hvitløksfed setter også en liten tutch på smaken.

Før jeg kunne sette meg ned for å spise middag, var jeg nede og la i ovnen igjen. Når man legger i ved, så blir man gjerne stående litt for å varme seg litt ekstra. På nettet kan man lese at det er mange som har strømbrudd nå, så jeg er glad jeg har alternativ varmekilde om strømmen skulle bli borte her også.

En liten titt inn i fremtiden med tarotkort. Det er overraskende hvor mye som stemmer over tid, men som alt annet så er det jo ikke 100% sikkert.

Når jeg har laget ferdig innlegget så blir det tv titting resten av kvelden, kanskje en tur i badekaret før jeg finner senga. Nyt helga og ta deg en tur inn på EFIT for å se hva andre har holdt på med i dag.

"Ett foto i timmen handlar om att, precis som det står att man ska ta ett foto varje timme en dag. Detta gör vi en eller två dagar i månaden på fastställda dagar. Är det inte så att det ändå passar så går det ju ändå att göra en egen dag och sen posta i senaste ”EFIT-dagen” här på sidan. Du fotar och lägger sedan ut dessa på din sida och skriver sedan in din adress på det inlägg som ska finnas här för just den dagen eller omkring. Då kan vi alla kika in på din sida och ta del av din dag."

Pusekatter holder fortet

Romjula var kald, men når gradestokken kryper opp på -8 er det reint mildt. Oliver sniker seg med når jeg er ute for å hente ved. Greit å bære inn noe, så man slipper å bære ved flere ganger om dagen.

Kattene synes det er greit å følge i sporene etter hundene, det er mer enn dyp nok snø der.

Oliver er den første til å stille opp når han skjønner at det er siste fanget som skal bæres inn. Da vil han være med inn i varmen igjen.

Bella og Hailey er ikke så veldig hippene på å være ute veldig lenge de heller. De er ikke vonde og be om jeg spør om de skal være med inn igjen eller være ute. Om de ikke blir med meg inn, så står de på verandaen for å komme seg inn innen jeg får kledd av meg og gått opp.

 Pusekatter kjeder seg litt inne når det er kaldt og mye snø ute. De er ikke særlig begeistret for utetid. Så når juleduken som jeg hadde under juletreet  ikke var ryddet bort ennå... ja da må den jo brukes til noe. 

Lurven er litt skeptisk til dette teppet som stadig rører  på seg.

Oliver liker å erte Lurven, så han tittet fram innimellom for å sjekke om Lurven stadig fulgte med på hva han gjorde.

Så ble han liggende helt rolig og bare følge med rundt seg med blikket.

Men det ble nok litt kjedelig i lengden.

Disse to har mer tålmodighet og utholdenhet på venting enn jeg noen gang har hatt.

Lurven klarte ikke å motstå fristelsen med å sjekke ut hva Oliver egentlig holdt på med under vogga.

Så når Oliver endelig gikk, da var han ikke sein med å sjekke hva som var under nisseduken.

Lettere oppgitt, for han fant ingenting der ved første øyekast.

Etter hvert kom han fram med en hårstikk og to hybelkaniner.

Ingen vet hva dagen bringer

 

Noen dager blir ikke som vi hadde tenkt eller trodd. Nei ingen vet hva dagen bringer sier man. Men har du lagt merke til når vi oftest sier det? Det er når noe trist og uventet skjer. Kanskje spesielt dødsfall. I fjor var det mange som døde i løpet av året.   Det føles mange ut når media slår opp stort om kjendiser i både utland og innland har gått bort. Prosentvis er de kanskje ikke så mange, men det går vel ikke en uke forbi uten at det er en som er mer eller mindre kjent som har gått bort.

Hadde det ikke vært bedre om man brukte dette uttrykket i positiv forstand? Om man kunne få en dag som var full av positive overraskelser og ikke bare noe som er vondt og vanskelig? Det gjelder å ikke vente med å gjøre det man har tenkt. Én dag er det for sent. Man vet aldri hva dagen kan bringe av gode eller triste hendelser. Den kan starte fint, men ikke før man tar kveld vet man hvordan den faktisk ble.

Jeg vet, eller aller mest sannsynlig vet jeg hva dagen min bringer i hovedtrekk. Jeg er særdeles lite begeistret for overraskelser, hverken den ene eller den andre veien. Jeg kan være impulsiv og ta ting som det kommer, men overraskelser har jeg lite til overs for. De dagene som blir helt annerledes enn jeg forventet fra jeg står opp til jeg legger meg tror jeg ikke jeg har vært borti.

Jeg har inntrykk av at man ofte utsetter ting, fordi det ikke passer å gjøre det akkurat når man tenker på det, og så flyr tiden. Plutselig har det gått mange uker uten at noe av det man tenkte å gjøre har blitt gjort. Du tenker at du skal gjøre det snart, til helga kanskje. Det du ikke tenker på er at én dag kan det være for sent. Noen ganger er det faktisk ikke tanken som teller. Man må sette ut i live det man ønsker å gjøre, ellers har den gode tanken ingen verdi.

Det samme gjelder når vi møter noen. Hvor flinke er vi til å stoppe og slå av et par ord med bekjente. Hilse når en møter folk. Møter man folk på tur så hilser man om man kjenner dem eller ei. Det er liksom slikt man gjør i skauen eller på fjellet. Slikt man ikke gjør i byen. Nei der hilser man knapt på de man vet hvem er. Noen gjør seg til og med det bryderiet med å krysse gata, eller stupe i bunnen av ei tilbudskorg for å slippe å hilse. De signaliserer tydelig at de ikke vil ha noen samtale.

En dag kan det være for seint, da er det heller det du ikke gjorde som plager deg, enn det du gjorde. Folk angrer mest på ting de ikke gjorde i livet, ting de ikke sa. Om man har gjort noe dumt så blekner det over tid, det blir ikke fult så flaut etter en stund, folk glemmer og ting glir over. 

Hva vil du bli husket for når den tid kommer? Tror du venner og bekjente vil huske deg for det du helst vil bli husket for, eller vil du stå igjen som et minne som ikke er så godt minne som du skulle ønske?  Du kan styre mye selv, alt blir ikke som du har tenkt kanskje, men i det store og hele så blir livet ditt i hovedtrekk slik du har villet leve det. Du kan ikke skylde på alle andre at du har fått et helt annet liv enn du har villet. Vi har alle vårt eget ansvar for hvor vi har fokuset i livet. 

Nå er det nytt år og vi har et gammelt å se tilbake på. La 2024 bli et år der du har fokus på hvordan du vil at ditt liv skal være, la 2024 bli et år hvor du gjør noe ut av livet ditt, lag deg minner som er gode, ikke bare for deg, men for andre også.

Blås i hva andre tror og mener om deg. Lev ditt liv som du vil, ikke lev som du tror at andre vil at du skal leve. Jeg vet hva jeg vil bruke de neste månedene på, jeg vet hvor jeg vil legge ned min energi, jeg vet hva jeg ikke vil, ikke minst. Jeg vet hvor jeg vil ha mitt fokus og hva jeg vil bruke min tid på.

Finn deg ditt eget glødene mål i det fjerne som du jobber mot. 

Jeg skal sette opp min liste som jeg skal ha krysset av før neste nyttårsaften. Hvor mange punkter har lista di?

Ta en kort statusoppdatering på livet ditt hver gang det er fullmåne. Er du der du vil i livet ditt? Har du oppnådd det du vil? Hva er neste mål før neste fullmåne? Kom du ikke helt i havn så du fortsatt har samme målet som du hadde til denne fullmånen?

Det er aldri for seint å gjøre noe...

Romjula så langt

 Ja da, jeg holder fortsatt på med romjulsdagene. Patran dro en tur igjen på 3. dag, men kommer tilbake før nyttår. Ulempene har liksom stått i kø denne romjula. Etter skituren på Vikerfjell første dag jul da nøkkelen min ikke virket. 

Onsdag kveld når jeg skulle legge i ovnen så falt røykhvelven ned og det var ikke så mye vits å fyre mer med ved den kvelden. Når den er borte så varmer ovnen som en peis, ganske dårlig da all varmen bare forsvinner opp pipa med en gang. Så torsdag morgen kunne jeg ikke tenne opp i ovnen når jeg sto opp. Den måtte repareres og toppen på ovnen limes igjen. Limet trengte et par timer tørking og herding før det skulle fyres opp.

Da var det jo greit at gradestokken hadde krabbet en god del oppover skalaen fra -20 og rundt der. I løpet av natta hadde det kommet en snøtt 20 cm snø, så jeg fant ut at jeg skulle gå rundt hengebrua. Der var kanskje mesteparten av turen ferdig brøyta.

Det er skikkelig vinter her nå og jeg håper de kjører opp skiløypa rundt Igletjern snart. Jeg har ikke tenkt meg til Vikerfjell eller Norefjell for å få gått på ski i vinter. Jeg liker å gå på ski i mitt tempo og en runde som er passelig lang.

Elva har nesten snødd igjen og Hr Yr hadde bestemt at temperaturen skal holde seg forholdsvis levelig resten av året. Da var jo mulighetene for skitur tilstede.

Onsdag morgen hadde kattene eller hundehaler eller hva det nå var, høstet halve juletreet iløpet av natta. Treet var litt på halv tolv, og i løpet av ettermiddagen så veltet det. Jeg gjorde kort prosess og høstet resten av pynten. Besøket hadde dratt og jula er halvveis allerede. Fordelen er jo at det ikke har startet å røsse barnåler ennå.

Det var flere som holdt på med brøyting når jeg gikk forbi. Det er jo hyggelig når noen hopper ut av traktoren når jeg passerer og takker for at jeg brøyter hengebrua når det har snødd. Jeg skal bare ha æren for en gang sa jeg. Det var da det var så våt snø, når det har snødd etterpå er det ikke jeg som har måket brua. Men jeg fortalte at jeg hadde tenkt å måke den når jeg gikk over.

Jeg så raskt når jeg kom dit, at der hadde det ikke gått en levende sjel tidligere på dagen. Da var det bare å gå over på andre siden og finne fram skyffelen som henger der.

Det er ikke gjort i en fei når det har kommet så mye snø, men jeg så på Facebook når jeg kom hjem at en hadde lagt ut at det var dugnad for å måke brua den ettermiddagen. Det var lagt ut omtrent samtidig med at jeg måket brua. Så da var det bare å informere dem om at brua var måket allerede.

Bella er omtrent like tålmodig som meg, så det var litt låting før jeg var ferdig med hele brua.

Godt jobba Lillian, klapp på skuldra til deg!

Skyffelen på plass på brukaret og jeg kunne gå hjem med god samvittighet.

Halve romjula gått og jeg krysset fingrene for at Murphy holdt seg unna resten av året.

Mormor sier unnskyld

 

En normal roman om annerledes mennesker. Eller omvendt. Elsa er sju år og annerledes. Mormor er syttisju år og gal. Hun kjører bil uten sertifikat, og står på balkongen og skyter på ubudne gjester med paintballgevær. Men hun er også Elsas beste, og eneste, venn. Når mormor blir syk og dør, etterlater hun en bunke brev til Elsa, der hun ber naboene om unnskyldning for alt det gale hun har gjort.

Helt klart en annerledes bok, men også en bok som en blir litt tankefull av å lese. Det er en moral i boka, at man skal ha hverandres rygg selv om en kanskje ikke oppfører seg som man fortjener det hele tiden. Det er en tung bør på skuldrene til ei lita jente, som har en tung bør fra før. Absolutt verdt å lese.

Velg dine kamper

«Velg dine kamper med omhu» er et velkjent uttrykk som brukes i mange sammenhenger. I alt fra barneoppdragelse til arbeidsmiljø, i parforhold og politikk er dette kjent som et smart trekk som sikrer krefter til det som virkelig er viktig. For hva er egentlig verdt å kjempe for? Å ta stilling for noe innebærer ofte ubehageligheter og uenigheter, og mens vi tenker og vurderer, kan det snike seg inn en følelse av at det er herlig . Men kunsten til en god kriger er å vite når du skal kjempe og når du skal akseptere og reflektere, eller hvile og lade opp. Men den kloke krigeren vil velge hvilke kamper som er verdt å kjempe og hvilke det er best å trekke seg tilbake fra.

Tidligere kjempet jeg alle kamper. De trengte ikke engang være mine kamper. Man blir veldig sliten av å gjøre det. Man får lite igjen for å gjøre det. Når en sitter igjen med følelsen av at en stiller opp for andre mye mer enn andre stiller opp for seg. Da er det på tide å ta et overblikk over de kampene man kjemper. Jeg kan bakke opp andres kamper, men jeg kjemper ikke andres kamper lenger.

Jeg kjemper veldig få av mine egne kamper lenger også. Er all energien verdt det, en kamp er ikke noe som man kimser av, som er over iløpet av et øyeblikk. Nei hvorfor skal jeg... Ting er kanskje ikke så vesentlige lenger? Når hverdagen kjennes som en stor lang Murphys lov, da er det vanskelig å ta tak i de kampene en burde ta.