Til lading

Etter ei uke på østlandet må jeg si jeg er rimelig godt fornøyd med mitt nye hjem. Jeg kunne fort ha havnet et mye verre sted enn det her. Her deler jeg hus med to andre som jeg kan plage litt. Bella blir med meg på leiken. Hailey har jeg lært at jeg må smyge meg bort til så får jeg sove inntil henne. 

Jeg har vært med på jobb hele uka. Der har jeg fått hilse på alle de andre kontorhundene også. Ja bortsett fra lagottoen, hun kommer på mandag. I går var Pelle med på jobb igjen. Han er visst bare med på fredager. Pelle er en måned eldre enn meg, og han prøvde å sjekke meg opp.

Han var snill og grei med meg han altså, vi kan nok bli skikkelig gode kammerater etterhvert vi.

Pelle er lettlurt, jeg smetter bare under magen hans og vipps så tror han at jeg er borte.

Neste gang må vi finne et sted vi kan være løse. Vi er ikke helt stabile på innkalling noen av oss, i alle fall ikke i sammen.

Pelle som er stor gutt går på sånt kurs han, sammen med mange andre sånne som oss. Jeg har ikke kommet meg på sånt kurs ennå. Jeg må bli litt eldre først visstnok.

Det regnet og snøen var veldig våt i tillegg i går, så vi så ut som to druknede valper etterhvert.

Litt regnvær stoppet ikke oss, men jeg fant fort ut at det ikke var så mange som var veldig glad i å kose med meg når jeg var våt. Jeg måtte vente til jeg tørket litt, fikk jeg høre. 

Innen vi var ferdige hadde Pelle mistet ei tann og jeg var full av blod. Da var det på tide å gi seg for dagen og sove litt mer kontortid. Tørke opp litt før vi skulle kjøre bil hjem. På kvelden kom "alle unga" hjem på middag, Sofie og naboene kom også. Da var det godt det ble kveld og jeg kunne snike meg med i senga til Patran igjen. Hun kan godt komme hjem hver helg hun altså.

I morgen har jeg hørt rykter om kloklipping og på mandag blir det bestilt time hos veterinær for  ny vaksine før påske. Ei ny uke på jobb blir det visst også. Jeg går til verandadøra så blir jeg sluppet ut for å tisse, så siste døgnet har det vært tørt etter med inne.

Fast onsdags program

 

 Når man har fått seg valp så må man justere litt på faste ting i hverdagen. Jeg er ikke sørlig fan av å måtte noe den dagen til det klokkeslettet. Jeg liker litt mer impulsivitet nå som jeg bare har meg å bry meg med. Men det blir henting av Sofie i barnehagen hver onsdag, nesten siden hun startet i barnehagen tror jeg. 

Varga måtte vente i buret i bilen mens vi var inne hos kuene. Hun har blitt veldig flink til å roe seg i bur. Vi har endel tisseturer ut iløpet av en arbeidsdag, men vi får da jobbet litt også. 

Hun storkoser seg i fjøset. Da er det skravling og peking både for meg og kuene. Kalvene liker Sofie, det er nesten så de hører etter hva hun har å fortelle.

Samspillet mellom unger og dyr er helt unikt. Livslangt vennskap, bare synd de har litt forskjellig lengde på livsløpet sitt.

Disse to hadde mye å snakke om på onsdag.

Det ble mye kos også. Hun er så flink når hun er i nærheten av dyr. Sånn er hun når hun er inærheten av Varga også. Hun er rolig og strekker hånda sakte fram. Venter på at dyrene skal ta neste steget.

Mamma'n står og følger med og håper på å få litt kos selv etterpå.

Vi kom når Øystein gjorde siste innsats, så vi ble tildelt oppgaven med å slukke og lukke før vi dro hjem. Så de oppgavene ble utført etter beste evne.

Vi var en liten tur bort til sauebingen også, men det er liksom kuer som er saken for Sofie.

De aller fleste hadde samlet seg rundt matfatet, som akkurat hadde blitt fylt opp.

Det har blitt våren på kuene, de har fått utvidet utebingen sin.

Sofie var ikke særlig enig i at vi måtte valse oss mot bilen. Denne onsdagen skulle hun ikke være med meg hjem for å spise middag, kose oss og ta et bad før jeg kjører henne hjem før leggetid. Jeg fant ut at Sofie kom til å bli litt mye aleine inne når jeg må ut med Varga så hun ikke tisser inne. Så jeg får drøye vanlig onsdagsrutine når Varga kan gå ut for å tisse på egenhånd.

Når Sofie er avlevert hos Kenneth, da var det på tide å få ut litt energi på Varga. Først en rolig arbeidsdag, så bilkjøring til barnehagen og fjøset. Venting i fjøset og kjøring til Kenneth før vi var hjemme igjen. Den valpen imponerer meg. Det er ikke mye hun låter, men litt er det jo. Stort sett når hun er litt lei på jobb. Men gir hun seg ikke i buret på jobb, så må hun stort sett på do når vi kommer ut.

Pappa holder på med ved, så sagflishaugen var veldig spennende.

Vi holder på en times tid ute på gårdsplassen, litt nedover mot postkassa og bortover jordet, før vi går inn igjen for å fikse middag. Det er så godt når det bar blitt litt lyst på ettermiddagen igjen. Da rekker man utrolig mye etter jobb også.

Den største ulempen når man har flere hunder er at man må ta de med litt hver for seg. Særlig viktig med valper for å gjøre de selvstendige og ikke avhengig av flokken. Når jeg har valp så tar jeg med valpen aleine flere ganger i uka, Varga har et veldig sterkt hode. Veldig søkende mot alle situasjoner og fremmede folk. Setter de seg ned på golvet til henne så velter hun seg overende og stuper formelig kråke . Kos blir det over hele kroppen og hun er ikke skeptisk til å blottlegge magen fra første stund.

Oliver er aldri mer enn to meter unna når vi er på tur. Noe mer nysgjerrig katt enn han veit jeg ikke om.

Jeg er veldig fornøyd med flokken min, og tror Varga blir et veldig godt bidrag til den. Når man har valp pleier jeg å ha den med på alt som jeg kan tenke meg at den skal være med på når den blir voksen. Alt er så mye enklere å trene med valp enn å skulle få en voksen hund til å gjøre om det er helt ukjent for den. Er hunden vant til at det stadig er ukjente ting den må, så er det aldri noe problem. Er hunden født med et sterkt hode er mye av jobben gjort, men da trenger også hunden andre utfordringer enn om du skal lage en sterk hund.

Helt utrolig nesearbeid på Varga, så jeg må utvilsomt utnytte og bygge videre på snuseevnen hennes. Jeg har en mistanke om at snusingen kan få henne opp i noen utfordringer og overraskelser også.

Jeg er glad jeg har hatt hunder siden 1988 så jeg har lang erfaring av forskjellige raser. Jeg har en ganske stor verktøykasse å plukke verktøy fra. Så jeg tror ikke Varga blir noen utfordring som hun kanskje kunne blitt om jeg aldri hadde hatt hund tidligere. 

God hælj alle sammen!

EFIT-februar avslutning

Jeg hørte det drøpp fra taket allerede før jeg sto opp. Jeg sover med vinduet åpent, så da har en en viss formening om hvordan været er før en lukker opp øya. Det ble en våt fornøyelse på luftetur med Varga i dag tidlig

Ingen grunn til å ha stort bur til henne på jobb ser jeg, men hun vokser jo så fort. Jeg synes hun har vokst mye allerede, siden jeg hentet henne på lørdag. I morgen har hun vært her ei uke og hun har blitt riktig så husvarm allerede, 

Første tissepausa på jobb var slett ikke noen fornøyelse det heller. Det blås og regnet, surt og kaldt. Varga var ikke så veldig hippen på å være lenge ute hun heller.

Jeg og Varga fikset varmlunsj til de andre på jobben.

De som jobber i produksjonen spiser halv elleve og resten spiser stort sett klokka elleve. Varga hadde vært forholdsvis mye våken tidlig på dagen, så når jeg skulle gå til kjøkkenet for å spise sov hun tungt. På mandag spiste jeg på kontoret, tirsdag og onsdag fikk hun være med ut på kjøkkenet. I dag sov hun godt den halvtimen jeg spiste. 

Jeg fikk liltt slakk på jobben noen dager, men nå kan jeg jobbe som om jeg ikke hadde med meg valp. Virkelig imponert over hvor raskt Varga tar ting. Hun er helt rå!

Når man har Ett foto i timmen så er vel det største problemet å huske klokka, så en faktisk knipser et foto i timen. Når man har kontorjobb så skulle det ikke være så vanskelig å holde et halvt øye med klokka. Men det er alltid brått gått mer tid enn man tror.

Jeg jobber 7-15 så når det var på tide å dra fra jobb, sov hun jammen godt fremdeles.

Ingrid var overbevis om at det var foreldremøte i barnehagen i dag, så jeg plukket opp Sofie i dag også. Jeg kunne ikke si jeg husket at jeg skulle være barnepike i kveld, men å snu seg rundt i lufta for å få ting fikset, ja det er ikke noe problem. 

Alle unga kommer hjem i morgen, så vi dro innom Kiwi for å handle inn til middager i helga. Sofie turnerte i handlevogna og endte opp andre veien enn det er beregnet at de skal sitte.

En litt i overkant ivrig Varga, mange poser med varer, litt sliten Due, da er man løsningsorientert. Det ble bolle med rosiner på benken mens jeg ryddet bort varene. Mine unger har aldri fått lov å sitte på benken, hverken når de var små eller store. Siden jeg ikke visste at jeg skulle ha henne med meg hjem før ved lunsjtider på jobb. Så var ikke kjøkkenbordet mitt så barnevennlig å sitte ved. 

Når det nærmet seg badetid for Sofie var de blitt veldig gode venner.

Det skulle ikke mye til før de var bestevenner.

Sidan som alltså går ut på att man dokumenterar sin dag med ett foto i timmen. Den har funnits på nätet sedan mars 2004 och du kan läsa mera om det hela på sidan Info du hittar i menyn här intill. Här hittar du kommande dagar också.

Åndelig bidrag til Skuddårsdag

Nytt år og denne gang får vi en dag ekstra som vi kan nyte og forme som vi vil. Ved å inkludere skuddårsdag, holder kalenderen vår tritt med jordens rotasjon. Skuddår er år som inneholder 366 døgn. Et normalår har 365 døgn. Jorden bruker i gjennomsnitt 365,24220 døgn på én runde rundt Solen. Dette kalles et solår eller et tropisk år. Et kalenderår må av praktiske grunner ha et helt antall dager. For at solåret skal passe med kalenderåret, gir man normalåret 365 dager, men skyter inn en ekstra dag, skuddag, hvert fjerde år (unntatt i sekularår som ikke er delelige med 400). Gjennomsnittslengden av solår og kalenderår blir da meget nær den samme.

I århundrer har det vært tradisjon hos irene og britene at kvinner kan gå ned på sine knær og fri til sine menn 29. februar. Dette skal kunne spores tilbake til en avtale som ble inngått mellom helgenene Sankt Bridget og Sankt Patrick i Irland på 400-tallet. Flere historikere mener imidlertid at det var skottene som i 1288 la grunnlaget for at kvinner på denne ene dagen hvert fjerde år kunne fri til sitt hjertes utkårede. 

Og det skulle få følger for mannen dersom svaret ble nei.

Ifølge den egyptiske solar kalender, introduserte Yuliem Tsezarem i år er ikke nøyaktig 365 dager, og 365,25, som er, pluss en fjerdedel av dagen. Overflødig kvartal dager i dette tilfellet er 5 timer 48 minutter og 45 sekunder, og er avrundet til 6 timer som utgjør en fjerdedel av dagen. Men å legge en så liten enhet av tid hver gang et år er upraktisk.

For fire år, en fjerdedel av dagen blir lengre i hele dag, som legges til året. Dermed i februar, som har færre dager enn normalt måneder, legger det en ekstra dag - og bare i et skuddår er 29. februar. Kalenderår, ble det besluttet å justere i henhold til astronomiske - dette ble gjort for å sikre at årstidene alltid kommer på samme dag. Ellers grensen ville ha skiftet over tid.

Julius Cæsar i det gamle Romerriket, keiser i Roma, laget den julianske kalenderen. Den bygget på den romerske forestilling om at året startet i mars. Også den gang så man betydningen av skuddår, men de valgte å legge sin skuddårsdag til slutten av året, og da ble det 24. februar. Dermed kunne det nye året, fra første mars, starte på bunn. Romernes kalender sluttet nemlig den 23. februar, slik at det var den 24. som ble deres skuddårsdag. Den julianske kalender viste seg over tid å ikke ivareta godt nok jordens gang rundt solen. Inn kommer da pave Gregorius.

I 1582 påbød han folkeslagene å innføre en ny kalender. Dette var imidlertid etter reformasjonen, og de protestantiske land vegret seg lenge før de fulgte hans råd. Selv om de katolske land gradvis gikk over til den nye tidsregning, var det ikke før fra første mars 1700 at de nordiske land fulgte etter. Som vi vet fra julefeiringen i den (østlige) ortodokse kirken, feirer de jul i januar fordi de følger den julianske kalender i sitt kirkeår.

Övervakar

 Turtelduene er blitt veldig tette til tross for få dager sammen. Nå er det min jobb å ta med Varga på mye aleine så hun blir stødig uten flokken sin. Hun er mentalt sterk allerede, så det er det bare å bygge videre på.

Er det noe som er 100% sant når man har valp, så er det at man bedriver overvåking på høyt nivå. Både CSI og FBI og kanskje KGB blir litt tå hæla. Alt dreier seg om at valpen IKKE skal. Så får man ta det valpen skal som bonus.

Bella virker som hun setter stor pris på Varga, hun holder liksom et halvt øye på henne hele tiden. Varga derimot har stjerner i øynene når Bella er i nærheten. Hun dilter etter og gjør som henne så sant hun klarer. Og hun prøver virkelig.

Spiser Bella snø, så spiser Varga snø.

Hun er mye kortere i beina, men holder brukbart følge når vi er en liten tur bortover jordet. Hun er redd for at hun skal gå glipp av noe.

Hailey er ikke sur bestemor lenger, hun har resignert på mye av det Varga prøver seg på.

Jentene mine samlet, nå må oppstillingen finpusses litt. Erfaringsmessig så går det seg fort til om man er litt tålmodig.

Jeg er veldig godt fornøyd med bildene til at dette var første forsøket på gruppebilde. 

Hjemme har hun fremdeles sele og langline. Det handler om at jeg må ha kontroll på henne. Når til og med Bella går oppå snøen så si hele tiden, da sier det seg selv at Varga spretter rundt som hun vil. Jeg testet og gikk rett til bunns. Siden innkalling, stå og bli ikke fungerer ennå. Da må man ha en mulighet for å korrigere adferd. 

Hun er ekstremt konsentrert om snusing, så det spørs om det blir litt sportrening på henne når det blir bart.

Hun er ekstremt på nesten hele tiden, så jeg må få henne til å skjønne at det finnes en av knapp også også. Erfaringsmessig så går det greit å lære valper av-knappen. Bur på jobb er en vinkling. Da må hun slappe av, det skjer veldig lite på jobb. 

Første målsetting jeg har med henne er å få hverdagsvalpen til å fungere. Jeg er ikke nasi på lydighet, men jeg vil ha en hund som fungerer i min hverdag med det jeg holder på med til vanlig.

Andre målsetting er utstillingstrening. Vi skal på valpeshow på Gjøvik første helga i mai. Sees vi?