Åndelig bidrag til Skuddårsdag

Nytt år og denne gang får vi en dag ekstra som vi kan nyte og forme som vi vil. Ved å inkludere skuddårsdag, holder kalenderen vår tritt med jordens rotasjon. Skuddår er år som inneholder 366 døgn. Et normalår har 365 døgn. Jorden bruker i gjennomsnitt 365,24220 døgn på én runde rundt Solen. Dette kalles et solår eller et tropisk år. Et kalenderår må av praktiske grunner ha et helt antall dager. For at solåret skal passe med kalenderåret, gir man normalåret 365 dager, men skyter inn en ekstra dag, skuddag, hvert fjerde år (unntatt i sekularår som ikke er delelige med 400). Gjennomsnittslengden av solår og kalenderår blir da meget nær den samme.

I århundrer har det vært tradisjon hos irene og britene at kvinner kan gå ned på sine knær og fri til sine menn 29. februar. Dette skal kunne spores tilbake til en avtale som ble inngått mellom helgenene Sankt Bridget og Sankt Patrick i Irland på 400-tallet. Flere historikere mener imidlertid at det var skottene som i 1288 la grunnlaget for at kvinner på denne ene dagen hvert fjerde år kunne fri til sitt hjertes utkårede. 

Og det skulle få følger for mannen dersom svaret ble nei.

Ifølge den egyptiske solar kalender, introduserte Yuliem Tsezarem i år er ikke nøyaktig 365 dager, og 365,25, som er, pluss en fjerdedel av dagen. Overflødig kvartal dager i dette tilfellet er 5 timer 48 minutter og 45 sekunder, og er avrundet til 6 timer som utgjør en fjerdedel av dagen. Men å legge en så liten enhet av tid hver gang et år er upraktisk.

For fire år, en fjerdedel av dagen blir lengre i hele dag, som legges til året. Dermed i februar, som har færre dager enn normalt måneder, legger det en ekstra dag - og bare i et skuddår er 29. februar. Kalenderår, ble det besluttet å justere i henhold til astronomiske - dette ble gjort for å sikre at årstidene alltid kommer på samme dag. Ellers grensen ville ha skiftet over tid.

Julius Cæsar i det gamle Romerriket, keiser i Roma, laget den julianske kalenderen. Den bygget på den romerske forestilling om at året startet i mars. Også den gang så man betydningen av skuddår, men de valgte å legge sin skuddårsdag til slutten av året, og da ble det 24. februar. Dermed kunne det nye året, fra første mars, starte på bunn. Romernes kalender sluttet nemlig den 23. februar, slik at det var den 24. som ble deres skuddårsdag. Den julianske kalender viste seg over tid å ikke ivareta godt nok jordens gang rundt solen. Inn kommer da pave Gregorius.

I 1582 påbød han folkeslagene å innføre en ny kalender. Dette var imidlertid etter reformasjonen, og de protestantiske land vegret seg lenge før de fulgte hans råd. Selv om de katolske land gradvis gikk over til den nye tidsregning, var det ikke før fra første mars 1700 at de nordiske land fulgte etter. Som vi vet fra julefeiringen i den (østlige) ortodokse kirken, feirer de jul i januar fordi de følger den julianske kalender i sitt kirkeår.