Kveldstur på Sokna

 

På tirsdag fikk jeg være med på tur helt aleine. Vi skulle gå tur på Sokna sammen med Virre. Virre er en som vi visstnok pleier å gå tur med. Ja for nå er jeg så gammel at jeg kan være med på sånn vanlig runde de pleier å gå. Siden jeg trenger tid aleine så måtte Hailey og Bella være hjemme.

Virre var veldig kjekk altså, ikke var han sur om jeg sjekket han ut skikkelig heller. I løpet av runden fikk jeg hilse på en jemthund også. Så ble jeg koset med av flere, så jeg følte meg skikkelig som ei stjerne.

Etter påske har jeg stått i hundegården sammen med de andre på dagtid. Jeg skal få være med på jobb sånn innimellom, bare for å fortsette å være vant til det. Men når vi blir sluppet ut igjen på ettermiddagen, da er det full fart på gårdsplassen.

Det er fremdeles snø langs veien på Sokna, men den er slett ikke særlig hvit og rein lenger. 

Virre la i vei, for han hadde gått der veldig mange ganger, men det er alltid noe å sjekke ut når man er på tur i sentrale strøk.

Det var forholdsvis tørt på veien, så jeg ble ikke særlig gjørmete på runden. 

 Wenche Lill var også optimist og hadde lyst antrekk på runden.

Vi gikk gjennom byggefeltet på veien tilbake til bilen.

Jeg utnyttet virkelig siste rest av forholdsvis rein snø i lysløypa.

Jeg gjorde meg litt kostbar før jeg kom meg tilbake på veien.

Jeg stortrives på sånne sosialilseringsturer, det er så mye nytt å snuse på og sjekke ut. Er jeg heldig så er det både en og to hunder å hilse på, noen ganger er det noen tobeinte som koser med meg også. Det er bare å glede seg når jeg skjønner at det er tur vi skal ut på.

Den hemmelige historien

 

Verdenssuksessen som er solgt i over 5 millioner eksemplarer.

En eksentrisk lærer underviser en gruppe håndplukkede studenter i klassisk gresk ved et college i Vermont, USA. Richard Papen søker om plass i gruppen, og får omsider positiv respons. Gruppen har nesten ikke kontakt med resten av fakultetet. Som medlem av den lille kretsen oppdager Richard hemmeligheten deres. De har begått et drap fordi de ble iakttatt under en seanse i skogen. Men beæret som han er over å få være med, reagerer ikke Richard. Heller ikke da et nytt drap planlegges.

Boka på 600 sider hadde en skikkelig tung start. Omtrent halvveis så tok den seg betraktelig opp. Det var mye detaljutdypinger på alt som skjedde, mye studentmiljø med drikking, røyking og noe narkotika. Boka oppsummerte alt til slutt hva som skjedde med hver enkelt person som voksne. om du er glad i detaljer så er det boka for deg.

Sosialiseringstur

 

Sånn påskeferie er ganske kjekt dere. Da slipper jeg å være med på jobb, jeg kan løpe rundt i søla og nyte livet. Det har vært dårlig med sol, men jeg har fått turer hver dag. Jeg må visst trene på å gå i bånd sammen med de andre. Det har blitt sånn trening hver dag i påsken, så nå måtte vi visst snart planlegge en tur med bare meg igjen. Men det fikk vente til påsken hadde passert. 

Det jobbes med å finne et bånd som er passe langt til meg når vi går sånn fellestur. Tenk av det utvalget som henger i gangen her, så er det ikke ett som egentlig er helt ypperlig. Det er litt vondt for meg å skjønne, men båndet på søndag var alt for langt visstnok. Om jeg har for langt bånd så bare kvemer jeg dit jeg ikke skal, er det for kort så drar jeg for å komme på høyde med de andre. 

Smeltevann og regnvann har gjort elva rimelig stor allerede. 

Jeg er veldig dyktig på å sjekke grøftekanter, men jeg får ikke så mye ros da. Nei jeg får bare beskjed om å ikke plukke med meg absolutt alt jeg finner.

Tenk om det er en skatt da? Men det er visstnok noe som heter søppel, som egentlig ikke burde ligge der i det heletatt. Så om det egentlig ikke skulle vært der og jeg tar det med meg... så er det feil det også???

Vi møtte toget til Bergen i dag også. Det er stort sett ett tog eller to når vi har vært ute på tur. Vi gikk før påsketrafikken ble for ille. Ikke det at den ble ille iløpet av dagen heller. Nesten ikke vanlig helgetrafikk engang.

På søndag slapp jeg å bli overfalt av en løs lapphund. Det ble jeg tidligere i påsken. De andre har vært på tur med han tidligere, men de var ikke særlig begeistret for sånn voldsom aktivitet de heller. Det er derfor de ikke går tur med han lenger. Sist vi gikk der så gikk vi tilbake samme veien, for å se om han kanskje var borte. Men da ble jeg jammen overfalt igjen. 

Hailey tok litt SPA behandling i veigrøfta. Vann er vann sa hun, bare det er flytende.

Jeg skjønte ikke helt vitsen med å legge seg der da.

Ja vi er jo tross alt ute på tur da. Og siden vi ikke går tur med energisluk og irritasjonsmomenter lenger, så var det best å få henne opp på beina igjen.

Litt lenger uti veien så møtte vi på en veldig hyggelig rotwailer hanne. Vi koset oss lenge, Bella engasjerte seg også og da var det bare å skygge banen. Det var flott sosialisering fikk jeg høre. Ja at jeg fikk et hyggelig møte med en som kunne oppføre seg og ikke en villbass av en lapphund. Jeg klatret oppover han og beit han i øret, men jeg fikk ikke kjeft engang.

Jeg har gått runden om hengebrua noen ganger nå, så jeg henger veldig greit med der. Da sover vi godt når vi kommer hjem igjen, alle sammen. Vi må trene sånn langsomt når jeg er liten. For til høsten skal vi på skikkelig tur på fjellet. Kanskje med telt og greier. Vi skal teste en tur i nærheten med hengekøye først. I forfjor hadde de vært på Hølkollen ei natt. Men det er ikke sikkert det blir overnatting der på meg. Kanskje bare en kveldstur for å se på solnedgangen. Er litt dumt med overnatting når det ikke er vann i nærheten i det hele tatt. Da blir sekken så tung. Jeg er jo litt liten til å bære kløv i høst. Jeg må bare teste ut tom kløv jeg.

Denne runden er fin sosialiseringsrunde for meg ser dem. Her er det stort potensiale for å møte på andre hunder og eierne deres. Da blir det både i pose og sekk på meg.

Det er sjelden de samme er ute på tur, men noen møter vi hver gang.

Vi må forsere en gårdsplass, men der var det ingen ute i dag. Spørs om de var på påsketur alle sammen.

Vi fant mer vann vi, men jeg har ikke helt skjønt hvorfor det må bades hver eneste gang. Jeg kommer til å skjønne det etterhvert sier dem.

Jeg burde avkjøle meg litt jeg også mente Bella.

Siden toget passerte lenger opp i veien, slapp vi å lure på om det kom når vi skulle gjennom undergangen.

Det var gloppe i påsketrafikken så vi slapp å vente på å komme oss over riksveien igjen.

Det er spennende å gå over vann, da må jeg passe på å titte ned på det,

All isen er smeltet og elva er brun etter alt regnet.

Det er litt rart å gå på noe som vugger under beina mine, men jeg var ikke engstelig første gangen heller jeg.

Det er visst noen som gleder seg til det tørker opp langs veien... skjønner ikke hva de snakker om jeg.

Hesten var ute i dag også. Det var litt spennende altså.

Onkel Ola som han heter var like nysgjerrig på meg.

Når vi har kommet så langt, så er det så si tørr vei helt hjem. Da er det bare søle fra postkassa og opp bakken.

Vi møtte på nabo'n som skulle gå ut til Veme, men vi hadde allerede vært på langtur så vi fortsatte hjemover. Hadde jeg vært voksen så hadde vi blitt med på den turen også, men det var jeg litt liten til.

Vi går over en bekk også, men den er det skikkelig bru over som ikke leer seg i det heletatt.

På jordet hjemme har det blitt bekk også,

Nesten hjemme får vi komme løs fra bånda våre og vi kan leike.

Når vi kom hjem satte vi oss i sola på verandaen og ventet på at klesvasken skulle tørke på snora

2. påskedag

 Jeg ligger stort sett noen dager i forkant, så når jeg skriver dette så er det slett ikke 2. påskedag. Det er påske, men dagene er jeg ikke så opptatt av. Det er søndag og sola fant endelig ut at den skulle titte fram fra både skyer og tåke som har preget påsken i år. Noe annet som har preget påsken i år er fravær av klokke. Jeg hadde klart målene som var satt på Garmin, og siden klokka skulle stillets en time fram i påsken så prøvde jeg en klokkeløs variant i år. Innbilte meg at det var enklere å hente inn timen om man ikke visste om den før etter et par dager. 

Fra tid til annen kommer jeg over bloggere som funderer på om de skal fortsette bloggingen eller funderer over andres fravær.  Jeg blogger mest for min egen del jeg, for å ha en oversikt over når jeg gjorde hva og sånt. Det er veldig hyggelig når andre er innom og ser på det jeg skriver og kommenterer på ting jeg har tatt bilder av. Deler bloggen på FB og det er det. I ny og ne blir det et bilde på Instagram, og snapchat bruker jeg kun til familien. 

Jeg blogger fordi jeg synes det er gøy og ikke for å tjene noe på det. Jeg har fått noen foto oppdrag gjennom bloggen. Jeg har blitt spurt om turene mine for at andre skulle ta noen av dem. Gi andre turtips til fine steder, både nærområdet og litt fjernere. Jeg koser meg med å lese andres hverdagsblogger og er ikke så opptatt av de som klager mest. Blogg skal være kos og ikke energisluk og klaging. Mange bra svenske blogger og noen utenlandske som jeg følger jevnlig.

Nå er det ny måned og nye mål som skal settes. I april skal jeg være flink, det er liksom siste mulighet for å starte på sommerkroppen 2024. Ribbeinet som ble brukket er blitt bra, så nå kan jeg tilbake til litt trening igjen. Jeg har kanskje satt meg litt hårete mål for april, som såkalte eksperter fraråder. Veldig enkelt å sprekke om man er for ambisiøs. Men en måned på 30 dager burde være overkommelig for de fleste å være litt konsekvent og legge seg i selen. Så får jeg ta en oppsummering i slutten av april for å se hvordan det gikk. Lyse kvelder etter at klokka ble stilt så da rekker jeg litt mer etter jobb enn det jeg gjorde i mars. Største bøygen min er å kutte ut brus og godteri, is, potetgull... for aktiv er jeg jo egentlig.

Noen ganger lever ikke Varga opp til rasenavnet sitt. Når hun kommer inn igjen så er det ikke mye som er hvitt for å si det sånn. Nå er det ei skikkelig sølete tid å ha hunder. Så gulvvasken består stort sett i kost og feiebrett på morgenen. Da har hundene tørket og all grusen ligger i roser på golvet.

Det har ikke vært mye solskinn i påsken, så når det har vært mulighet så har jeg satt meg på verandaen med ei bok. Denne boka har jeg brukt fryktelig lang tid på. Den har litt i overkant mange detaljer, men når jeg var halvveis så tok den seg opp litt. Da ble det litt mer handling og ikke fult så mye unyttige detaljer. At boka er på 600 sider, så tar det litt tid å få lest den ut. Målet var å bli ferdig med den i påsken.

    På søndag var det såpass varmt at jeg hadde verandadøra stående åpen en stund. Det setter kattene pris på. Da er det mye ut og inn på dem. Daisy holder seg stort sett i høyden, da går hun klar av Varga og har full oversikt over det som skjer på gårdsplassen.

Når det er skarpt solskinn så er pupillene til kattene bare noen smale streker.

Lurven holder seg på rekkverket, for han er litt mer nysgjerrig og vil være med på det som skjer. Han vil til og med ha kos ute han.

I år tror jeg det er første året jeg ikke har vasket av hagemøblene og tatt ut putene på verandaen. Håper våren kommer for fult når påsken er over.

Bella og Varga hadde ikke tid til å ligge på verandaen for å kose seg. Nei de rullet rundt i snøen.

Oliver derimot han liker å sole seg. Han er med på badet og ligger på varmekablene når jeg bader. Koser seg ofte ved vedovnen også han.

Lurven er den som er mest kosete av de kattene jeg har, men det er helst inne. Da kan han sitte på fanget i timevis for å bli koset med. Han elsker å få klødd seg på magen også. Det er det ikke alle katter som liker.

Juhuuu det er vår, kom og leik med oss!

Hvit og hvit... alt er relativt med hund.