Beiteslipp av kvigene

 

Jeg fikk et lite hint når jeg var på jobb på torsdag, om at kvigene og oksen skulle ut av innhegningen sin og ut på beite. Jeg rakk hjem og spiste litt middag på verandaen. Hundene fikk en tur i elva for avkjøling og jeg var klar for kuslipp på beite.

Vel inne på hengeren så ble de kjørt inn på beitet.

* *

Ser virkelig ut som de koser seg når dørene åpnes på hengeren og de kan løpe rundt på jordet og meske seg med grønt gras isteden for siloball.

Det var morsomt å se de løp runde på runde ute på jordet.

Det lyser lang vei av dem at de storkoser seg.

* *

Se som de koser seg, og det skal de gjøre i mange måneder framover.

Staselig herremann som skal kose seg med disse fem damene.

De har et stort område å boltre seg på, så det var mye å sjekke ut første timen.

De holdt ganske stor fart til tider.

De oppdaget rimelig kjapt at på andre siden av jordlappen så gikk naboens kuer. Oppdagelsen var gjensidig så et øyeblikk var det full oppstilling på begge jordene.

Tenk å vasse rundt i middagen sin.

Så ut til at kvigene fulgte etter oksen der den gikk,

Han passer godt på gjengen sin han

Når jentene tar seg en matstopp så gjør han det også.

Han holdt også øye med oss som sto og fulgte med på dem.

Black Perl i det fjerne

 

Det har vært ulidelig varmt noen dager nå. Noen vil hevde det er akkurat passe, kunne gjerne vært varmere. Men jeg orker lite når det er varmere en 22 i skyggen.

 På onsdag ble det en tur på Røsholmstranda isteden for fjøset. Der blås det litt og temperaturen var akkurat passe.

Sabeltann er for småjenter, Jack Sparrow kan man rope på når man er litt større.

Vi var ikke de eneste som hadde tatt oss en tur på stranda denne ettermiddagen. Mange lå rett ut på stranda og solet seg, men det var noen halvstore jenter som prøvde å bade. Disse fikk mye oppmerksomhet, for de hylte litt når det kom bølger.

Sofie fant ut at hun skulle prøve å bade også. Da tok jeg av henne bleia. Den er ikke direkte vannavvisende, for å si det sånn.

Litt av en skøyer når hun fikk gå med rumpa bar.

Litt ujevn fordeling av solkremen, men bedre med for mye enn for lite. Sola tar godt når en er i vannkanten, og når det er sandstrand, er det ikke så godt å få smurt det bra utover før det er pilling isteden for smøring.

Når en får lov å sprute alt man orker så lenge man orker...

Da må man jo sjekke om det er noen som følger med på hva en gjør

Gledeshyl og trillende latter rådet en god stund.

Etter en stund ble det godt å sette seg inntil meg på teppet jeg hadde med. Da fant vi fram rosinboller og litt brus. Man må jo kose seg litt når man er på tur.

Om det var grusen eller om det var bøtta det var noe feil med veit jeg ikke, men grusen satt fast i bøtta og var ikke særlig samarbeidsvillig til å lage hverken sandslått eller en bitte liten sandklump.

Da bruker man hendene til å lage sandhauger isteden

Hun startet med gjesping på veien hjem, så da ble det både synging og annen underholdning så hun ikke skulle dubbe før vi rakk hjem.

Det spirer og gror

I løpet av de siste dagene har det blitt veldig  mye grønnere. I drivhuset har det begynt å spire og til og med blomstre. Hver kveld blir det litt vanning både i drivhuset og i potter.

Jeg hadde med meg telefonen på runden med vanning på tirsdag, så ble det litt knipsing når det er store endringer siden sist jeg tok noen bilder der.

Litt usikker om det er spinat eller salat jeg har sådd her... Får se hva det blir når det blir litt lengre, så en får se hva det smaker.

Sukkerertene har blitt store iløpet av noen få dager.

Det ser ut til at jeg får druer iløpet av sesongen. Det er litt gøy da, for det er første året.

Ser ut til at squashen kommer også¨. Slangeagurkene så jeg ikke noe til ennå.

Rosa har klart seg gjennom vinteren, så nå gjelder det bare å ikke klippe den ned når jeg snart må slå plenen. 

Peonen står full av knopper

Kan ikke si jeg husker å ha plantet noe her, men disse var veldig ivrige. Spørs om jeg må høre med hageguruen min om det er blomster eller ugress. Hva tor du Marit?

Gartnerhjelperne stiller mannsterke.

Ulempen er at de ikke er så nøye med hvor de tråkker

Sjasminen er blitt så stor at nå kan det hende den blomstrer litt mer enn et par blomster som den gjorde i fjor.

Tok sjansen på å sette ut pottene som har overlevd i kjelleren i vinter. Får følge litt med på Hr Yr om han sier det blir snø og kalde grader igjen.

Utenfor hagen har liljekonvallen kommet med sin gode duft.

Heggen blomstrer også, den lukter ikke fult så godt synes jeg.

Så varmt det har vært i det siste så er jeg glad for å ha elva så nære.

Jeg har en dunke med vann på gårdsplassen til å vanne i drivhuset og andre planter, men hundene tror at de har fått sin egen private pool isteden...

Når dagen lir mot kveld og jeg senker skuldrene på verandaen når kvelden nærmer seg. Når sola forsvinner bak bjørka og det blir svalere. Når jeg kommer hjem fra jobb forsvinner klærne og jeg legger meg på solsenga med ei bok. Da blir det fort en liten dubb. Inne har jeg ikke gjort noe på lenge. Om sommeren blir som i fjor så skal jeg jammen nyte de ukene det er fint vær.

Så er det middag i skyggen på verandaen, før det blir vanning og stenging av drivhuset når sola forsvinner bak åsen. Litt planlegging av sommerukene framover. Løse planer med både Hilde og Inger Synøve er avtalt. Med Kenneth og Ingrid har vi planer om Oslo tur til blant annet Slottet og Botanisk hage. Du får henge med så ser du hva som skjer framover. 

 

Snarum Marten

 

Tidlig i vår kom jeg over en annonse på Facebook om god gammeldags marten på Snarum, Jeg lurte på om Ingrid og Kenneth kunne tenke seg en tur dit,

Jeg hadde vært barnepike dagen før, så den uka ble det mye kos med Dua mi. Jeg tok med meg Varga så hun skulle få litt sosialisering. Hun trenger mye tid aleine når hun er så ung.

Vi skjønte raskt hvor det var hen til tross for at ingen av oss er videre kjent på Snarum. Vi møtte biler som sto parkert langs veien med en gang vi hadde svingt av hovedveien.

Varga fulgte spent med på alle folkene og snuste rundt etter andre firbeinte som var der.

Det var et marked med stort sprik i utvalget og rimelige priser. Vi hadde handlet med oss nok før auksjonen startet klokka 14, så vi dro da Sofie begynte å bli trøtt.

Det var mange som hadde ryddet godt i skapa sine, for å si det sånn.

Saueskinn er alltid fristende, men jeg har vel stort nok utvalg av dem

Vi hadde alle kledd oss sommerlig, men det var de som løp rundt i både ullgensere og boblejakker.

En liten snartur i bilen for å tømme vogna, så det skulle bli plass til Sofie igjen

Det var godt tilrettelagt for at unger ikke skulle kjede seg der. Noe å finne på for flere aldersgrupper.

Tårn med sklie var veldig gromt, her klarte hun å klatre opp selv.

Jeg og Varga diltet mest etter, mens Sofie utforsket markedsplassen. Her møtte vi en "pus". Ikke så enkelt å skjønne at ikke alt som har fire bein og er lite er en katt.

Vi fant oss kritt til å tegne på asfalten, det var trehjulssykler som var litt for store for henne der også. 

Når vi satte oss ned for litt drikke, vafler og hvile beina litt. Da passet Varga på å lade batteriene også.

Sommerlys, og så kommer natten

 

Boka er et utrolig litterært portrett av en landsby på den islandske vestkysten og menneskene, drømmene og lengslene som lever der: En skildring av vanlige menneskers uvanlige liv - utført med Kalman Stefánssons uforlignelige blanding av ømhet, humor, skjønnhet og fantasi.

«Vi skal ikke fortelle om hele byen, vi skal ikke gå fra hus til hus, det vil du ikke orke, men her kommer det helt sikkert til å fortelles om lidelsene som knytter dagene og nettene sammen, om en lykkelig lastebilsjåfør, om Elisabeths svarte silkekjole og han som kom med bussen, om Turid som er så lang, og så full av hemmelig lengsel - og om en enslig bonde og en fire tusen år gammel mumie.»

Hverdagslige anekdoter fra det islandske hverdagslivet. Alle små steder har sine personlighetrer, i denne boka får vi følge noen av dem. Trivelig bok for å lære litt om den islandske kulturen. Litt spesielt å lese om, etter å ha kjørt rundt på Island sist sommer. HER kan du lese om den turen som jeg og Patran hadde.