Lego kunstutstilling

Sankthansaften startet på Hadeland Glassverk med et besøk i bakeriet der. 

Der solgte de nemlig softice. Jeg, Kenneth og Sofie spiste hver vår, mens Ingrid gikk for saftis.

Sofie er like glad i is som meg og Kenneth, så hun hadde ingen problemer med å få i seg en stor softice på egenhånd.

På Hadeland glassverk er det mange gamle hus, da dette er en eldgammel bedrift, som atter en gang skal nedbemanne,

Når vi var ferdig med isen begynte vi å se oss om etter inngangen til utstillingen. Jeg tror jeg knapt har vært inne i noen av butikkene der tidligere. De gangene jeg har vært der har jeg hatt med hund for sosialiseringen sin skyld. Så denne gangen passet jeg på å titte litt rundt.

Om utstillingen var verdt sine 245 kroner vet jeg ikke, men det var fasinerende byggverk av legoklosser som ble vist fram. Det var mange og de var samlet i temaer.

Etter å ha turnert over 100 byer i 24 land og kommet inn på CNNs liste over "Må-se"-utstillinger, kommer Art of the Brick til Hadeland Glassverk. Utstillingen tar deg med inn i en livlig og fargerik verden. Kunstneren har brukt mer enn en million Legoklosser og har skapt over 100 verk som begeistrer både voksne og barn. Samlingen inkluderer mange skulpturer i tillegg til nyfortolkede versjoner av noen av verdens mest berømte kunstverk, som Michelangelos David, Van Goghs Starry Night og Da Vincis Mona Lisa. Ikke gå glipp av denne spennende utstillingen sett av over 10 millioner mennesker over hele verden!

Den dagen jeg blir rik skal jeg ha slike lamper i alle vinduene mine.

Det er jo ikke til å komme fra at man blir litt imponert av slike byggverk

Det var mange figurer, noen litt større enn andre. Ved hver figur sto det hvor mange klosser som hadde blitt brukt for akkurat den figuren der.

Til og med Sofie ble begeistret over det vi fikk se.

Jeg gir deg bare et lite utvalg av det vi fikk se.

De største satt fast i taket med vaiere.

Til og med Varga hadde han laget en skulptur av

Jeg må si jeg ble ganske imponert over mange av figurene han hadde laget.

Sofie var veldig flink til bare se og ikke røre. Alle figurene sto jo uten sikring, så hun kunne både plukket på og klatret på endel av det som var utstilt.

Det var ikke bare skulpturer, noen var laget som bilder. De var finest på litt avstand.

Ikke nok med imponerende bilder, han må jo ha hatt en imponerende tålmodighet også.

Det er ved slike anledninger du skjønner at det du var imponert over at du klarte å bygge med lego tidligere, det er jo ikke særlig imponerende etter å ha sett slike byggverk.

Han hadde til og med laget bruksanvisningen på et nesehorn, så det var bare å ta bilder steg for steg og prøve seg når man kom hjem.

 Som du ser så er det ikke akkurat miniatyr skulpturer.

Mens Ingrid og Sofie satt å bygde lego, tok jeg og Kenneth en runde for å se på litt glassblåsing og utstillingen av hjelpemidlene som blir brukt for å få glasset som de vil.

Man kjente varmen når man nærmet seg ovnen.

Tenk å ha noen som kontinuerlig står og ser på at du gjør jobben din.

Det er helt greit å ha gjort unna slike besøk før fellesferien og de store turisthordene gjør sin entre.

Det som ikke blir bra nok blir samlet i ei kasse og smeltet opp ved neste anledning,

Når jeg blir rik skal jeg ha slike lamper i taket.

Sofie kunne nok sittet der ennå om det hadde vært opp til henne.

Alt som var fint var svindyrt.

Kanskje man får noe brukt utstyr på Finn.no eller Wish... på nettet?

Jeg er vel kanskje ikke så godt forbilde for unger, for der det står ikke rør, ikke gjør eller noe annet man ikke skal... ja da klør jeg litt i fingrene til å gjøre akkurat det. Det var ikke lov å klatre på toget, men hun gjorde ikke det. Hun ble løftet opp...

Vi var der når det åpnet, så det var forholdsvis folketomt

Om det er kuer eller humler så er alle dyr like interessante for henne.

Spennende å se at de flyr fra blomst til blomst.

Gamle traktorer sto det flere steder, så foreldrene kunne få handle i fred

Alle dørene sto åpne, så når Sofie valser inn i en slik butikk så er det bare å følge etter

Hun tok en runde rund og kikket før hun gikk ut igjen. Skulle tydeligvis ikke handle der,

En snartur innom leikeplassen før vi satte kursen hjemover igjen.

I min Peonverden

 Humlene setter stor pris på hver time sola skinner. Været i sommer er liksom ingen mellomting. Enten er det regn og iskaldt, eller så er det vanvittig varmt så en ikke orker noe i det hele tatt.

Vi trenger alle litt omtanke og ly mot omverden til tider. Hva er vel bedre enn en peon da? Der er det lag på lag med blader å holde seg skjult mellom.

Peoner er nydelige blomster, men de varer utrolig kort. Særlig når det er regnvær.

Det er liksom ikke noe mellomting på været, enten regner det eller så er det 25 varmegrader. Begge deler er egentlig like ille spør du meg. Når det er så varmt er det ikke noe allright for hundene på tur heller. Man må vente til kvelds om man ikke skal gå tur ned i elva.

Til at det ikke har gått mer av sommeren, så synes jeg at jeg har fått gjort mye av det jeg hadde planlagt allerede. Om det ikke er gjennomført så er det bestilt i det minste. Da er mye gjort.

Druene vokser stadig og jeg begynner å få et håp om at jeg faktisk kan få ei drue eller to som blir spiselig i høst.

Det er ikke bare jordbærene i drivhuset som begynner å modnes. Markjordbærene er også veldig klare for å plukkes.

Bella, Varga og Hailey ønsker alle en riktig god sommer. Vi nyter ettermiddagene fram til neste ferieuke.

Varga har blitt 6 måneder og er nå passert Hailey i høyde og lengde. Hailey er på slankekur, så forhåpentligvis blir hun en god del kilo lettere før det blir ferietur på fjellet.

Jo seinere på kvelden, jo finere himmel.

Nordre Ryggevann i Nittedal

 

Driver for tiden med eksponerings terapi. Hadde jeg ikke avtalt å komme med esker til Marius og Merethe i dag, hadde jeg ikke avtalt med Marius at vi skulle gå tur i dag... ja da hadde jeg sitti i sofaen og sett på regnværet utenfor. Men jeg endre opp med 30 stolper rikere, og en runde på snøtt fire timer i regnvær i dag. Om jeg fortsetter vil jeg da nyte en tur i regnvær?

Skjermen på telefonen min virker dårlig i regnvær, telefonsignalene var tidvis fraværende helt innerst der, men vi fant nå fram uten for mye knot. Det ble kjappe korreksjoner når vi fikk igjen signalet så kartet viste seg.

Forholdsvis vått i terrenget til tider og innen vi var til bilen igjen så kunne vi vel vri alt vi hadde på oss helt inn til underbuksa.

Det var en fordel å følge ganske godt med på kartet, for det var stier på kryss og tvers der, og vi skulle ikke følge blåmerket løype hele tiden viste det seg.

Det var mye gammel grov skau. Endel hadde gitt opp håpet på livet. Vi merket ikke myggen før vi ble stående stille en stund for å sjekke kartet eller få tilbake signalet. Men da fikk vi til gjengjeld besøk. Trodde ikke mygg var så iherdig i regnvær.

Det var noen glimt av utsikt på turen, her kan man se Røverkollen i det fjerne. Der var vi på stolpejakt i fjor. 

Varga sjekket ut stupet nedover. Hun var med aleine i dag. Noe for alenefreningen, men mest fordi jeg ikke hadde plass til flere hunder i bilen sammen med alle eskene.

Stort sett var det breie fine stier, med en god del røtter.

Det regnet litt opp og ned, men for det meste var det duskregn.

Skikkelig skautur uten at vi møtte særlig folk. Vi møtte vel kanskje en fem seks stykker iløpet av runden på nærmere 12 kilometer.

På Søndre Ovann hadde vannliljene startet blomstringen sin.

Det var ikke enkelt å komme seg ut på kanten for å få tatt noe bilde av vannliljene når jeg bare hadde med meg mobiltelefonen. Tenkte at det var liten vits i å dra med kamera når det var så grått vær.

Det var mange flotte plasser det var laget til både fiskeplasser og bålplasser. Så stedene var nok hyppig besøkt når det var fint vær.

Så ble det litt fastere langs vannkanten, så jeg fikk årets første vannliljebilde.

Det var stort sett stolper i stikryssene, så en skulle ta riktig sti videre.

Hakkespetten hadde vært veldig ivrig

Marius labber føre mens jeg scanner koder eller dokumenterer ferden.

 Trivelig på tur når man stadig kommer fram til vann eller går langs vann. Det ble ingen nistestopp på lørdag, Vann i fart så si og en energibar, det var det. Så det smakte utrolig godt med biff og dessert på Mortenskro etterpå. 

Ved Nordre Ryggevann var det fem svarte stolper, der var det dårlig med dekning på telefonen så det lønte seg å sjekke kartet et stykke fremover når en fikk dekning. Derfra gikk stien i retning bilen igjen, så vi var halvveis på dagens etappe. Kjekt at stolpene lagres i appen når det ikke er dekning, så man kan laste de inn i etterkant når man er på nett igjen.

Varga fikk vann når hun ville det. Utover dagen så hun mer ut som en druknet katt enn en flott hund. Jo mer hun ristet seg, jo våtere ble hun så det ut til.

Stien ble både smalere og tettere når vi nærmet oss enden av vannet.

Det er godt å komme hjem og fyre i ovnen etter en slik tur da.

I enden av vannet var det demning. Det så ut som stien gikk over demningen og fortsatte opp fjellsiden i stige! Det gikk en alternativ sti nedover langs bekken, så vi gikk for den.

Marius måtte bort for å sjekke, men stigen fristet nok ikke særlig i sleipt regnvær.

 Det var så mye vann at demningen rant over

Vi mer eller mindre krabbet oss opp en vanvittig bratt alternativ sti opp på toppen av åsen.

Lite visste vi da at vi måtte snu og ned igjen samme stien

For når vi kom opp på toppen fikk vi dekning på telefonen og vi skulle ikke på stien som krysset bekken, vi skulle følge stien som passerte hytta på andre siden av bekken. Vi mer eller mindre sklei oss ned lia igjen før vi fant riktig sti.

Jo nærmere vi kom sivilisasjonen igjen, jo mer stier ble det i terrenget, men på kartet fantes det ikke en sti opptegnet. Så da var det bare å følge den stien som hadde sånn noenlunde riktig retning.

 Om maurene hadde fått noe, eller de hadde dratt med seg noe vet jeg ikke. Kunne minne om en sopp, men det er vel litt i tidligste laget?

Varga ville aller helst gå først, så da gikk vi av prinsipp godt bak en stund.

De siste stolpene sto langs en grusvei som førte tilbake til bilen. Takk for turen Marius.

Hvite spor

En ung kvinne blir funnet død om bord på et tog. Kvinnen reiste ikke alene, men nå er venninnen sporløst forsvunnet. Hvem er disse kvinnene, og hva har hendt dem? Et hurtigtog står stille på Norrköpings sentralstasjon i den kalde vinternatten. En ung kvinne er nettopp blitt funnet død om bord på toget. Fingrene hennes er blodige, og hun har hvitt skum rundt munnen. Kvinnen reiste ikke alene, men nå er venninnen sporløst forsvunnet. Hvem er disse kvinnene, og hva har hendt dem?Statsadvokat Jana Berzelius blir satt på saken sammen med politiet. Det går ikke lang tid før etterforskningen blir mye mer personlig enn hun hadde tenkt seg. Atter en gang blir hun konfrontert med sin fortid. Da kriminalbetjent Henrik Levin og hans kollega Mia Bolander kommer over et spor, skjønner Jana at mistanken peker mot en person som hun kjenner til. En mann hun helst vil glemme, en som vet altfor mye om henne. For å beskytte sin fortid må hun finne den mistenkte mannen før politiet gjør det. Hvite spor er Emelie Schepps andre bok om statsadvokat Jana Berzelius.

Jeg har lest den første boka "Merket for livet" den var ikke så bra som denne. Denne boka var det mer flyt i og ikke særlig med logiske brister som den første hadde. Her ble det en naturlig avslutning, men med en liten Kliffhenger så jeg vil tro det jobbes med bok nummer tre.