Bårnåsåsen i solnedgang

 

Det er godt å komme hjem fra jobben og sola skinner. Når det er mange varmegrader og en mild vind, Da er det bare å nyte en tur med hundene før middagen spises. 

Jeg hadde egentlig tenkt meg på Bårnåsåsen flere ettermiddager. Men med ruskevær så har det ikke blitt gjennomført. Men på tirsdag var det turvær med opphold.

Siden jeg var seint hjem fra Drammen dagen før, så ble det ikke noe tur på hundene. Derfor la jeg opp til en litt lengre tur denne dagen. Men i sju tiden så er det mørkt allerede, og det er to måneder før det går mot lysere tider igjen. 

Jeg veit ikke hvor mange elger de har fått i jakta her, men regner med at de kun jakter i helgene om de mangler noen. Så da slapp jeg hundene når vi kom til enden av veien.

Dette er åpenbart ikke så mye brukt turterreng for de som bor her, for traktorveien er i ferd med å gro helt igjen. Men det gikk greit i joggesko. 

Hundene storkoser seg når de får løpe der de ikke har vært på lenge. Varga har vel aldri vært her tror jeg. 

Bella ser om jeg kommer etter. Hun ble skikkelig grisete før vi var ferdige med turen. De passet ikke på å gå litt utenfor der det var forholdsvis bløtt.

Utpå kvelden er det bare å vente til Bella tørker opp så en kan dra ut alle kvistene fra pelsen under magen og bak i fanene.

Jeg hadde ikke tenkt å gå helt bort til hytta på toppen. Det er litt for bløtt å gå hjem i skumringen. Jeg kom hjem, og da hadde jeg rukket å gå helt til hytta og ennå ha dagslys. Men brått tar ting litt tid.

Det er ikke mange busker som har beholdt lauet sitt lenger. Men med alle varmegradene så er nok snøen ennå en stund unna.

Solnedgangen nærmet seg.

Til helga skal klokka stilles, så da blir det brått mørkt. Vi kan sove en time lenger, men egentlig er hele sommertiden bare tull spør du meg.

Til helga kommer Patran, vi skal være barnepike og Hr yr truer med regnvær.

Det er ikke mange høydemetrene du skal klatre opp før du får utsikt.

Soknedalen for mine føtter

Hailey og Varga hadde ikke veldig lyst til å sitte rolig for litt posering. Hailey var jo ikke akkurat mye å ta bilde av heller. Hun var slett ikke hvit lenger.

De nyter utsikten litt mens vi venter på at Bella skal innfinne seg.

Kanskje jeg rekker en tur bort til hytta ei helg før snøen kommer.

Siste solstrålene den ettermiddagen

Når vi snudde for å gå hjem kunne vi faktisk se huset langt der borte.

Jeg gikk en runde der så jeg skulle slippe en fram og tilbake tur.

Det er mye hvit mose der, den kan være ganske "spennende" å gå på, for den sitter dårlig fast på underlaget.

Et lite område er det mengder med skjegg på buskene

Det var både uplukket sopp og uplukket tyttebær fremdeles

Bella sto mye og speidet denne dagen, så det var nok enten elg eller rådyr som hadde vært der i det siste.

Endelig litt vann å avkjøle seg i tenkte Bella

Ikke direkte reint, men vann er vann

Nesten tilbake på veien

Så var det straka veien hjem og en halvtimes tid så kunne jeg varme restemiddagen fra i går.

Nesten som kristtorn i jula

Det har vært mane flotte skyer når kvelden nærmer seg så sant det er oppholdsvær

Vi rakk hjem i dagslys

Brått ble det tur til Drammen

Hvem trenger en grunn til å spise ute på byen? Ja annet enn at det er lenge siden sist? Første året vi hadde førerkort så var vi på vift i Drammen og kjørte Spiralen. Så hvorfor ikke gå i ungdommen igjen og ta en tur til Drammen og kjøre Spiralen? Du kan velge om du vil kjøre eller gå opp på toppen. Jeg har gått opp en gang tidligere.

Ja du har hørt om Spiralen? Spiralen er Drammens mest kjente turistattraksjon. Spiralen er en heliksformet biltunnel i Bragernesåsen i Drammen. Gjennom en spiralformet tunnel opp gjennom fjellet kommer du deg til Spiraltoppen og den vakre utsikten over Drammen. Lengde: 1650 meter. Stigning 10 %. Runder: 6,5. Diameter: 70 meter. Høyde mellom etasjene: ca. 20 meter. Høyde kjørebane: ca. 4.5 meter på det høyeste og minkende ned mot veggene. Spiralen ble bygget i perioden 1953–1961 etter en ide fra byingeniør Eivind Olsen.

Innkjørselen til Spiralen ligger i et opprinnelig steinbrudd. Da Drammen i 1950-årene skulle anlegge to nye gater, Rosenkrantzgata og Bjørnstjerne Bjørnsons gate, trengte de store mengder stein til anleggene. Byingeniør Eivind Olsen kom med ideen om å gjøre steinbruddet til en attraksjon ved å sprenge en spiraltunnel innover og oppover i berget opp til Spiraltoppen.Spiralen ble åpnet av Kong Olav til Drammens byjubileum i 1961.

* *

Dette er bare halve tunnelen, for jeg ble skikkelig kvalm av denne filmingen. Siden tunnelen sto klar i 1961 har tunnelen blitt oppgradert med noe fjellsikring, det har blitt lagt asfalt, byttet lysanlegg og skilter, men i hovedsak har tunnelen framstått slik den gjorde fra åpningen for 60 år siden.

Da brannvesenet utførte tilsyn i Spiralen i 2014, kom det avvik i tilsynsrapporten. Med bakgrunn i det måtte et oppgraderingsprosjektet gjennomføres. Det besto av sikkerhetsmessig og en bygningsmessige oppgradering av tunnelen. Tunnelen har fått lysinnstallasjoner og Spiraltrollet er tilbake med hele familien. Omtrent midt i Spiralen er det en rømningstunnel som kommer ut på Thurmans vei et par hundre meter overfor Åspaviljongen.

Det er utsikt fra toppen og vi tok en runde der før vi kjørte ned igjen. Herlig med solskinn etter noen dager med regn. Det var en tilfeldighet at vi endte opp med nok en tunnel når vi dro for å finne på noe en ettermiddag.

Med Drammen og Drammenselva i retning Mjøndalen.

Siden toppen ligger midt i Drammen, har du utsikt over hele Drammen. Vi snakket om det når vi var på tur nå, Drammen er vel egentlig et sted du kjører mest forbi. Men de har virkelig lagt ned jobb i byen sin, så egentlig burde man stoppet mer i Drammen. Elvelangs i Drammen har jeg gått tidligere.

Drammenselva vider seg ut og brått er det havet der ute. Drammenselva er ei god lakseelv.

Kafeen på toppen var stengt når vi var der. Vi hadde tatt runden og sett på utsikten, så da var det bare å sette seg i bilen for å finne fram til restauranten vi hadde bestemt oss for å spise på.

Vi fant parkering i gata ved Drammen Teater. Historien om skapelsen av Drammens Teater starter på bakgrunn av den store tre dagers sammenhengende flammeinferno som rammet Bragernes i 1866. Ødeleggelsen var nesten fullstendig. Hele Bragernes lå i aske, da også det tidligere teateret, Børsteatret. Etter bybrannen ble det iverksatt en storstilt dugnad for å samle aksjonærer til å få opp et nytt teater i byen. Mannen som hadde tegnet Drammen Børs, Emil Victor Langlet, fikk oppdraget med å tegne Drammens Teater. Tegningene som ble lagt frem inneholdt et teater med 3 losjerader og plass til 700 tilskuere til en sum av 18.000 spesidaler. I juni 1869 ble første spadetak satt i jorda og byggingen iverksatt.

Hvem ville trodd det var enklere å finne parkering i Drammen enn det var å finne riktig dør til restauranten??? Men vi jobbet oss rundt huset, den ene låste døra etter den andre. Til slutt viste det seg at vi startet i feil ende. Etter den tiende døra så fant vi en som ville servere oss middag.

Vertshuset Oscar & Stallen har sin egen lille historie å berette. Bygningen som idag huser Drammens mest særpregede vertshusmiljø, har sin opprinnelse fra den gang det ikke fantes biler – den gang hester var lokalsamfunnets viktigste skyssmiddel. Hit kom bønder fra Drammens oppland og «parkerte» hestene mens de fallbød sine varer på byens torg. 

På vertshuset var det plass for en pust i bakken for hestekarene. Her utvekslet man nyheter, og praten gikk livlig – bare avbrutt av en og annen «vrinskede kommentar » fra hestene som gjorde seg nytte av innholdet i krybbeposene. Mang en saftig historie ble nok også fortalt i dette miljøet. Og hvem vet – noen benyttet kanskje anledningen til å gjøre en hestehandel eller to? Fremdeles er det liv i dette gamle vertshuset – til glede for mange med sin varierte meny.

Det er ikke ofte jeg storroser noe sted jeg spiser, men her vil jeg gi terningskast 6 til både smak, atmosfære og service! For et sted sier jeg, hit skal jeg tilbake. Jeg har funnet et sted som er bedre enn gamle Pampas vil jeg si. Biff og bakt potet.

Karamellpuddingen var også vanvittig god. 

På vei ut møtte vi på kveldens største rundbrenner

Siden vi så si hadde parkert i vannkanten, måtte vi jo ta en titt på speilbildet av Drammen by night i Drammenselva.

Utrolig hyggelig dag og kveld i Drammen by med Wenche Lill.