Livet under stjernene

 

Tenk deg at det allerede har gått 4 uker siden forrige fullmåne. Ja skikkelig fullmåne er det vel ikke før på onsdag, men det er godt og lyst hele kvelden. I dag var jeg treg med å komme meg ut, så det ble litt småkaldt egentlig.

Det er vel egentlig det som kjennetegner februar... Iskalde kvelder og netter, mens dagen er forholdsvis mild når vårsola kommer stikkende over Holleia. Når jeg sto opp i dag tidlig var det -18 kuldegrader, men på dagtid var temperaturen nærmere 0.

Det ble  sein middag i dag og innen jeg var ferdig til å gå tur med hundene var blåtimen i gang.

Ting får bli som det blir en stund nå, så får vi vente på våren med varmere kvelder også. Hadde det ikke vært for at kun Varga fikk langtur i går. Ja så hadde det nok blitt hviledag i dag. Men så  har jeg denne Garminklokka med utfordringer på, som også pusher litt i bakhodet. 

Sist uke så var jeg et godt stykke over nummer to på lista, så denne uka er jeg opp på neste liste med mål på 100 000 skritt i uka. Ny liste hver mandag. Så får jeg se hvor godt jeg hevder meg denne uka.

Snøen som kom på lørdag henger ennå på trærne, det betyr at det har holdt seg gjennom dagene. Grei snømengde, så jeg må vel snart få til en skitur igjen. Til helga blir det ikke, for da er jeg barnepike mens ungene drar på show som de fikk i julegave av meg. Samme showet som jeg så i slutten av januar.

Jo mørkere det ble, jo kaldere ble det. Mellom hvert fotostopp var det ganske god fart på oss. Ulempen med å ta bilder når det mørkner, er at du må holde telefonen så veldig rolig for å unngå disige og utydelige bilder.

Varga holder fremdeles på med denne løpinga si på toppen av brøytekanten. Jeg har ikke skjønt vitsen, men jeg tror faktisk hun synes det er gøy.

Fullmånen lyser virkelig opp, så hodelykta lå igjen hjemme. 

Hadde det vært flere stjerner så hadde det blitt et flott juletre.

Vi svingte ned mot hengebrua, men gikk bare opp igjen der vi pleier å gå, for å komme oss hjem igjen. Vedovnen fristet betraktelig mer enn å krysse hengebrua og gå andre siden hjem. 4 kilometer holder det når det er kaldt. Så får jeg heller satse på en tur i solskinnet i morgen etter jobb.

Men rester av solnedgangen fikk vi med oss da vi hadde snudd og gikk hjemover igjen.

Slike opplevelser finner man ikke om man dumper ned i sofaen og ser på tv etter middagen.

Mye vakkert i Norge, du burde ta deg en tur om du ikke har vært her. Jeg skal mye rundt i sommer. Blir mye kos. Først ut er det firmatur i starten av mai, hyttetur med Kenneth, Ingrid, Patran og Sofie til Næra like ved Mjøsa. Runde på meg og hundene til Bremanger via Sogn og over Hemsedal tilbake. Så blir de ei uke som latesombondekone og ei helg i Halden med Patran og Sofie i august. Wenche Lill og jeg skal ha en runde på fjellet til høsten, så dette blir et bereist år.

Det er ikke mye jeg gjør gjennom året som koster penger, og når jeg fikk gavekort på overnattinger som julegave fra jobben. Ja da unner jeg meg hoteller når jeg skal noe. Helt greit med en dusj på kvelden som varer til jeg blir lei, og en knallgod frokost som venter når en står opp. 2025 skal bli et år jeg nyter.

Jeg har jo noen flere billetter utover året også. Et par show har jeg to billetter til, men de fleste har jeg bare en. Trives i eget selskap jeg.

Du veit det er kaldt når det glitrer i snøen av måneskinnet.

Kjente jeg var godt fornøyd når jeg kun hadde igjen bakken hjemme før vi kunne låse opp og ta av yttertøyet foran vedovnen. Der var det fremdeles fyr, så jeg fikk raskt igjen varmen i kinna og lårene.

Men du så deilig når man er ferdig med turen...

Vårsol på Rytterager

 

Det er ikke så mange steder det er framkommelig på beina om vinteren, men på Ryttergaer er det stor sett veldig lite snø. Jeg  hadde med meg kompaktkamera i tilfelle det skulle dukke opp et rådyr eller to. Men jeg så jo det når jeg kom hjem i ettermiddag at det var ikke hver gang jeg trodde jeg hadde tatt bilde som det faktisk ble tatt bilde. Men noen bilder ble det da.

Vi startet fra Bygger'n på Vik og tok en liten avstikker ned til odden. Da går stien videre forbi hula, der stakk både Mariell og hundene inn en tur. Jeg og Åse ventet på stien, selv om vi stort sett stikker nesa innenfor åpningen hver gang vi går forbi.

Ei som veit å passe på flokken sin, må jo være beredt på ukjente inntrengere. Varga var med aleine i dag, for selv om hun har passert året, har hun gått av en tur i ny og ned med andre hunder. Frida er ikke så imponert over Varga, for Varga kjører samme taktikk som på kattene. Gape høyest mulig for å få mest mulig hund inn i munnen. Særlig hodet.

Det er ikke store hula, så sjekken er raskt unnagjort.

Det obligatoriske bildet i porten ned til Rytteragergård. Dette tror jeg mange av de som går tur her har tatt bildet av. Jeg veit at jeg har en god del varianter av dette bildet fra alle årstider egentlig. Når jeg sjekker bloggen, så har jeg 16 tagger med Rytterager, så da har jeg sikkert 10 bilder av porten vil jeg anta.

Når vi har klatret overgjerdet og lagt i vei innover i Naturreservatet hadde jeg trodd at vi hadde sett mer spor etter rådyr. Men det var ikke mange som hadde gått der.

Da vi kom ut på tangen var fjorden fremdeles helt åpen, ikke et isflak i sikte.

Selv om mye av ruta går på samme stien, så føles det egentlig ikke sånn. I dag skravlet vi ganske jevnt, så det ble ikke så mange bildene, men etter hvert som sola kom fram mer og mer var det bare å nyte.

Varga var ikke så ivrig på vassing i det iskalde vannet, men hun fikk seg da noe drikke.

Vi valgte å gå langs strandkanten på tilbaketuren.

Frida og Una var heller ikke i badehumør.

Sola varmet godt og vi tok en pause for å kose oss. Åse hadde vært forutseende nok til å ta med en energibar til hver av oss. Den smakte knall godt. Når jeg kom hjem på ettermiddagen skulle jeg innom Kenneth, og der ble jeg servert middag. Kjøttsuppe med hjortekjøtt. Til dessert var det ostekake, så i helga har det blitt mye kos.

Isklumper var det helt store å gnage på for hundene. Ventet bare på neste isflak som Mariell fisket opp til dem.

Det er veldig løst og porøst fjell på Rytterager.

Jeg liker meg godt på Rytterager, det er mye pen unik natur der. Synd det ikke er lov å campere der.

Varga stortrives på tur om hun er aleine eller om hun er med sammen med flokken sin.

Det hadde ikke lagt seg nevneverdig med is inne i vika når vi hadde rundet odden heller.

Det var ikke mange andre enn oss som var på tur der i dag.

Stien smyger seg langs gjerdet og det begynner å bli litt trangt der enkelte steder.

Brått skimtet vi en storskarv som satt på en stein ute i fjorden. Han jaktet trolig på mat. Jeg tror ikke den satt å solte seg.

Anne Kat Hærland "DON´T PANIC"

Det ble en tur i lettere ufyselig snøvær på formiddagen i dag. Jeg hadde noen planer som ikke dreide seg om hunder seinere på dagen, så da var det greit å ha aktivisert de firbeinte litt på forhånd. Det blåste litt og snødde etterhvert ganske mye.

Når jeg fant ut at det hadde vært greit å dratt igjen jakka, så var det kommet så mye snø at kragen var våt. Godt jeg hadde forholdsvis høy krave på genseren jeg hadde under.

Etter middagen dro jeg til Hønefoss på Alles Kulturhus. Huset som var fult av butikker på gateplan når jeg var liten. Hønefoss har blitt fult av "hus" de seinere årene. Fontenehuset, Frivillighetenshus, Alles kurlturhus... det er det noen på Rådhuset som har funnet på vil jeg anta...

Jeg har prøvd å være flink i det siste, men når man er på bytur en lørdag må man kose seg litt. Man kan ikke være helt fanatiker heller.

Hun startet showet med å si at det ikke var et Standup show, men mer en vandring gjennom verdnen som kunstig intelligens var blitt. Hun hadde til og med en stilling ved universitetet i dette emnet. Hun oppdaterte manuset til showet og sine foredrag kontinuerlig for å få noe som hele tiden var dagsaktuelt. Ingen tvil om at hun kunne sine saker, men overraskelsene uteble egentlig. 

"Anne Kat har fordypet seg i kunstig intelligens på fulltid i over to år, og har opparbeidet seg omfattende kunnskap om temaet. Nå er hun klar til å dele sin fascinasjon og innsikt fra scenekanten på en måte kun Anne Kat kan. Dette er en forestilling du ikke vil gå glipp av - en uforglemmelig reise gjennom den fascinerende verdenen av kunstig intelligens, presentert med Anne Katt unike blanding av humor og skarp observasjon"

Fredag med senkede skuldre

I dag ble det tur i blåtimen. Det er fredag og sola skinte, men innen jeg kom hjem fra jobb var det ikke sol hos meg lenger. Men jeg hadde hatt sol inn på kjøkkenet i dag, kunne pappa fortelle.

I dag møtte jeg ei ung jente med to huskyer. Vi hadde tydelig vis samme plan, for jeg møtte henne ennå en gang før jeg var hjemme igjen. Det er slik når man går rundt og ingen rekker hjem før vi er rundt. Hundene var kjempe interessert i hverandre, så vi holdt vel det vi klarte begge to. Når vi møttes andre gangen så snudde hun litt for å gå inn en stikkvei så vi skulle ha litt mer avstand ved passering. Det er begrenset hvor brei stien ned til hengebrua er. 

Det var litt tåke som holdt seg over jordene, men det holdt seg en klar himmel i vest. Sola hadde gått ned, men himmelen ble farget mer og mer ettersom jeg nærmet meg hjemme igjen.

Helt greit å ha piggsko i ettermiddag. Det var strødd, men ikke så mye hadde festet seg av singelen. Den hjelper nok mer mot bildekk, enn vintersko.

Som du ser så har Varga turnert rimelig rundt denne dagen, Båndene ser mest ut som et tvinnet tau. Bella var heldig som holdt brøytekanten og hadde så si hele båndet sitt intakt.

Varga liker seg oppe på brøytekanten hver gang vi har gått der i det siste. Spørs om det er noen som har trasket der som lukter godt. I morgen skal det snø litt, så da blir det vel kaos på veien igjen.

På søndag har jeg avtalt tur med Åse, så da tenkte jeg å ta med Varga aleine. Da får hun ikke vimse vilt. Vimsingen hennes er veldig opp og ned, så det er tydelig at det er noen som har gått foran henne som er utslagsgivende.

Turen begynte ganske småkald, men etterhvert så ble det litt mildere. I det siste så har det vært kaldere på andre siden enn på siden jeg bor på. Tidligere så har det alltid vært motsatt.

Skyene holdt seg rimelig samlet helt til jeg kom hjem.

Blåtimen den beste timen på dagen.

Jeg rakk helt hjem før det ble mørkt. Det er virkelig godt nå som dagen har økt siden solverv.

Det var et par rådyr som tuslet i veien da jeg kjørte hjem fra jobb i dag. De spratt raskt over snøplogkanten da jeg kom kjørende. Godt det går mot våren for dem også.

Jeg hadde med meg kamera, men jeg hadde bare fått tatt bilde av bakstussen på det, så da er det liten vits. Kan heller satse på å ha kamera i bilen når jeg skal hente Ingrid og Sofie i morgen, eller når jeg kjører dem hjem.

Mildværet har gjort at snøen har sunket sammen ganske mye de siste dagene. Neste uke skal det bli kaldere igjen.

Før jeg kunne gå inn for å starte på middagen, måtte jeg bære inn litt ved til kvelds. Kjekt å ha nok ved inne til i morgen også, så det er bare å tenne opp når jeg står opp.

Lag deg ei flott helg, det skal jeg!