Jegere i skauen

En jegers tålmodighet er milevis fra min tålmodighet. På turen i går så vi tre jegere, en ved bålet og to i et stiskille. De sto der når vi gikk oppover Holleia og de sto der når vi kom ned igjen. De som sto lenger ned så litt småkalde ut egentlig og var blitt ganske røde i kinna sine.

Flaggspett i toppen av ei bjørk . Vi hørte den lenge før vi så den i går når vi var på en runde oppover Holleia. Vi hadde ikke før kommet utenfor gjerdet før vi så to jegere som vi slo av en prat med. Jeg lurte på om vi ødela hele jakta når vi kom mannsterke med fire hunder. Men neida, det skulle gå bra det.

Mounty ble litt overrasket når isen knakk under han, men desto enklere å få seg litt drikke. Av flakene som stakk opp så det ut til at det var blitt forholdsvis tjukk is iløpet av få dager med litt kuldegrader. Bella hadde gått over en annen dam litt lenger ned uten at isen sprakk. Den dammen var ikke så dyp, så da var vel isen sterkere når den var så si bunn tæla.

Patran er hjemme i helga, så da ble det lammekjøttdeig og stroganof gryte med ris til middag på fredag. Lørdag ble det fløtegratinerte poteter med gulrøtter oppi. Biffstrimler i peppersaus ved siden av. Så en skal ikke komme her og si at en ikke koser seg i helga. I går ble det husvask, for om de kalde gradene holder seg, så er det håp om at jeg har reine gulv til desember starter kanskje.

Vi hørte glimtvis litt los fra to hunder, men ingen skudd i løpet av den tiden vi var i skauen. Så det endte nok ikke med noe rådyrsteik denne helge heller for dem.

Oliver derimot var ikke fult så begeistret for å høre losen, men han ble nå med ned i stikkrenna når jeg skulle ta noen istappbilder. Han er jo så nysgjerrig, at er han i nærheten så stikker han fram snuta si der jeg skal gå.

Jegeren var like overrasket som de fleste andre jeg møter når Oliver er med på tur. Jeg kan jo ikke gå ut døra uten at han stiller opp for å være med på tur.

Tessy derimot hadde ingen planer om å ned i bekken til alle istappene. Hun hadde god nok oversikt fra veikanten påsto hun.

Hailey derimot er veldig hjelpsom når jeg kommer krabbende opp fra grøftekanter og skråninger. Det kan jo hende hun har gått glipp av noe kan du tenke deg.

Når Oliver er med på skautur så har vi en fast runde vi pleier å gå. Det er en sti jeg pleier å holde opptråkket gjennom vinteren, slik at det går ann å gå utenfor veiene. Den krysser noen skauveier som ikke pleier å bli brøtet om vinteren, så det er fredlig som regel. Bortsett fra om høsten, da er det endel jegere der. Men det er merkelig det der, går man skauleis så ser man dem ikke, de holder seg til veiene.

Det er ikke mange årene siden det var snauhogd her, men nå begynner det snart å bli så tett at det ikke er noen sti å følge lenger. Jeg kikket så smått etter juletre på runden i går. De begynner snart å bli i høyeste laget egentlig.

Oliver hørte hakkespetten og lurte på hva dette egentlig var for noe. Jeg hadde ikke trodd jeg klarte å få tatt noe bilde av den så tett med busker som det var der.