Paraskavedekatriafobi

 Fredag den trettende ble ikke sett på som en ulykkesdag før rundt 1800 tallet, selv om tallet 13 og dagen fredag tidligere ble forbundet med ulykke eller fare i seg selv. I våre trakter finner vi så tidlig som i Norrøn mytologi noe magisk og negativt rundt tallet 13, og i kristen tro var for eksempel dagen da Eva fikk Adam til å spise eplet i Edens Hage en fredag. Andre bibelske hendelser som skal ha funnet sted en fredag var også syndefloden og ødeleggelsen av Salomos tempel. Fobi mot denne datoen har et eget navn: Paraskavedekatriafobi.

Før kristendommens inntog var fredag en lykkedag og en perfekt dag for å gifte seg blant annet. I romersk mytologi var fredag oppkalt etter kjærlighetsgudinnen Venus og i norrøn mytologi var fruktbarhetsgudinnen Frøya opphavet til navnet på denne dagen.

Kombinasjonen av fredag og tallet 13 i Norrøn mytologi

Med kristendommen ble Frøya og mytene rundt henne sett på som hekseri. I mytene sies det at de 12 heksene i nord var samlet hver fredag på en kirkegård og en dag kom Frøya ned til dem, gav katten sin til heksene og kompletterte hekseringen som den 13. tilstede. Etter dette var det derfor alltid 13 i en heksering, og kombinasjonen fredag og 13 ble sett på som ulykke. 

Det er også flere myter om tallet 13 i norrøn mytologi, og ett av dem er myten rundt Balders død. Ifølge myten var det fest i Valhall for 12 guder, og Loke, som ikke var gud, ankom uanmeldt og uinvitert. Loke lurte så Hod, den blinde guden, til å drepe Balder og etter det var det forbundet med ulykke å være 13 tilstede i et rom eller til bords.

Andre ulykkelige hendelser som inkluderer tallet 13 er også det velkjente siste måltid Jesus hadde med sine 12 disipler. Like etter dette blir Jesus korsfestet, og dette skjedde som kjent på en fredag, også kjent som langfredag.

Den gregorianske kalendere er kalenderen slik vi kjenner den idag, og den har sin opprinnelse i den Babylonske kalenderen som også var inndelt i 12 måneder. Siden hver måned hadde 30 dager i denne beregningen var det nødvendig å justere kalenderen for å passe årstidene innimellom og hvert 17. – 19. år ble den siste eller midterste måneden i året satt inn to ganger. Denne 13. måneden var en måned forbundet med ulykke og en periode hvor universet gikk av hengslene og var helt uforutsigbart. Med dagens kalender justerer vi for forskyvninger mellom solåret og kalenderåret med å sette inn en ekstra dag hvert 4. år, også kalt skuddår. Februar får da 29 dager, mot normalt 28. Denne ekstra dagen blir også sett på som «magisk» på sin måte og er blant annet den eneste dagen det er «lov» for kvinner å fri. 

Selv i dagens samfunn lever overtroen om at tallet 13 betyr ulykke og endel hoteller unngår rom nummer 13 og til og med etasje nummer 13 i enkelte bygninger, og de fleste vestlige flyselskaper hopper over sete rad 13 og går direkte fra 12 til 14 for å ikke «utfordre skjebnen.

Som vi ser så er hver for seg både tallet 13 og dagen fredag forbundet med ulykke, og kombinert blir det derfor sett på som dobbelt ulykke og en dag hvor alt kan skje! Fredag den 13. inntreffer minst en gang hvert år, men kan inntreffe opp til 3 ganger på ett kalenderår. Neste gang dette skjer er i 2026 da vi vil ha fredag den trettende i februar, mars og november. Siden dagen er så myteomspunnet har de i Finland innført en årlig nasjonal oppmerksomhetsdag på ulykker, og denne er alltid lagt til en av fredag den trettende iløpet av året.

I spansktalende land og i gresk kultur er ikke fredag den 13. forbundet med ulykke. Tirsdag den 13. er derimot sett på som en ulykkesdag. Det har sammenheng med at tirsdag opprinnelig er knyttet til krigsguden Mars, og at flere store og ulykksalige hendelser har skjedd på en tirsdag, som for eksempel Constantinopels fall både til Det Fjerde Korstog på 1200-tallet og til Ottomanerne på 1400-tallet. I spansk folketro er det et ordtak som sier at man ikke skal hverken gifte seg, gå ombord i en båt eller forlate huset sitt på en tirsdag. Tallet 13 har samme forbindelser med ulykke som i annen vestlig myter og overtro.

Tradisjonelt var ikke fredag den 13. sett på som en ulykkesdag i Italia men fredag den 17. var derimot forbundet med død og ulykke. Måten tallet 17 var skrevet på med romertall, XVII, er noe av årsaken. Flytter man litt på rekkefølgen i bokstavene kunne man skrive VIXI, noe som betyr «jeg har levd» og dette kunne selvsagt tydes som et varsel om død. Forestillingene om fredag som en ulykkesdag følger den øvrige vestlige overtro.