onsdag 11. november 2020

Lufte tankene

Jeg vil ha en staselig mann, som er stolt som en hane over å kunne kalle meg "dama si". Når 2019 nærmet seg slutten så ble planene lagt for 2020. The sky is the limit, for å si det sånn. Alt skulle bli så bra i 2020. Ja for er det en ting jeg har, så er det trua på at ting skal bli som jeg vil. Om ikke akkurat så i allefall så si.


Så når tåka lå tjukk nedi bygda på søndag, dro jeg til Kjersti og plukket henne opp. Frida og Bella setter alltid pris på å få være med, men på søndag hadde jeg tatt med meg Ronja også. Hun trenger litt sosialisering hun også innimellom. Vi dro opp på Ringkollen for å kunne nyte sola over tåka. 


Gjengen la i vei oppover til Ringkolltoppen og både jeg og Kjersti merket vel at det har blitt litt vel mye sofa liv i det siste, for jammen ble en litt kortpustet før en nådde toppen. Siden 2020 også nærmer seg slutten så ble det litt snakk om hva vi egentlig hadde fått til i løpet av året som har gått. Vi har jo drevet med litt av hvert, for fantasien er ikke den som setter en stopper for meg. Har vel til tider litt i overkant mye fantasi over ting som trolig kan gjennomføres. Ja for det må jo kunne gå ann å...


Ved nærmere ettertanke så var det vel bare Countryfestivalen på Vinstra i sommer som vi ikke hadde fått gjennomført av de planene vi hadde i 2019. Det er ikke noe problem å ha et liv med de begrensingene livet har hatt i år. Men å si det er positivt for sjekkefronten, det er å dra det litt langt. Det får være måte på hvor optimist det er lov å være. 


Tåka skjuler mulighetene og sånn er det vel blitt i år også. Covid-19 skjuler livets muligheter som er gjennomførbare om man ikke leiter veldig godt. Men om man ikke forviller seg rådløs rundt nede i tåka, så kan en ha et bra liv oppe i solskinnet. Hva tåka har å skjule finner en ut når sola får varmet opp slik at den fordamper. Så som du skjønner så bød ikke livet på noen overraskelser på søndag. Tåka passet på å ligge tjukk hele dagen.


Så for å ta en kort oppsummering av hva 2021 kommer til å bli... jupp jeg tror det er ganske uvisst hva en kommer til å få ut av det året. Det kommer til å bli fult av overraskelser, og med min flaks så er det sikkert ikke bare positive overraskelser. Men en må ha trua og måla ligger i skyene. I dag er det 50 dager igjen av dette året. Jeg har med andre ord 50 dager på meg for å få "klåvsa" det jeg har satt som mål i 2020. 


Jeg klarer ikke å finne igjen der jeg listet opp alt jeg skulle gjennomføre i år, men jeg har jammen gjort mye nytt som jeg ikke hadde trodd jeg skulle gjøre. Noe har gikk veldig gode minner, mens andre ting kunne jeg vel spart meg for. Jeg er ikke veldig typen til å overtenke ting, men har nok tenkt mer enn jeg egentlig hadde trengt sånn gjennomsnittlig gjennom året. Men kom ikke her å si at jeg ikke har vært impulsiv i år. Men må nok innrømme at jeg er litt glad i å planlegge for å få til mest mulig i praktisk rekkefølge. 


Så i 2021 skal jeg prøve noe nytt, jeg skal gjøre som de gjør i turistforeningen. Jeg skal følge den blåmerka stien! Og for de som har vært med meg på tur før, så veit de at jeg ofte detter bort fra den godt merka stien som noen vil hevde. Men jeg kommer da fram til bilen igjen, mer eller mindre tilfeldig. 


Men holder man seg til livets smale sti som er merket med blå maling i naturen, så dukker det opp små livbergende enheter langs livets vei. Her var det vann, og jammen virket den også. Det er klart slike ting må testes når man passerer. Kjersti prøvesmakte vannet, noe som ikke var helt enkelt uten å nesten drukne. Stråla var litt uberegnelig kan du si... man kunne ikke klage på at det kom for lite.


Livet er som å være på tur i ukjent terreng, plutselig dukker det opp både folk og dyr helt ut av det blå.


Noen setter en seg ned med, mens andre løper man i fra så fort det lar seg gjøre.


Så med strategien for 2020 friskt i minnet, så håper jeg at livet mitt i 2021 blir som en blåmerket sti fra turistforeningen med tydelig skilting i ethvert stikryss. Hadde ikke det vært skikkelig praktisk? Ingen overraskelser og en visste til enhver tid hvilke valgmuligheter en hadde og hvor langt det var til neste mål.


Forhåpentligvis så går stien forbi her i 2021 også, så en kan ha nye mål i 2022 som skjærer seg... En må ha trua, for The Sky's The Limit...





2 kommentarer:

  1. Det er jo det som gjør livet verdt å leve, det å se hva som skjer i morgen og neste måned. Hva er det som er rundt neste sving enten du planlegger nøye eller tar det litt mer på sparket. For uansett nøye planlegging er det ikke alltid det blir slik du har tenkt da heller. Håper det dukker opp noe veldig positivt og bra på din vei. Lykke til.

    SvarSlett
  2. I år är det väldigt tydligt att planer kan förändras snabbt. Ofta kan det vara spännande att inte riktigt veta hur det ska bli men det här året har inte bjudit på särskilt mycket spännande. Men vi får ha hopp om ett roligare 2021. Jag har inte planerat något särskilt men jag kan ju vara spontan om läget förbättras :)

    SvarSlett

Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...