Endelig ferdig i kvart over tre i natt.
Jeg og Ronja dro på kurs på morgnen selv om Happy hadde begynt å pese litt. I løpet av natta hadde hun samlet sammen filleryene på kjøkkengolvet i en haug. Erfaringsmessig så går det nærmere ett døgn fra første tegnet til det hele stareter, så jeg regnet med at det gikk greit om Merethe var valpepasser da også. Hun har jo vært med i valpekassa sieden hun var 6-7 år, så rutinene kjenner hun. Siden jeg bare var vel et kvarter hjemmefra, så skulle alt gå helt greit om jeg måtte komme.
Når alt var over ble det servering av havrevilling med diverse smaks og næringstilsetninger servert i kassa.
Ved sjutiden i går kveld rigget jeg meg til på kjøkkenet med data og fotoapparat for å vente på at det hele skulle starte... og ventetiden er ofte lang. Happy var veldig tørst og drakk mye, men kroppen forberedte seg på valping og ville ikke ha vann i magen. Så hun kastet opp utover kjøkkengolvet. Hun lå i senga si til pressriene startet opp, men ikke F om hun skulle opp i noen valpekasse da nei. Dette kullet her ble en ny opplevelse på mange punkter. Jeg har aldri hatt noen tispe som ikke har gravd en eneste grop ute eller makulert valpekassa før de får slått seg skikkelig til ro for å ta imot valper. Happy lå pent i senga si hun og peset. Tror ikke hun skjønte hva som var iferd med å skje med kroppen hennes jeg. Etter å ha kastet opp to ganger etter vanndrikking tok jeg vekk vannet. Hadde ikke tid til å tørke opp alt dette vannet når fødselen nærmet seg.
Senga hennes var alt for liten til å foreta noen fødsel i, så jeg måtte løfte henne opp i valpekassa. Hun la seg ned, lydig sånn sett... Men så kom valpen og Happy slikket og beit hull på posen. Gaflet innpå hele morkaka og så kom hun til valpen. DA var hun på alle fire og hoppet ut av valpekassa så blod og forstervann skvatt. Kikket livredd på det krapylet som hadde inntatt valpekassa og peip! Jeg prøvde å lokke henne opp i kassa igjen, men nei! Da var det fire stive bein og hun strevde febrilsk alt hun kunne om å komme seg lengst mulig bort fra den skumle pelsdotten. Tror ikke hun skjønte at den hadde vært inne i henne engang jeg. Huttetu tenkte jeg, om dette blir mange og hun er livredd dem så blir det MYE jobb på meg framover.
Etter tredje gangen hvor jeg hadde lempet henne tilbake til valpekassa og holdt henne der med tvang. Hvor riktig eller galt det var kan vel diskuteres, men valper over hele kjøkkenet kunne jeg ikke ha. Så begynte hun i det minste å snuse på denne ekle dingsen. Valpen var kjempesprek og overivrig etter å finne pupp, så når den saug seg fast så hadde Happy stor tvil om hva hun skulle foreta seg. Men valp nr to meldte sin ankomst og da konsentrerte hun seg mest om å få den ut. Happy var like ivrig på å befri valpen fra posen og spise morkaka. Denne gangen sleiket hun valpen rein og lå merklig nok helt rolig. Jeg må innrømme at jeg tok et lettelsens sukk akkurat da. Når den tredje tispa meldte sin ankomst så var morsinstinktet kommet for fult og freden senket seg i valpekassa. Etter fire tisper så tok det lang tid før det skjedde noe. Happy sovnet og valpene smattet. Siden jeg hadde vært tidlig oppe både lørdag og søndag i forbindelse med kurs og klokka nærmet seg midnatt så fristet senga mer og mer for meg, men jeg kjente jo på magen at det var mange fler der. Mer vanndrikking for hun var så tørst etter all pesingen, men det kom oppigjen like fort. Denne gangen i valpekassa.
Store spreke valper som var veldig aktive, så veid dem har jeg ikke gjort. I dag har alle store runde mager, så næringsinntaket er det ikke noe å lure på.
Fødselen stoppet liksom opp og jeg tok henne med en tur ut og løp litt fram og tilbake på gårdsplassen. Meserte magen så valpene skulle forflytte seg bakover for å finne veien ut. Endelig kom det en valp med bakbeina først. I løpet av kvelden kom det tre valper med bakbeina først. Jeg hadde en jobbete natt, for hun hadde ikke rier før valpen nesten var ute av kroppen, så jeg maserte ned de sist 4 valpene. Når jeg ikke maserte magen så sovnet Happy og var tilfreds med det. Så jeg ventet en halvtime tre kverter mellom hver gang jeg maserte for å få ut en valp. Vi var ute og løp tre ganger og i dusjen for å vaske av henne det verste. Siste gangen vi var ute så kjente jeg bare en valp og den gjorde jeg en innsats for å få ut når vi kom inn igjen. Kvart over tre om natta var valpen ute og halv fire var jeg i seng. Da var klissete papir borte fra valpekassa, Happy vasket og maten servert.
Siden det er lønning denne uka så var det bare å stille klokka på seks for å stå oppigjen og jobbe litt. Kan ikke si det fristet veldig å stå opp etter vel to timer søvn. Mamma var her for å lufte Happy og fyre i ovnen så valpene ikke skulle fryse i dag. For siste gangen vi var ute var gradestokken nede på minus tjuetre grader!
Happy ble en prakteksemplar av en mor iløpet av kort tid, så i dag har hun bodd i valpekassa og blitt tvunget ut på litt lufting. For selv fine damer har ikke selskapsblære som holder i mange dager.
