Døden - glede eller sorg?

Den siste tidens overskrifter i avisene bærer preg av død i mer eller mindre brutale former. En ting er å bli drept eller dø av naturlige årsaker. Noe annet er for de som tilfeldigvis dumper over en død person, enda verre er det når denne døde er ille tilredt. Hva får noen til å tenne på et annet menneske?

Hver gang jeg er i en kirke så tenker jeg på døden. Jeg forbinder ikke kirken med glede, men med sorg. Det kan kanskje ha noe med at jeg ikke er kristen. Jeg finner ikke hverken trøst eller støtte i noen tro. Jeg er vel kanskje litt for rasjonell, men jeg kan gå med på at det var en eller annen fyr som gikk rundt på de tider. En som hadde litt "snåsamannevner" eller "Margit Sandemo" evner. Noe mer utdypning har jeg ikke tenkt å komme med. Jeg er mer på stadiet "Som man reder, så ligger man". 

Om jeg skal tro på noe så må det være skjebnen, livet er styrt av tilfeldigheter. Jeg tror også at vi har fått vår tilmålte tid her når vi blir født. Så får resten bli som det blir. 

Når man vet at Malin ikke har lenge igjen, når en selv skal på sjekk for å se at det ikke er noe spor av kreft lenger, når det er så mange som dør hver dag... da må jeg innrømme at tanken på døden streifer meg minst en gang om dagen. Man kan bare håpe at min tid er lenger enn til nå...

Her en kveld kom jeg inn på døden i samtale med ei som har det litt nærmere enn vanligfolk av yrkesmessig årsak. Dødsangst kom opp, særlig blant de som er i overkant religiøse. De var redde for å ikke slippe gjennom nåløyet til Perleporten. Jeg har alltid sett på døden som noe fredfylt, jeg har trodd at kroppen vet når det er over og innfinner seg mentalt med det. Du kan ha lyst til å leve lenger, men det er stor forskjell på det og det å være direkte redd for å dø. 

Jeg vet hvordan jeg vil ha min begravelse og sermoni. Jeg har i mange år sagt at om jeg ikke har helse og er oppegående så er det bedre å gå i elva, enn å komme på gamlehjem. Gamlehjem er siste stoppested. Hvorfor skal man sitte der sammen med mange andre gamle som er mer eller mindre oppegående og bare vente på å ikke våkne igjen? Det må da være bedre å gi slipp på livet med verdighet enn med medlidenhet?

Jeg har så mange planer at skal jeg få gjennomført halvparten så må jeg ha igjen 2/3 av livet fortsatt. Har man trua, så går det jo stort sett greit... bedre enn om en ikke har trua på at alt skal gå bra i alle fall.

Sognafarets Lady of Sierra Morena

Tiril

2007-2016 hjernesvulst

Utstilling: BIR, BIS 2 valp

Åpenklasse: Excellent nr 4 i åpenklasse

3. BIS veteran

Lydighet: opprykk til kl 2

Tusen takk for at du ga henne et utrolig flott og innholdsrikt liv Guri. Føler med deg i sorgen.

Nyter søndagskvelden

Etter å ha tilbragt formiddagen i kirka var det godt å kunne tusle en tur ned til elva på ettermiddagen. 

Alle fikk seg en skikkelig klipp av poter, klør, ører og bryst. De ser liksom ikke så ille ut i det daglige,men når en ser på bildene en har tatt så stikker det ut noen fjoner både her og der.

I dag testet jeg ut noen innstillinger på kamera, for å prøve å få til noen effekter, men det ble liksom ikke helt full klaff. En må ha trua og øvelse gjør mester. En annen plan har blitt mer konkret i dag, men den blomstrer ikke før neste år. Så er det bare å håpe på at ting går rett vei.



I dag klippet jeg meg litt også, Merethe tok en skuv av alt som var så slitt og justerte fasongen litt. Håret vokser jo litt ujavnt til tider og noen steder knekker lettere enn andre. Når en får klippet av endel så blir det jo så mye lettere og tjukkere med en gang. Men kort ble det ikke. Det har jeg ikke tid til for å si det sånn. Enkelt å kunne finne fram en hårstrikk også er en klar.

Ronja fikk ikke klipp av kroppen,det får jeg ta en annen gang. Men poter og klør fikk en justering der også. Pelsen på potene vokser så inmari raskt på henne, så greit å holde det kort så hun ikke drar inn så mye grus og kline når den tiden starter for fult. Har så smått begynt å kikke litt på hvor jeg skal på onsdag da jeg har fri. Patran har konfirmantundervisning, så jeg trenger ikke hente henne før klokka fire. Mange disponible timer der. Etter alle bildene som er lagt ut på FB så blir det vel en fjelltur tror jeg. Får sjekke om jeg får gått en runde og plukket noen cacher på et fjell inærheten. Eller kanskje jeg skal ta meg en tur opp på Hestbrenna og logge Tjuvenborgen på vei ned igjen.

Ligger mange i Eggedal også, Tempelseter ligger forholdsvis høyt, så der kan det være høstfarger nå.

Hjemmesiden har fått en liten endring, men jeg blir liksom ikke helt fornøyd. Det ender stort sett alt for likt det jeg har hatt tidligere... Egentlig skulle jeg vel slettet hele siden og bygd den opp på nytt, men det får bli til lange mørke vinterkvelder. For det er mye jobb.

Ha en flott ny uke, vær ute og nyt høsten!

Høsttakkefest

Høsttakkefest er en kirkelig fest som har blitt feiret i Den norske kirke siden 1899. Den blir feiret en søndag eller en hverdag etter innhøstingen. Den blir ofte feiret i forbindelse med Mikkelsmess. I USA er høsttakkefesten en nasjonal festdag, bedre kjent som Thanksgiving. Kornnek, grønnsaker, frukt og blomster blir tatt inn i kirken under gudstjenesten. Enkelte menigheter tar også inn lokale industriprodukter. Både Tekstbok for Den norske kirke (1918) og Ny høymesseliturgi (1977) har egen kollektbønn og egne tekster til gudstjenesten ved høsttakkefesten.

Dette er et hus jeg ikke er ofte i, det blir når det er bryllup, dåp, konfirmasjon og begravelser. Selv konfirmerte jeg meg humanistisk, men alle ungene har valgt å konfirmere seg i kirka. I år er det Patran sin tur og i dag skulle de innskrives som konfirmanter.

Jeg tok en runde rundt kirka mens jeg ventet på at gudstjenesten skulle starte. Kirkegården er blitt utvidet en rekke ganger. Et gravkapell etter tegninger av Ole Stein ble oppført i 1938.

Lunder sies å ha hatt egen prest i middelalderen. Mot slutten av 1500-tallet omtales Lunder som anneks til Hole, og etter 1600 ble stedet anneks til Norderhov. Etter kirkeauksjonen i 1723 ble kirken kjøpt tilbake av allmuen i 1739. Dagens kirkested er det tredje i rekken.

En stavkirke skal ha stått på Kirkehaugen, på gården Øvergårds grunn rundt en kilometer nordvest for nåværende kirke. Et krusifiks fra denne kirken skal være å finne på Historisk museum. Vor Frelsers kirke, en laftet korskirke, ble innviet den 14. februar 1706 og stod rundt 300 meter sørøst for nåværende kirke. Denne kirken fikk altertavle i 1706, men allerede i 1716 anskaffet man en ny, og den finnes fortsatt i kirken. I slutten av 1750-årene ble kirken flyttet til nåværende kirkested fordi grunnen var fuktig, og innviet den 23. september 1761. Det tidligere stedet er siden planert og bebygget, og det skal ikke være spor etter kirken der. Ifølge Norges kirker ble kirken ikke bare flyttet som den var, men i realiteten bygget på nytt med gamle materialer. I begynnelsen hadde den lengre tverrarmer enn nå, fordi man forventet større utvikling ved Soknedalen Jernverk. Da utviklingen der ikke svarte til forventningene, reduserte man kirkestørrelsen noe i en ombygging i 1880-årene som ble planlagt av Henrik Nissen.

Lunder kirke er en laftet korskirke med vesttårn i bindingsverk og 300 sitteplasser. Det er kor i østre korsarm. Det kan se ut til at tårnet ble ombygget / nybygget i 1880-årnere, og på samme tid fikk kirken et sakristitilbygg (med prestesakristi og dåpsventerom) i forlengelsen av koret. Innvendig og utvendig panel er også fra 1880-årene, og det er vestportal til våpenhus i tårnfoten samt sørportal i søndre tverrarm. Kirken ble restaurert på nytt i 1922-24 etter planer av Ole Stein og gjenåpnet 20. juli 1924. Bislaget foran vesttårnet stammer fra denne tiden og erstattet et større bislag fra 1880-tallet.

Innvendig har kirken flat himling under loftsbjelkene. Den stammer fra 1920-årene, da man opprinnelig hadde tenkt å lage hvelvet himling, som man oppfattet som det opprinnelige. I 1880-årene hadde kirken fått åpne takstoler uten himling. Kirken har orgelgalleri i vest, prekestol på nordsiden i krysset med oppgang fra koret og døpefont ved siden av oppgangen. Det er klokkerbenk på korets sørside. Det har for øvrig vært gjort om mye på interiøret gjennom tidene. Det nåværende bærer preg av Domenico Erdmanns arbeid på 1920-tallet.

Altertavlen ble laget av Nicolai Larsen Borg (sønn av Lars Borg) i 1716. I 1722 ble det innkjøpt et nattverdsbilde av Claus Schavenius til tavlen. I 1727 ble det satt opp to utskårne forgylte engler på den, og tavlen ble staffert av Jens Høyland fra Hokksund. Tavlen ble overmalt i 1884 og fikk et korsfestelsesmaleri utført av Christen Brunetter Guido Reni. Det gamle nattverdsmaleriet er siden anbragt i gravkapellet. Altertavlen ble restaurert av Erdmann i 1921, men fikk beholde Brun-maleriet. Det henger dessuten en rekke andre oljemalerier i kirkerommet.

Prekestolen er fra 1707 og har himling. Det finnes to døpefonter, den ene fra 1600-tallet (gitt til kirken i 1708, iflg. regnskap, og malt i 1727), den andre fra 1884, hvorav sistnevnte ser ut til å være i bruk. Det skal finnes en defekt himling til den eldste fonten, og i 1945 ble det laget en kopi av gamlefonten som sies å være i gravkapellet. Orgelet på vestgalleriet ble bygget av Eystein Gangfløt i 1979. I tillegg finnes noen orgelpiper fra 1806 i en ramme i søndre tverrskip. Våren 2011 ble det meldt om problemer med orgelet, og i september samme år ble det innviet et nytt digitalt orgel fra Johannus Orgelbouw. Pussig nok står det hos importøren at orgelet er fra 2014.

De to kirkeklokkene er fra 1835 (Anders Riise, Tønsberg) og 1886 (Olsen & søn). Inventaret er skildret mer detaljert i «Norges kirker», som også har bilder. 

I etterkant av brannen i Hønefoss kirke ser det ut til at man gjennomgikk de elektriske anleggene i ringerikskirkene for å se hva slags tilstand de er i. I desember 2010 ble det meldt at Lunder kirke som en av fire i kommunen ville holde vinterstengt pga. brannfaren. I mars 2011 ble kirkene meldt åpnet igjen. Lunder kirke feiret 250-årsjubileum høsten 2011. I den forbindelse var det oppussingsarbeider i forkant.

Stille og rolig

Jeg hadde tenkt meg for å kikke på utstillingen i Drammen i dag, men med det knall været så valgte jeg heller å tilbringe timene ute her isteden for å kjøre bil. For om jeg hadde reist dit så hadde jeg cachet meg hjem og da hadde det fort gått noen timer ekstra.

I dag ble det hjemmelaget pizza på meg og jentene, Siden det bare var oss som skulle spise så ble det endel godsaker på, som vi ikke kan ha når Leif er hjemme. Vi ble gode og mette, og skulle ikke forundre meg om det blir nok igjen til i morgen også. 

Kanskje en får slå ut håret og ta seg litt is med blåbær på i kveld. Man skal da kose seg litt når det er helg! I morgen er det høstgudstjeneste med både nattverd og to barnedåper, samt Patrans innskrivelse til konfirmasjon. Så da blir det nok syndenes forlatelse for resten av året regner jeg med. Men knallværet som er spådd må jeg nok nyte på innsiden av kirka. Håper det er litt sol på ettermiddagen så ikke hele dagen blir bortkastet.

Nærmer seg nok snart siste bading i elva for denne gjengen her også nå. Når vi kom inn igjen lå de å hutret, så det var nesten så det ble fyr i ovnen. 

Nede ved elva så er det ikke fult så enkelt å få dem til å fokusere på posering, men noen bilder ble det da.

Tessy var overlykkelig når Merethe kom hjem i går. Da er det kun kos som teller fram til det er leggetid. Og når det er leggetid så skal hun aller helst ligge på armen og kløs på magen langt inn i drømmeland. På morgenen så er det vekking på gang, en kan jo ikke bruke opp tiden med Merethe hjemme med soving.

De blir ganske seige i pelsen av å løpe rundt på halmen etter at det er tresket, for de ligger og ruller seg før det er full fart igjen før neste rulling. Skal man ha dem i senga om natta da, så er det best med et bad i ny og ne.

Lady hadde vel badet konstant tror jeg om vi hadde bodd litt nærmere elva, for hun er i bassenget omtrent daglig helt på egenhånd.

Ha en trivelig søndag i morgen!

Dokka et cacheeldorado

Onsdag var planen cachetur til Dokka, for ryktet sier at det er utrolig mange flotte og forseggjorte cacher der. Siden Åse også har fri på dagtid så ble fristelsen stor for å ikke gjøre en innsats for å se med egne øyne,

Etter å ha tatt noen earth cacher så får en bare lyst til å plukke flere. Med alle spørsmålene så må en virkelig studere omgivelsene, for å få med seg alle detaljene det spørres om.

Geocacher kommer i alle størrelser og utforminger, enkelte bokser hadde både innlagt lys og musikk. En blir jo litt paff når en lukker opp døra og så setter den rockemusikken igang med skikkelig lysshow i tillegg.

Jeg har stor sans for forseggjorte cacher som er gjennomført ned på detaljnivå.

Jo større boksen er jo større er de sporbare sakene som etterlates der. 

En annen cache hadde et hjelpemiddel som en måtte bruke for å finne loggen, slik at en kunne signere. Det holdt nemlig ikke å finne boksen. Når en er på et slikt sted så begynner fantasien min å spinne litt. Jeg har veldig lyst til å lage en skikkelig stor og forseggjort cache som jeg kan sanke mange blåe sløyfer på. Den må ligge ganske sentralt for å få mye besøk, for langturcacherene er i fåtall har jeg erfart. 

Jeg vil ikke gi noe nærmere beskrivelse av hvor eller hva eller hvordan med cachene. Jeg gir deg bare utfordringen med å dra til Dokka og få opplevelsen selv.

På noen av dem lønner det seg å ha cachet en stund så du kan noen av knepene for å finne loggen. Andre er veldig innlysende for hvordan du skal få signert loggen. 

Men store detaljerte cacher trenger mye planlegging og forberedelser for å bli vellykkede.

Det var rart å se på kartet når vi kom hjem for å se hvor vi hadde vært om dagen, vi hadde gått forbi mange cacher og vi hadde slett ikke vært på store området. Vi må definitivt ta en tur til Dokka igjen for å logge oss til flere smilefjes.

Må være litt prestasjonsangst når en skal legge ut nye cacher i nærområdet, for en blir jo bitte litt skuffa når det er en helt ordinær boks som dukker opp.

På turen fant vi et cachebibliotek hvor du kunne ha med en byttebok isteden for byttegjenstand.

Kirker er stort sett bankers når en skal plukke cacher i fortløpende kommuner langs reiseruta. Dagens mest optimale funn var vel en som var forseggjort på en enkel måte. Godt at Åse var med som kartleser, for caching alene med bilkjøring er slett ikke optimalt. Jammen var det godt vi hadde tatt med gardintrapp i tilfelle på denne runden vår. Når en er jente og ikke to meter på strømpelesten så er det stor mulighet for at den trengs når en skal på en skikkelig runde. 

Planen var egentlig å plukke en i hver kommune på vei hjem, men så var det en rask og forståelig konvolutt på kartet som fristet. Etter terrengratingen så regnet vi med at det var en bratt skrent nede ved fjorden, så den kunne være anvendbar. Vi la i vei med alle mulige hjelpemidler, samt gardintrappa på skuldra fra parkeringen etter å ha logget kirke cachen. 400 meter er jo ikke langt... Godt var det at Åse sjekket kartet på telefonen, for det gikk en kjørbar vei adskillig nærmere enn det vi hadde registrert ved første øyekast. Erfaringsmessig så hadde det blitt bushing strake veien gjennom skauen. Men med ny vei oppdaget så droppet vi gps kurs og tok bilen mange hundre meter nærmere målet. 

Etter ny kompasskurs og lest tidligere logger, en slump oppfinnsomhet, list og bitte litt muskler så kunne vi logge denne! Godt fornøyd med dagens fangst dro vi hjem i kveldinga...

Det ble 4 sporbare på turen, så jeg må finne flere store cacher så jeg får lagt dem fra meg igjen.

Septemberværet

Slik dagens vær er og gårdagens vær var, slik blir september måneds vær.

Teambuilding på Ringkollen

I dag har vi vært på Ringkollen med jobben for å ha en "kosedag" og lære samarbeid. Opplegget er det samme på alle sånne teambuildinger. To lag som konkurrerer i barnebursdagleiker hvor innsatsen er på samme nivået som "det viktigste er ikke å vinne, men å delta". Det passer meg skikkelig dårlig, for jeg ser ikke hensikten i å delta på noe, dersom du ikke går inn for å vinne.

Patran hadde sykkeltur med hele ungdomstrinnet idag, så da måtte jeg kjøre henne og sykkelen til skolen før jobb, og hente henne etterpå. Da tok jeg meg ikke tid til litt caching på Ringkollen før vi dro hjem. Jeg var snusfornuftig og vasket hus isteden. Det kan jo hende jeg får igjen vaskemaskinen min i morgen, da er det jo litt greit at det ser sånn nogen lunde ut her. Merethe kommer hjem i helga også, så da gidder ikke jeg å bruke helga til å vaske. I tillegg til at jeg har noen andre planer også.

Hundene var rimelig utålmodige etter å få seg tur i kveld etter vasking og middag. Pappa har jo tross alt tresket alle jordene, men løpe aleine gidder dem ikke. Selskap av meg må de ha, enda de går jo ikke sammen med meg på jordet, nei de løper som gale da. Snodige pelsdotter. Jeg tok med meg fotoapparatet, så det ble noen bilder i kveld også. Nå er det vel best at jeg setter meg ned for å skrive noe om disse bildene jeg tar før snøen kommer. Passer litt dårlig da med badebilder av hundene og snøen som laver ned ute. Det ble litt mer jobb med eventet enn jeg hadde regnet med i går, for vi kunne ikke ha med hverken tupperware eller pokemon i teksten eller overskriften. Men jeg tror det ble en bra vri på det, uten å ødelegge temaet egentlig,

Egidiusmesse

Var været godt i dag og i morgen, så ville det vare til «Mikkelsmesse 29. september.

Regn og uvær i dag og i morgen ville fylle ni bekker før det blr pent vær igjen.

Merkedag for hvordan det skulle bli med vann for korn-kvernene utover høsten.

Var denne dagen uten regn, varslet det mangel på kvernvann denne høsten.

Egidiusmesse, merkedag med navn etter helgenen Egidius, fransk St. Gilles, fra 700-tallet. Dette er en viktig merkedag for høstværet. Fra Agder til Nordfjord mente man at om Egidiusmesse hadde godvær, ble det godt vær til Mikkelsmesse (29. sept.), på Østlandet oftere at Egidiusmesse-været skulle vare i 7 uker. På Vestlandet sa man at høsten ble som denne dagen. Var det bekkefylle, ble det 9 bekkefyller om høsten. Mest sentral har dagen vært fordi den gav varsel om kvernvann om høsten. Den blir oftest kalt Kvernknarreneller Kvernknurren, og regnvær var et godt merke. Bak denne tradisjonen er det naturlig å se den hellige Egidius' funksjon som vernehelgen mot tørke.

Hvordan finner vi lykken?

Tenk gjennom hvordan jeg bruker tiden min, alt trenger ikke å være perfekt hele tiden. Jeg velger meg september. Jeg skal glede meg over andres evne til å skape en verden der jeg kan forsvinne inn i en emosjonell berg- og dalbane. La verden stoppe opp og flyt med. Ikke bry meg om hva jeg bør...

Jeg oppnår ingenting med ikke å forsøke... jeg vil iallefall ha lykkes med å utfordre meg selv.

Månedens ord KREATIVITET