Når en har fri fra jobb og sola skinner fra skyfri himmel, da er det bare å finne fram GPS og joggeskoene. Lady og Tessy takket ja til tur på ukjente trakter. Dagens turmål var tangen ved Borgenvika i Tyrifjorden.
Denne cachen har jeg tenkt på en stund, men sol må man ha om man skal på tur ned til fjorden. Parkerte ikke helt der jeg skulle, men tok en liten snarvei over et jorde før jeg kom til stikoordinatene.
Sånn sett så er geocaching enkelt, om du busher aldri så mye så er det bare å følge pila, så kommer du dit du skal om du har lagt inn riktige koordinater.
Etter en 600 meter omtrent kom vi ned på odden der cachen var gjemt. Jeg slapp løs hundene for jeg tenkte kanskje de hadde lyst på litt vannkontakt. De er jo tross alt flat coated retrievere og sier ikke nei takk til et bad eller to.
Det blåste forholdsvis friskt, så bølgene slo innover land. Isbitene rullet fram og tilbake på steinene etterhvert som bølgene kom og kastet dem opp på land.
Jeg hadde håpet at jeg fikk tatt bilder av noen blåveis eller hestehover på turen, men jeg så ikke snurten av en eneste en hele dagen.
Runde glatte isbiter som hadde samlet seg i en grop.
Ett øyeblikk glemte jeg helt at jeg var på cache tur, man blir litt opptatt av å knipse bilder når det er flotte motiver som stadig er i endring. Jeg synes det er knallgøy å ta bilder, så da glemmer en raskt alt annet en stund.
Lady var ikke særlig begeistret over å posere ute i "havgapet" med "vågornas brus" rundt ørene.
Hun hoppet raskt ned og fortsatte med utsjekkingen av stranda isteden.
Så kom det en bølge og alle forsvant videre innover mot land.
Ikke så greit å drikke når vannet forsvinner ut før en får ut tunga...
Ingen grunn til å vente til det blir badevann før en tar en tur ned til fjorden.
Det var veldig sleipt på fjellet til tross for at det slett ikke var glatt, men fult av sprekker og tagger.
Når cachen var funnet og loggen signert satte vi oss litt i sola for å kose oss.
Det er ikke til å komme fra hvor fascinerende naturen er om en tar seg tid til å studere den litt.
Tessy prøvde seg på litt fjellklatring og det tok ikke lange tiden før hun hadde vært til topps og på vei ned igjen.
Tessy speider utover fjorden, men det var ikke en levende sjel å se. Ikke en liten fugl engang.
Jeg fristet skjebnen bitte litt ute på svabergene før vi vendte nesa i retning bilen igjen.
Langt der ute er Frognøya som har to cacher, det er et av målene til sommeren når det er padle vær. For å være helt ærlig så tror jeg ikke at jeg og Åse rekker alle planene vi har før det blir vinter igjen. Men det er veldig hyggelig å ha noe å se fram til, litt sånn på sikt,
Sola varmet skikkelig, så det var bare å ta av seg jakka når jeg var der. Det var forholdsvis lunt på land om en ikke var helt nede i vannkanten. Men der blås det desto mer.
Skulle tro det var enklere å fange bølgeskvulp enn det er i virkeligheten. Stort sett så fokuserer kamera på alt annet enn de dråpene du skal ta blide av.
Ligner litt på Hattifnattene som bor i Mumidalen sammen med Mumitrollet og Snusmuiriken.
En sjöman älskar havets våg,
Ja vågornas brus.
När stormen skakar mast och tåg,
hör stormarnas sus.
Farväl, farväl, förtjusande mö,
vi komma väl snart igen.
Min trogna flickas varma kyss,
hör vågornas brus.
För sista gången fick jag nyss,
hör stormarnas sus.
Farväl, farväl, förtjusande mö,
vi komma väl snart igen.
Hon viskar ömt och ljuvt mitt namn,
hör vågornas brus.
"Kom snart tillbaka i min famn
från stormarnas sus."
Farväl, farväl, förtjusande mö,
vi komma väl snart igen.
