Mandag var det bare å innse at om en skulle ha en real sjanse for sommerkroppen 2020 så var det på tide å starte opp med litt seriøs innsats. Det er jo ikke til å stikke under en stol at den ikke kommer like enkelt som når man var 16 og sommerkroppen stort sett var intakt hele året. Motivasjonen er sommerkjolen jeg fikk av Patran til jul, med kommentaren om at jeg nok måtte jobbe litt med sommerkroppen for at kjolen skulle se fin ut på meg. Så da gjør jeg det da. Dermed ble det seriøs godterispising i helga så det ikke skulle ligge for mange fristelser i skap og skuffer utover.
Tirsdag skulle det egentlig snø, men hele natta så regnet det og det gjorde det litt utover formiddagen også. På jobb var det omtrent like mye å gjøre som sist uke, men det går seg til før neste månedsavslutning håper jeg. Til middag ble det kjøttkaker og brokkoli. Det er ikke ofte jeg har potetmiddag, så innimellom så er det godt med skikkelig middag. På kvelden ble det litt klipping av Ronja og litt børsting for å få ut tugger av pelsen. Det er ikke så enkelt med lang pels og genser, da blir det tugger under "armene"
Hvor er pappa?
Er han ikke glad i oss?
Hvorfor får vi ikke være med?
Hvorfor?
Hvem skal vi ha som forbilde?
Hvem skal mamma ha og støtte seg til når hverdagen blir tøff?
Hvem vil være glad i oss, når ikke engang du elsket oss?
Hvem vil være der for oss når vi trenger en far?
Hvorfor måtte du forandre deg?
Hvorfor kunne du ikke fortsatt være den som mamma trodde du var?
Hvorfor ringer du ikke engang?
Hvorfor spør du aldri etter oss?
Hvorfor fikk du oss når du aldri har vist oss noen interesse?
Du ga oss heller ingen gode minner å huske deg for.
Den ene var for liten, den andre hadde du ikke tid til.
Dagens avis betydde mer.
Vil du angre deg en dag pappa?
Vil den dagen komme da du møter oss på gata,
den dagen du møter oss og ikke engang kjenner oss igjen?
Onsdag ble det et lite nettsøk for å sjekke ut årshoroskopet. Jeg tror ikke blindt for det er jo merkelig om alle som er født i et tidsrom på fire uker opplever det samme. Men det var mange lyspunkter som dukket opp for Væren (21.3-20.4)
Suksess og framgang i karrieren er fokuspunktet i 2020. Som en følge av nye muligheter i forbindelse med jobb vil situasjonen på hjemmebane endre seg, spesielt i forhold til rollefordeling og hvordan du bor. Mange Værer vil sette seg på skolebenken igjen, eller begynne å undervise selv. Transport, pendling og annen reisevirksomhet i forbindelse med jobben kan bli et aktuelt tema. Nye rutiner krever tilpasning og fleksibilitet. Sett deg delmål og ikke press for hardt; sakte, men sikkert er den eneste metoden som funker i 2020.
Torsdag var det litt frustrasjon som måtte ut, så da ble det lang tur på hundene etter jobb. På kvelden tok jeg med meg Bella opp til Sokna så hun fikk aleine tid på tur med ei venninne. Hun hadde ikke hund lenger, det visste ikke jeg, men Bella hadde godt av en tur bare hun også. Litt utveksling av nyere slarv ble det på turen. Det ble ikke den vanlige runden for der var det ikke strødd i det hele tatt. Så det ble fram og tilbake tur til Jomfruøya. Har vel egentlig trodd at jeg var på vei opp igjen, men det er en farlig trend. Jeg burde jo vite etter mange års erfaring at når ting ser lyst ut og humpene ser ut til å rette seg ut, så kommer det en skikkelig dump igjen. Nei det er bare å ta livet med ro og ikke håpe på noe, så får en se etterhvert.
Så kom fredagen og kjøleskapet ble fylt opp av både vått og tørt, så nå skal det gå helt greit med ei helg uten planer. Regnet bøttet ned igjen, så det ble fyr i ovnen og kvelden ble tilbragt i sofaen med ei god bok. Nå vil jeg ikke ha flere meldinger om syke folk som ikke bare er litt tufse, men skikkelig syke, eller har ødelagt seg skikkelig etter fall på holka. De har stått i kø denne uka med å gi seg til kjenne. Bank i bordet, jeg skal ikke inn i den rekka der altså!
Onsdag ble det et lite nettsøk for å sjekke ut årshoroskopet. Jeg tror ikke blindt for det er jo merkelig om alle som er født i et tidsrom på fire uker opplever det samme. Men det var mange lyspunkter som dukket opp for Væren (21.3-20.4)
Suksess og framgang i karrieren er fokuspunktet i 2020. Som en følge av nye muligheter i forbindelse med jobb vil situasjonen på hjemmebane endre seg, spesielt i forhold til rollefordeling og hvordan du bor. Mange Værer vil sette seg på skolebenken igjen, eller begynne å undervise selv. Transport, pendling og annen reisevirksomhet i forbindelse med jobben kan bli et aktuelt tema. Nye rutiner krever tilpasning og fleksibilitet. Sett deg delmål og ikke press for hardt; sakte, men sikkert er den eneste metoden som funker i 2020.
Torsdag var det litt frustrasjon som måtte ut, så da ble det lang tur på hundene etter jobb. På kvelden tok jeg med meg Bella opp til Sokna så hun fikk aleine tid på tur med ei venninne. Hun hadde ikke hund lenger, det visste ikke jeg, men Bella hadde godt av en tur bare hun også. Litt utveksling av nyere slarv ble det på turen. Det ble ikke den vanlige runden for der var det ikke strødd i det hele tatt. Så det ble fram og tilbake tur til Jomfruøya. Har vel egentlig trodd at jeg var på vei opp igjen, men det er en farlig trend. Jeg burde jo vite etter mange års erfaring at når ting ser lyst ut og humpene ser ut til å rette seg ut, så kommer det en skikkelig dump igjen. Nei det er bare å ta livet med ro og ikke håpe på noe, så får en se etterhvert.
Så kom fredagen og kjøleskapet ble fylt opp av både vått og tørt, så nå skal det gå helt greit med ei helg uten planer. Regnet bøttet ned igjen, så det ble fyr i ovnen og kvelden ble tilbragt i sofaen med ei god bok. Nå vil jeg ikke ha flere meldinger om syke folk som ikke bare er litt tufse, men skikkelig syke, eller har ødelagt seg skikkelig etter fall på holka. De har stått i kø denne uka med å gi seg til kjenne. Bank i bordet, jeg skal ikke inn i den rekka der altså!
Lørdag ble ikke den store vinneren værmessig, men har man hunder så må man ut på tur uansett. Og så sant det ikke regner så er det ganske koselig. Jeg tok med meg bare mobilen, for når det er så halvmørkt og tåkete så er det ikke mye tess med kamera på tur. Mye å drasse på om det ikke skulle bli noe å ta bilde av. Etter all frustrasjon og tenking kvelden før så ble humøret bedre og ikke minst så ser alt lysere ut når en er ferdig tenkt.
Litt utpå dagen regnet det ikke i det minste og jeg stavret meg oppover til snuplassen for å prøve å finne noen motiver til denne 365+1 utfordringen jeg har blitt med på. Så langt ligger jeg foran skjema med ett om dagen, men kjenner jeg sliter litt med noen av temaene. Når det nærmer seg slutten må jeg nok bruke litt translate google hjelp, for det er noen ord jeg ikke skjønner hva jeg egentlig skal ta bilde av. En kan bytte ut noen temaer med egne temaer, men det får blir en nødløsning synes jeg. Planen er å følge ordinært skjema så langt det lar seg gjøre.
Opprinnelig skulle jeg ta første bilde av tema en, men siden listen er satt opp alfabetisk så er det ikke like enkelt å følge den planen fant jeg ut. Spørs om jeg må gå rundt med denne lista i lomma i år, så jeg får knipse løs når jeg kommer over et tema. Det er jo ikke alle jeg har tilgang til hjemme, Kvelden ble slått ihjel med ei god bok og kyllingsalat og hvitløksbaguetter.
Søndag ble ikke så solfylt som lovet. Klart hadde jeg kommet meg ut litt tidligere på dagen så hadde rukket tur i sola, men jeg gjorde vel så si ingen ting egentlig. Ikke før jeg tok meg sammen og fant fram vaskebøtta. Så ble det tur med hundene før middag. Så litt flink har jeg nå vært i dag.
Resten av kvelden skal jeg lese litt i badekaret, før jeg skal se litt på tv. Må jo kose seg litt ekstra når en har gjort en innsats. Litt godteri har de blitt i helga, men det hjelper når man kjøper noe som egentlig ikke er så godt. Sånn som feil pringles og ikke den som er knall god. Noen flere bilder til utfordringen har det blitt også. Så jeg er ved godt mot ennå.
Husk: du er den eneste personen som bestemmer hvor lykkelig eller ulykkelig du er!
