Glad mandag

Ny mandag og den aller siste mandagen i mars. Hvor har egentlig mars blitt av. Jeg vet ikke helt hvor glad jeg er for at mars er over, for da veit jeg pollensesongen nærmer seg med stormskritt. Jeg kjenner allerede nå at det klør litt i øynene til tider, men så lenge en ikke gnir så går det forholdsvis greit. Gladsaken med våren må jo være at det tørker mer og mer opp, så det ikke ser ut som potetåker inne til enhver tid. Det hjelper ikke akkurat at Bella har funnet ut at det er kjempegøy å grave i bakken. Nå er den ikke hard lenger nemlig.

Paulas Pörte hadde et bra innlegg på sin blogg i helga. "Vill man veta om framtiden i förväg? En högaktuell fråga i dagens läge… Tänk om vi vetat i förväg att viruset som kallas Corona skulle invadera världen, om säg sex månader? Hade man då förberett sig på något sätt? Hade man träffat sina nära och kära oftare? Hade man shoppat loss alla sina slantar? Hade man valt att åka ut på en långresa kanske en sista gång?"  Ja hva ville man gjort? Om vi var vant til å vite "alt" på forhånd så hadde kanskje folk tatt sine forhåndsregler og prøvd å endre det som skulle skje. Men sånn som i dag så hadde kanskje bare noen prosentvis av oss trodd på slike spådommer og langt færre gjort noe med dem. Det har vært nok av spåmenn og synske personer som har sagt hva fremtiden vil bringe opp gjennom tidene. Men har vi hørt på dem?

Men la oss nå si det da, at vi fikk vite og at vi trodde på denne foruttalelsen. Jeg tror jeg hadde tenkt forebygging isteden for å tenke på hva jeg skulle rekke før dette slo til. Hadde det vært stengte grenser, så hadde ikke hele verden blitt berørt, men kun ett land eller kun en eneste by. 

Jeg gleder meg til alle pakkene jeg har bestilt kommer med posten. Nå trenger jeg ikke handle klær det kommende året. Jeg skal ha meg noen sommersko på sikt, men for nå får det holde med de to nye joggeskoparrene jeg har bestilt. Nå er ikke joggesko joggesko lenger heller. De er jo delt opp i planty undergrupper, så da var det å gå litt etter pris på de som så temmelig greie ut. Ikke overraskende endte jeg opp med to par som hadde betegnelsen "retro stil". Ehh det var jo de som så ut som joggesko da.

Jeg er glad for at det er spådd fint vær framover, så jeg kan nyte dagene utendørs. Til og med langtidsvarslet byr på sol ut neste helg. Da er det påske og jeg hadde tenkt å ta noe fri, i alle fall mandag og onsdag. Så jeg hadde vel satt pris på litt sol i påsken også. Da skal jeg rydde og vaske på verandaen. Da er det våren da!

Patience my love, patience. Patience? 

But it sounds so boring ...

Glad mandag var det Carita som startet med.

* *

Avlikevel

Akkurat nå

Har jeg senket skuldrene og på en måte avfunnet meg med situasjonen. Ting løser seg på sikt, men det tar jo så utrolig mye lenger tid enn nødvendig. Men jeg har trua på en ny verden etter påske. Verden har ikke råd til å stenge seg ned over et veldig langt tidsrom. Flere og flere kommer til å bli lei av å holde seg i ro og bli proppet fulle med de samme nyhetene dag ut og dag inn. Etterhvert vil kriminaliteten stige og så er vi inne i en ny runddans som de hysteriske slipper unna. De har jo barrikadert seg i sine hjem. Men vi andre dødelige vi vil merke det.

Husket du å stille klokka til sommertid i natt? En hel time fram, så vi må stå opp en time tidligere mandag morgen.

Ukens tanke

Jeg er forelsket, ikke akkurat nyforelsket, men har funnet ut at det ikke er særlig enkelt å finne noen ny å hvile øynene på når du egentlig allerede har funnet noen. En stund så skrinla jeg hele prosjektet da jeg ga et lite hint og fikk svar at det ikke var særlig aktuelt akkurat nå. Etter noen uker uten å ha sett han, så trodde jeg vel egentlig at det hadde "gått litt over". Men forrige fredag så støtte jeg på han igjen og jeg slapp liksom ikke unna uten at det ble for dumt. Så sto jeg der da med hjertebank og flakkende blikk. Det hadde slett ikke gått over nei. Så da er det vel bare å konstatere at når verden blir normal igjen så kanskje ting løser seg. Ting løser seg alltid for snille jenter. Jeg har lang erfaring i å vente på den rette, men det er ikke sikkert tålmodigheten er like enig. Har nemlig ikke funnet ut hvor jeg får kjøpt tålmodighet ennå.

Ukens favoritt dag
Trolig tirsdag, da tok jeg mest sannsynlig årets siste skitur på jordet. Godt føre i kjempevåt snø ispedt godt med halmstubb og til tider bare flekker. Men har man lyst til å gå på ski, så går man på ski. Fredag fikk jeg skattemeldingen og jeg fikk igjen penger! Nok til både sommerdekk og klær! Lørdag ble Kenneth med å gå tur med hundene, etterpå kom han innom på boller til middag. Så valget om ukas beste dag står mellom penger, egeninteresse eller at sønnen forbarmer seg over litt sosialomgang med sin mor...

Ukens mest leste innlegg
"På kjøttmarkedet del 3" virker som de er populære de innleggene der. Folk lurer vel på om det blir noe handel i kjøttdisken snart. 

Ukens irritasjon

De som oppfører seg som besservissere i disse tider, de som sier at de som ikke tar dette viruset så alvorlig kommer til å angre seg når de ser hvor ille det blir. Det kan ikke tenkes at vi som ikke er hysteriske har en mer jordnær tilpassing til livet. At naturens gang ikke er å isolere alle og hytte med pekefingren til alle som ikke mener det samme som oss andre. Kan ikke de livredde sitte livredde i sin egen stue og ta over verden når vi andre er gått nedenom og hjem. Ja for det er det de sier, de er smartere enn oss så de overlever.

Ikke skjønner jeg hvorfor avisene skal lage en ny artikkel for en liten ny nyanse som har dukket opp, kan de ikke bare oppdatere en tidligere artikkel med ny informasjon, da får jo alle de hysteriske all informasjon på ett sted og de slipper å bruke hele sin våkne tid på å leite rundt på nettet etter nye artikler.

Ukens opptur

Sende små tips til kolleger som har hjemmekontor sammen med sine barn. Ganske mange oppfinnsomme greier som ligger ute på Facebook. Godt illustrert med små barn som sluker alt rått. Fredag kom en positiv skattemelding. Jeg snakket med Mannen, fikk til og med et smil... 

Ukens nedtur
Mailen ble sjekket javnt og trutt gjennom hele uka. Skatteetaten skulle jo sende ut en melding når skatten min er klar. Jeg forventer å få igjen penger, egentlig trenger jeg mange skattepenger. Jeg har lyst på klær, jeg må ha nye sommerdekk til bilen og jeg har lyst på ferietur. Men den ene dagen etter den andre gikk uten at det kom noen melding om penger inn på konto. Klart 18. mars og innen 31. mars, så da er det vel bare å være tålmodig her også da... For å være helt ærlig så tror jeg ikke det går ann å lære seg å være mer tålmodig, kanskje bitte litt, men ikke i noen vesentlig lengde. 

Ukens dikt

Jeg kjente deg ikke, men allikevel var det noe.

Vi blei ikke særlig kjent, men allikevel skjedde det noe.

Det var ingen andre som visste, bare oss.

Da natta gikk over til dag, rant tiden ut for oss.

Vi skulle vært til vårt, tiden var ikke moden for noe mer. 

Men allikevel tenker jeg på deg, hver kveld.

Drømmer, tror og håper.

84-94 av 365+1 fotoutfordring

336. Vandrare

12. Avspärrning

17. Besök

30. Botten upp!

93. Genomskådad

355. Vårstädning

353. Vårdagjämning

354. Vårpyssel

339. What!

270. Skev

103. Hela familjen

"Utmaningen går ut på att du ska ta 365 bilder under året på lika många givna teman, alltså i snitt en bild per dag. 365 foton är en utmaning för dig själv, inte en tävling" Man kan gå for halvparten, men skal man være med så får man gå for full verson. I alle fall i starten av året. HER finner du andre som også er med i denne utfordringen.

Brev til psykologen

Ingen ISBN nummer, men den har kommet ut på Gyldendal forlag, har 201 sider.

Tirill Brenden Sæther gikk i terapi hos Peder Kjøs for åpen mikrofon i podkasten Hos Peder. I denne podkast-serien åpnet psykolog Peder Kjøs terapirommet for å avmystifisere og vise hvordan en slik prosess kan foregå. Etter at terapien var avsluttet, begynte de to å skrive til hverandre. Ville det være mulig å etablere en ny relasjon utenfor behandlingsrommet?

Slik ble Brev til psykologen til.

E-postene mellom Tirill og Peder dreier seg om alt fra dagligdagse hendelser til tanker om livets store spørsmål. Forfatterne skriver godt og nært om ensomhet, lengsel, skuffelse, vennskap og kjærlighet. 

I nesten ett år skriver de til hverandre. Korrespondansen viser hva som kan skje når to personer bryter ut av et tydelig definert forhold, som det mellom terapeut og klient, og går inn i en relasjon der rollene ikke er like klare.

Nå ja, lest og lest. De første sidene hvor hun har skrevet om seg selv og grunnen til at dette ble bok var bra, men denne korrespondansen mellom dem for å få til en bok bare fordi de hadde funnet ut at det kanskje kunne være lurt... nei, det ble ikke bra. Jeg leste hele boka, men det var ikke en type bok som passet meg. Det er helt uforståelig for meg at noen som er så dust i hodet kan være psykolog. Samt at hun overtenker ting så til de grader det går ann å ovetenke ting fra alle kanter og opp igjen. Det får da være måte på til sarte sjeler da. Boka handlet stort sett om en gjentakende problemstilling. Hvordan de skulle bli venner. Vennskap oppstår ikke med at to bestemmer seg for å være venner når den ene har vært psykologen og den andre har blåttstilt sjela si både til han og til resten av verden. Her kan jeg røpe slutten, den endte med at hun bestilte time hos han igjen som sin psykolog. Erre mulig liksom???

Fem en fredag #13

När var första gången du gick på bio?

Det er jeg ikke sikker på, men det var lenge før jeg begynte på skolen. Mamma og pappa var ofte på kino husker jeg, de så på cowbyfilm. Min første kinofilm var Donald Duck og Mikke Mus. Jeg husker jeg ble veldig skuffet, for de snakket amerikansk som jeg ikke skjønte noen ting av. Jeg hadde blitt lest Donald blader for, så det hadde vel ikke falt meg inn engang at jeg ikke skulle skjønne hva de sa på filmen. 

När var första gången du gick på zoo?

Det må ha vært når jeg gikk på baneskolen. Min tante var kreftsyk og var på Radiumhospitalet i Oslo. Siden min pappa jobbet tredje hvert døgn som brannmann i min oppvekst, så ble jeg og mamma med min onkel og min kusine for å hente tante på sykehuset. Vi dro i Mosseparken Zoo som var der Tusenfryd fornøyelsepark er nå. Der var det bjørner husker jeg, de gjorde stort inntrykk for ei lita jente.

När var första gången du köpte en cd-skiva?

Da hadde vi innflyttingsfest i nybygget hus på starten av '90 tallet. Jeg hadde kjøpt til cd-spiller til mitt stereoanlegg jeg hadde kjøpt for mine konfirmasjonspenger flere år tidligere. Jeg husker jeg fikk med en cd, Tore Endresen og "Lollipopp". Da ble det dans på verandaen ut i de små timer.

När var första gången du åkte skidor?

Da var jeg ikke mer enn to tre år gammel, jeg fikk blå treski til jul med hvite staver med røde håndtak. Jeg var så stolt av dem og hadde de til jeg startet på skolen så vidt jeg husker. Man trengte ikke skisko til dem, man puttet bare støvlen inn og tok opp ei reim rundt helen bak.

När var första gången du använde internet?

Det var på midten av '90 tallet da jeg kom tilbake fra fødselspermisjon etter min andre fødsel. Da hadde det blitt internett på jobben i mellomtiden, og det var noe stort. Det var ikke mange sidene som kom opp mener jeg å huske, pålangtnær så mye informasjon som i dag. Jeg vet ikke om det var like mye villedende informasjon da som nå. Jeg fikk tidlig min første hjemmeside, da jeg egentlig var veldig fasinert av dette "fenomenet". www.joinme.net/desteny husker jeg adressen var. Det tok ennå mange år før jeg skaffet meg mitt eget domene, som jeg har ennå. www.sognafaret.no Man måtte liksom ha det når man hadde noen valpekull i ny og ne. 

Det er Elisa Matilda som har "Fem en fredag" og ukens tema er "Första gången", så da får vi utdype ventingen i livet. Ta en titt inn for å se hvilke andre som også er med på dette her i dag. Oi tenkte jeg når jeg så det i dag tidlig, her følte man seg eldgammel! Det er jo så mange år siden, men avlikevel så har det vært stor utvikling på disse årene. Nå  har det blitt 3D kino, Dyrehager er det også blitt mange av, men nå er det så mye mer kommersielle ting som også spiller inn. Det lages effekter som man nesten "tvinges" til å kjøpe før man drar hjem. Er det bare jeg som har CD planter lenger? Nå skal jo alt streames. Ski er heller ikke ski lenger, så skal det være en ny type omtrent etter været. Det holder ikke med ett par. Internet brukes til alt som er tenkelig omtrent og leksikonselgerne ble plutselig borte.

Ha en flott helg!

Tro kan flytte fjell

Bolt, verdens raskeste løper ble spurt hvordan i huleste det var mulig å bli verdens raskeste. Svaret kom spontant: enthusiasm, dedication and hard work. Hardt arbeid blir mindre hardt når det gir mening og du har troen på å lykkes. Entusiasme er engasjement og glede. Dedication er å ha trua på at innsatsen er verdt det. Skal du lykkes må du tro på deg selv og ta deg selv på alvor.

Troen er en av de sterkeste forutsetningene for å lykkes, uansett hvilke oppgaver du møter. Mangler du trua kan du like godt finne på noe annet.

«Vi blir gode på det vi trener på», og uten trening stagnerer og forfaller vi. En «Verdiskapning» er en skapning (person) som er verdifull og skaper verdier. Du ønskes en dag preget av inspirasjon, fremdrift, begeistring og glede. Uten begeistring er det aldri oppnådd stor suksess

Begeistring er den sterkeste ressursen i ethvert fellesskap. Begeistring er smittsomt. «Tro kan flytte fjell» er et kjent ordtak. Dette er et ambisiøst begrep som mangler hold i virkeligheten. Allikevel – hva skjer om du mangler trua på at du vil lykkes med dine oppgaver?

Alt for ofte praktiserer vi negativ mental trening gjennom frykten i å mislykkes. Troen på å mislykkes er en spore til akkurat det, å mislykkes. Hva om du overbeviser deg selv om at du vil lykkes med dine oppgaver og inntar en offensiv holdning? Det handler om å overvinne frykten for å mislykkes og dyrke frem troen på å lykkes. Da vil du lettere kunne starte på de vanskelige oppgavene. 

Dine holdninger lar seg utvikle hvis du selv vil. Du mangler helt enkelt deler av å tenke det, ville det, tørre det, tro på det og gjøre det. Se det for deg og se til at det skjer. Det er du som bestemmer og det er du som definerer hvor realistisk det er å lykkes. Og, er det umulig bør du bruke tiden på noe annet. Du skal tross alt ikke flytte fjell. «Begrensningene sitter kun i eget hode, mulighetene likeså.» Sier Cato Zahl Pedersen. Han mangler armer og har allikevel gjort fysiske aktiviteter de fleste av oss bare kan drømme om. Han er sterk i trua.

Ta eierskap til hva du vil oppnå.

Definer dine mål tydelig. Da blir det lettere å finne troen på å nå dem. Muligheten for å lykkes økes jo sterkere tro du får og innsatsen du gir.

Erkjenn egne kvaliteter.

Du har løst vanskeligere oppgaver tidligere. Ta frem relevante høydepunktopplevelser hvor du brukte dine evner og ferdigheter optimalt og løste oppgaver som i utgangspunktet så svært vanskelige ut. Hva kan du kopiere fra disse opplevelsene? Hvilke egenskaper og ferdigheter var utslagsgivende for å lykkes? Hva er viktigste evner og ferdigheter for å lykkes denne gangen? 

Planlegg og prioriter.

De aller fleste oppgaver fortjener et mål. Hva vil du oppnå med å gjennomføre oppgaven? Hva skal resultatet bli? Hvorfor ønsker du å oppnå dette resultatet? Hvordan vil du oppnå det?

Fjern tidstyvene. Gjør det du vet er riktig og viktig.

Når du får oversikt og kontroll øker troen på å lykkes.

Fyll livet ditt med det som betyr noe for deg. Lev i et såkalt økologisk perspektiv og se helheten. Du som alle andre har 1000 unnskyldninger for heller å kaste bort tiden på både folk og aktiviteter som er begrensende for deg. Filtrer dem bort så går alt mye lettere. Bruk tiden sammen med de som gir deg god energi. Bruk tiden på aktiviteter du er best tjent med. Du vet selv hvilke.

Den internasjonale Vaffeldagen

Vaffeldagen 25. mars har svensk opprinnelse, og datoen er langt fra tilfeldig. 25. mars er nemlig den dagen da man tradisjonelt har feiret Marias budskapsdag – altså den dagen Maria fikk beskjed av engelen Gabriel om at hun var gravid med Jesus. Men hva har det med vafler å gjøre?

Forklaringen skal være at Maria i tidligere tider ble omtalt som ”vår fru”. Budskapsdagen var ”vårfrudagen” – og det ble altså til ”våffeldagen”. Et slags bevis på at det er sant er at folk i Skåne ikke fikk den samme tradisjonen. Og der heter dagen ”fruedag”, som på dansk.

En like sannsynlig forklaring kan kanskje være at det i slutten av mars begynte å bli litt mer tilgang til både egg og melk etter mange magre vintermåneder, og at feiringen av denne dagen var en kjærkommen anledning til å kose seg litt.

Begynnelsen til vafler kan spores helt tilbake til det gamle Hellas. Grekerne stekte flate kaker mellom to varme metallplater, som hadde varmeisolerende håndtak av tre. Denne måten å steke på spredte seg gjennom middelalderen til store deler av Europa.

De første egentlige vaffeljern ble laget i Tyskland og Nederland på 1300-tallet. Dyktige håndverkere smidde jern som hadde det karakteristiske vaffelmønsteret. Vaflene ble vanligvis laget av bygg, og ble stekt over åpen ild eller i ovn. Jernene ble etter hvert utstyrt med emblemer, våpenskjold og ornamenter, og var mest vanlige i den mer velstående delen av befolkningen. Det første elektriske vaffeljernet ble laget i USA i 1911. Det var ganske avansert for sin tid, og hadde termostat for at vaflene ikke skulle bli svidd.

På kjøttmarkedet del 3

Tenke hvor forskjellig menn og kvinner er. Det er jo et ordtak som sier at menn er fra Venus og menn er fra mars og det er det mye sant i. Menn er enkle, og med det tenker jeg på at, de kanskje ikke legger så mye i ting, spesielt når de er i forhold. De har det bra dem så lenge rutinene er i rute. Har de hatt en dårlig dag på jobb og kranglet med en kollega Fks så analyserer dem ikke dette i hjel med å forestille seg senarioer på hvorfor ting ble sagt eller måten kollegaen oppførte seg. De kommer hjem til dama, setter seg ned ved middagsbordet og hvis noen spør om dagen hans svarer han ofte med “hatt det greit jeg”.

Det ble nå et skikkelig skahøgg i prosjektet mitt med at dette viruset dukket opp og hele verden ble lammet. Hva jeg mener om det har vel kommet fram tidligere, så det er ikke noe vits i å gjenta seg selv med at jeg synes det er i overkant opphauset. Media hjelper ikke akkurat på at sarte sjeler ikke skal blir hysteriske heller. Men se nå på fordelene ved dette da. Du har automatisk fått kjøpt deg litt mer tid for å bygge sommerkroppen 2020, om det i det hele tatt blir tider så en får vist den fram. Du slipper å vurdere å møte noen ukjente, men rekker å bli bedre kjent på et annet nivå. Men da må en jo oppholde seg på en plattform hvor andre mennesker søker kontakt.  

Jeg har prøvd meg på Turvenn som turistforeningen har, der er det i det minste aktive menn med overraskende bra profilbilder. Kommer kanskje av at de fleste bildene er tatt på tur eller ved bålet for kveldskos? Men mange av dem er i overkant aktive da. Jeg er liksom ikke på det stadiet at det er topptur hver helg som teller, milevis på sykkel eller kajakk for den del. De jeg har syns sånn noenlunde om har ikke vært aktive på noen måneder. Nei jeg skal medgi at det er ikke akkurat det presset der med pågang som de andre stedene jeg har vært innom. Jeg skal gi det litt tid, egentlig bare fordi jeg ikke kan være aktiv andre steder i disse tider.



I disse tider må man være litt alternativ. Så nå har jeg en ny erfaring på chattemarkedet. Har vel aldri sitti i timesvis og "snakket" med noen på nettet som jeg egentlig ikke kjenner, men som ikke er ukjent heller. Utrolig hva man får vite om man graver og spør litt og ikke minst når man får ordentlige svar også. Når den andre spør like mye og er oppriktig interessert i svarene. Eller kanskje det bare er et "virussymptom" som endrer seg når verden blir normal igjen sånn over påske en gang? Men etter noen dager så var vi "ferdig snakka". Det er jo begrenset hva en kan snakke om med noen som en egentlig ikke har så fryktelig mye til felles med.



Men en impulsiv lite tålmodig sjel så er det virkelig en ny erfaring når man må tenke i andre baner enn man er vant til. Jeg er mer finn ut hva du vil og gå for det, blir det ingen reaksjon rimelig raskt, nei da er det nytt prosjekt. Nå er jeg tvunget ned i sirupsversjonen av livet, som mange til daglig befinner seg. Jeg kjenner at etter en uke som verden har vært i denne tilstanden så begynner jeg å få nok av den versjonen, så om dette her blir langvarig... da kommer jeg til å slite kjenner jeg. Litt rart hvor mye jeg egentlig setter pris på eget selskap ellers, men når det er påtvunget da kunne jeg godt tenke meg litt impulser fra andre personer.



Når noen lurer på om jeg har det travelt, nei jeg har det ikke travelt, men jeg skal ha gjort masse. Etter bare en kort stund så kjenner jeg at denne potensielle ser bak det jeg egentlig ikke vil la noen kjenne til. Det er det vel bare en annen person som har fått en liten sprekk å titte inn på innsiden, men det er annerledes når det ikke er ei venninne. Når denne noen stiller spørsmål tilbake som viser at det er flere åpne punkter som jeg ikke visste at jeg hadde blottlagt. Når jeg får beskjed om å senke skuldrene uten at det egentlig skulle være noe tema utfra resten av samtalen.



For første gang så har verdenssituasjonen gjort at jeg bare må vente å se, enten jeg vil eller ei. Akkurat det liker jeg veldig dårlig. 

Om du ikke har fått med deg DEL 1 og DEL 2 så er det ikke for seint å klikke på linkene.

Glad mandag

Ny mandag, faktisk den 12 i år og hva er man så glad for i dag da. Jeg har en jobb å gå til og lønna er lik som forrige måned. Jeg bestilte meg nye klær på nettet i helga, så håper på at de kommer før neste helg. Til en forandring kjøpte jeg meg to skjørt, så i sommer blir det skjørt som gjelder. Jeg skulle egentlig ha nye bukser, men det er ikke veldig greit å kjøpe på nettet. Det og sko er det liksom best å ha på seg før en sier at de skal jeg ha.

Det er blitt våren og både hestehov, blåveis og gåsunger pynter opp. Jeg plukket med meg noen gårsunger sist uke og kjøpte en bukett gule roser for å glede ei venninne forrige uke. Det er så lite som skal til, bare bitte litt ekstra er mye gjort.

Jeg har fått margbein til hundene av en som har slaktet griser. Så nå har de noe å kose seg med det kommende året. Bella var litt skeptisk til dette her som lå i hundegården, men ser ut til at hun skjønner hvor kos det er etterhvert.

Ny uke og nye ting som skjer, så får vi se hvordan det bærer i vei med karantene eller hva nytt de finner på for å prøve å gjøre noe lurt. Glad jeg har hunder, så har jeg unnskyldning til å gå på tur om det skulle bli portforbud.