Juletanker #22

 

Når skauen kommer inn da er det lov å bli litt skeptisk mener Lurven. Nå er det nå engang slik at jula nærmer seg, så da må man dra granskogen inn i hus en ukes tid eller så. 

Jeg har belysning som går på batteri, så jeg er ikke avhengig av å plassere juletreet i nærheten av en kontakt. I år ble treet plassert et par steder før det ble stående. Jeg har fått meg spisestue siden sist jul og da ble det brått ikke noe tess å ha juletre der jeg pleide å ha det.

Så lite og puslete juletre har jeg aldri hatt tidligere, men det blir bra bare en får litt pynt på det. 

Lurven sjekker ut husets største paraplydrink med skogssmak.

Nå nærmer disse juletankene seg slutten og jeg skal ta det rolig i romjula. Det blir ingen juletanker i alle fall, men om jeg er ute på noe spennende så blir det vel et bilde eller to tenker jeg. Men nå er det liksom juletreet som er i fokus og den nest siste arbeidsdagen. I morgen er det halv dag og kanskje det blir en plan eller to før Merethe og Marius kommer for å feire jul.

Skikken med juletre stammer opprinnelig fra tidligere Vest-Tyskland i første halvdel av 1500-tallet. Det første juletreet kom til Norge i 1822 og ble pyntet i Christiania. Juletreet skal etter tradisjon våre et eviggrønt tre og symbolisere "Det evige liv." Som regel brukes gran eller furu som juletre. I Norge var det særlig prester og lærere i byene som introduserte tradisjonen med juletre. 

I Christiania ble det første juletreet registrert i 1822. Mange mente at dette vare en form for avgudsdyrkelse og dans rundt gullkalven. Juletrefester i skolenes regi startet man her i landet med midt på 1800-tallet. Det bidro til å gjøre juletreet kjent i bygdene. Gjennom dikt av Welhaven og Wergeland ble også folk kjent med den nye tradisjonen. Eventyrsamleren og forstmannen Peder Chr. Asbjørnsen ga i 1850 ut et julehefte med navnet "Juletreet".

Juletreet på Universitetsplassen i Oslo ble reist første gang i 1919. Verdens høyeste juletre skal visstnok ha støtt i et kjøpesenter i Washington i 1950. Treet målte 67 meter. I dag har over 90% av norske husstander tradisjon med å pynte et tre til jul. Grantreet er mest brukt som juletre her i Norge, med furu på en god andreplass. Den første julepynten var laget av strø og papir. Noen brukte også kjeks og småkaker. I dag har de fleste sine egne tradisjoner, en blanding av nytt og gammelt. Tidligere var stjernen laget av glitter eller sølvpapir. I dag er den laget i plast, og kommer med og uten elektrisitet. Stjernen symboliserer stjernen som hang over Betlehem for over 2000 år siden. Lysene vi pynter treet med symboliserer Jesus som verdens lys. De fargerike og skjøre julekulene skal være jordkloden.

Når han var oppdaget i juletrekulejakten så var det brått ikke så interessant lenger.

Når jeg kom inn igjen etter å luftet hundene til kvelds hadde Oliver tatt seg sin frihet å ha kongeplass til juletreinspeksjon. Han veit veldig godt at det ikke er lov å ligge på bord og benker, men jeg tror alle tre gjør litt som de vil på dagtid da jeg er på jobb. Klart da er det jo litt vanskelig å ikke glemme seg bort litt når jeg er hjemme.

Juletanker #21

 

Det er flere av oss som har knotet oss ned med en adventskalender på bloggen vår gjennom adventstiden. Både Nøve og Kjerringtanker har jeg lest hver dag. Begge er hverdagsblogger som jeg følger ellers i året også. Men juleforberedelser er jo noe eget. Det er bare kos. Jeg skjønner ikke de som klager på jule mas og julestress. Nei jula er akkurat hva du lager det til. Andre som har julekalender er Fruens vilje, her er jeg innom i ny og ne. Man går liksom ikke glipp av noe der om man hopper over ei uke eller to. Det gjelder forsåvidt Solliv sin blogg også. Men her er det mang flotte turtips. De skal jeg også prøve ut noen av til sommeren.

Jeg gikk på en liten smell når jeg skulle ta bilde av julepynten på glassverket i mørket. Jeg hadde nemlig ikke sjekket åpningstider nå før jul. Jeg kikket vel ikke så mye på klokka heller så når det hadde vært mørkt en stund tok jeg med meg Bella, Mounty og Ronja på tur. Med en halvfull parkering så skjønte jeg at jeg burde sjekket stengetiden. Men jeg gadd rett og slett ikke å finne på noe annet i mørten til de hadde fått stengt heller.

Et ørlite notat til meg selv også, er at jeg skulle tatt med meg stativ til kamera og ikke tre overinteresserte hunder. At hundene hadde mye å snuse på burde jeg jo husket. Det er jo tross alt ikke så mange dagene siden jeg var der sist, for å si det sånn.

Jeg tviler på at det blir ennå en tur dit med julepynten oppe, da må det lave ned snø der, så en får litt julestemning. De fleste folka som var der hastet ut av butikkene og mot bilene. 

Ellers så var vel gårsdagen ganske rolig av seg. Jeg har funnet fram garmin klokka igjen og ladet den, for om jeg skal satse på et aktivt år til neste år, så må man jo få inn en vane igjen. I går var jeg nemlig på vabbetur oppover Holleia igjen. Ikke så veldig langt i kilometer, men desto lengre i kondisen. Det startet med at jeg skulle gå veien utover mot Veme hadde jeg tenkt. Men det var jo frydemeg så glatt, for regnet hadde laget et glassert hinne over det som var strødd der. 

Da var det bare å tenke litt alternativt, for å snu og gå hjem var liksom ikke noe alternativ for fire hunder i turmodus. Jeg fant ut at jeg skulle skli meg bort til der veien går oppover Holleia. Alle veiene har jo fått navneskilt nå, det har jo blitt så fansy på bygda. Ikke alle navnene er like treffende synes jeg, men dem om det som har laget de. Oppover veien til Gunhildåsen så var det ikke brøytet, ergo ikke glatt, men det var kjørt noen traktorer og da var det nesten verre enn om det ikke er kjørt noe i det heletatt. Det blir jo så løst og småsleipt, så det var forholdsvis tungt å gå oppover.

Det ble ingen bilder fra turen, for jeg hadde jo opprinnelig tenkt å gå langs veien. Jeg sleit meg opp til den første snuplassen og slapp hundene løse når vi gikk skauleis hjem igjen. Fulgte den gamle tømmerveien ned til grustaket og videre mot grinda så vi kom igjen på jordet her. En runde på litt over fire kilometer, men jammen tok det en time å gå der i dag. Jeg var ganske gjennomvåt av svette, så det ble tidlig en tur i badekaret i går. Jeg fikk lest ut boka mi, som jeg har holdt på med en evighet. Den var litt tung å komme gjennom for å si det sånn. Bokomtalen kommer første juledag, kan jo ikke ødelegge julekalenderen med juletanker om en elendig bok.

Jeg  har fått med meg Marius på skitur i romjula, kan jo ikke bare sitte inne å nyte masse mat da. Planen er da solskinn og skitur på fjellet. Så får vi se om det lar seg gjennomføre. Han og Merethe kommer på onsdag og skal være til søndag. Patran kommer i dag og skal være til fredag i det minste. Så får vi sjekke Hr Yr om han har litt sol å komme med før søndag. 

Ellers har jeg ingen planer for romjula, men er det fint vær så blir det noen turer og ikke bare de sedvanlige rundene for å få luftet noen hunder. Akkurat nå så ser det ut til å bli knallsol både onsdag og torsdag. Men kanskje litt drastisk å dra på skitur på torsdag kanskje? Men siden det er mamma og pappa som skal lage julemiddagen så har jeg egentlig tid. 

Julekula er på plass midt på plenen, eller kanskje det er ei ønskekule? Fin er det uansett hvilke funksjon den har. De har lagt mye til for å skape den riktige stemningen, det var høyttalere på noen av husene som spilte julemusikk ute, så det var ikke det det skulle stå på om folk handlet eller ei.

Sikkert skikkelig dårlig gjort av meg å ikke titte inn i en eneste butikk når jeg har vært der to ganger iløpet av kort tid, men det er nå en gang slik da at jeg ikke har noe behov for å kjøpe glass til noen i julegave. Jeg har jo vært ferdig med dem lenge allerede. Nå er til og med de siste kommet i hus og jammen har jeg ikke rukket å levere dem fra meg igjen også. Litt effektiv er det lov å være.

Men en bolle på bakeriet og en kakao kunne jeg vel alltids tatt meg... kanskje neste gang?

Når vi dro hjem var det både gravemaskin og lastebil som jobbet på strandpromenaden de skal lage. Det kan bli veldig koselig tror jeg når den blir ferdig.

Juletanker #20

Jeg liker prosjekter, og siden jeg ikke er så uhorvelig tålmodig må jeg ha noe som er innen rekkevidde om ikke alt for lang tid. Jeg finnes overhode ikke kristen, men har alltid vært fasinert av stavkirker. Jeg synes fortsatt alle nyoppsatte kirker skulle vært stavkirker. Tilfeldigvis kom jeg over en link som førte meg til VisitNorway sin oversikt over stavkirker. Jeg har hatt et innlegg eller to tidligere, ett som beskriver selve stavkirkene finner du her. Så nå er vel planen å ta bilder av alle sammen, for de er forholdsvis sentralt plassert, og da skulle det være overkommelig.

Norge er det eneste landet i Nord-Europa med intakte trekirker fra middelalderen, og de er en viktig del av vår arkitektoniske arv. I middelalderen, da man ute i Europa bygde store steinkatedraler, utviklet man i Norge en lignende byggeteknikk for tre. Norge hadde lenge hatt tradisjoner for å bruke trevirke i både bygging og kunst, blant annet i produksjonen av vikingskipene. Stavkirkene var toppen av kransekaka.

Felles for alle de ulike stavkirkene er verken dragehodene eller de utskårne portalene, men reisverket av såkalte «staver». Kirkenes tredører og korsblomster er nydelig utskåret. Dekorasjonene er en fascinerende blanding av kristne motiver og vikingtidens symboler. Hver stavkirke har sin egen sjarm og atmosfære, og selv om noen ser beskjedne ut på utsiden, kan innsiden skjule overraskende flotte utsmykninger. Forskere mener at det mest sannsynlig har eksistert nærmere 2 000 stavkirker i Norge. 28 av dem står den dag i dag. Urnes stavkirke i Luster er Norges eldste stavkirke. Urnes står på UNESCOs verdensarvliste og ble bygd rundt 1130. Heddal stavkirke er den største av de gjenværende kirkene. Kirken er 26 meter høy, 20 meter lang og 16 meter bred.

Ellers i går så ble det med et juletre med hjem når jeg hadde vært på en runde i skauen med hundene. Jeg hadde ikke tenkt å hente juletre, men noen hadde kuttet ned ei brukanes gran og ikke tatt den med seg. Den var litt i korteste laget, men jeg kan vel kanskje ha et juletre i såkalt normal størrelse en gang jeg også. Det viste seg i etterkant at det var pappa som hadde kuttet det ned og han hadde tenkt å hente det med traktoren litt seinere. For seint sa jeg, for nå er det på min veranda for å tine av seg litt av all isen som hadde festet seg på det.

Tidligere på dagen hadde jeg vært ganske effektiv, jeg hadde både vasket golv, skiftet på senga og vasket klær. Så når jeg hadde sliti meg rundt i skauen med hundene og slept med meg et juletre på vei hjem. Spist litt middag og dusjet, så var kvelden ennå ung. Hadeland glassverk i mørket har jo ligget å murret siden vi var der på dagtid tidligere i uka. Så fant jeg ut at jammen skulle jeg krysse det av lista. Det besøket får bli morgendagens juletanker.

Det ble en liten runde i Hønefoss før vi satte kursen mot Jevnaker. Vi gikk ikke i Hønefoss, men tok et par kjappe stopp, for det var litt julestemning jeg skulle dokumentere. Det har virkelig tatt seg opp de siste årene med julepynt alle steder. Helt greit det å lyse opp litt i mørketiden, men nå skal liksom alle overgå alle andre. 

På kvelden ble det tv til en forandring. Brian Johnson møtte Mark Knopfler der de sitter å mimrer og småsynger både den ene og den andres sanger. Suksessen var storartet, men berømmelsen var ikke så viktig. Det er noe å tenke over egentlig. Når det er slike programmer så kjenner jeg at jeg virkelig gleder meg til Countryfestivalen på Vinstra til sommeren. Neste år skal virkelig bli det året 2020 ikke ble.

Juletanker #19

 

De kom litt brått på disse juletankene i dag. Jeg har pleid å ha noen dager "å gå på", men nå var det brått ikke flere dager "å gå på". Så nå skal du få være med på en handlerunde og julegaveleveringsrunde og litt sånn smånysgjerrighetsrunde i Hønefoss. Jeg gikk litt tidligere fra jobb i går ettermiddag. Egentlig hadde jeg tenkt å reise til Jevnaker når jeg hadde gjort det jeg skulle i byen, for jeg skal ha bilde av julebelysningen på glassverket i mørket. Men det regnet bare mer og mer, så det oppdraget ble skrinlagt.

Første stopp på veien var Kjersti. Denne gangen skulle jeg rekke henne før hun gikk for å spise, eller reiste hjem. Jeg har ikke oversikt over når hun begynner når, men julegavene var i bilen og skulle overleveres. Godt med alt som er unnagjort. Jeg rakk henne og jammen ble hun glad også.

Jeg fikk bli med inn på kontoret og hilse på Frida som er med på jobb. Hun ble glad for å se meg også, og jeg ble skikkelig nedsnuset. Så jeg hadde nok fått på meg noen riktig godlukter de siste dagene.

Kjersti jobber mye nå siden hun jobber i butikk og de har søndagsåpent, men vi skal se om vi får til en liten tur iløpet av romjula. Det hadde nok Frida og Bella satt pris på tenker jeg.

Etter litt slarving og overlevering av julegaver, så ble det tur på Rema 1000. Der er det tre ting som gjør at det blir skikkelig julestemning. Mørke røde epler som en bare får kjøpt rundt juletider. Gode og søte og skikkelig harde. Så når en biter i dem så knaser det og safta spruter. Klementiner er heller ikke å forakte i julesammenheng. Da nærmer jula seg da. 

Det andre er pepperkaker, særlig Bertil pepperkaker. De har en egen smak og smaker litt annerledes enn de ordinære pepperkakene. På jobben laget jeg til julegløgg i går, men mandler og rosiner, så da ble det julestemning der også. Julelunsjen er fikset til mandag. Det er jo det fine med jula, alt som man kan spise meg god samvittighet, for det er først i januar nyttårsforsettene slår inn. 

De som hevder at julebrus er julebrus, de har ikke drukket mange julebrusene for å si det sånn. Det er nemlig bare en julebrus som er julebrus. Det er den fra Hamar og Lillehammer, ingen diskusjonssak det der. 

En liten innskytelse så stakk jeg innom Sparkjøp for å se om de hadde noe fine julesaker til nedsatt pris. Det var mye som minnet om jul der, men så fryktelig pent var det ikke alt som var.

Det er forholdsvis begrenset tidsrom for å bruke disse genserne her. 

Kanskje like greit at jeg ikke er liten i dag, for jeg hadde sikkert ønsket meg denne til jul og hadde helt sikkert ikke fått den. Synd de ikke hadde den grå i størrelsen min...😂

Klart har man sånn jakke, så måtte man hatt matchende støvler også. Heller ikke disse fantes i størrelsen min...

Utvalget av gull og glitter fortsetter innover i butikken. 

Resten av kvelden i går gikk med på å se Hjem til jul, sesong 2 på Nettflix... Nyte helga og kose seg, det er jul. Om et par uker er det over, så en får nyte det mens det står på.

Juletanker #18

 

Når et år nærmer seg slutten så er det årskavalkader om det meste, både i aviser og på tv. Her er mine topp ni bilder på Instagram i år. Vil du følge oss der kan du søke opp Sognafaret. Jeg er ikke veldig aktiv der, for jeg liker liksom å skrive litt også når jeg først skal publisere litt. 

Med alt dette regnværet og tidlig mørke ettermiddager, så kjenner jeg at nå er det på tide å planlegge våren og sommeren og ikke minst høsten 2021. Jeg skal på tur, både dagstur og overnattingsturer på steder jeg ikke har vært tidligere. En god hjelp da er Geocaching. Det er tre år siden jeg dreiv med det, men jeg må jo medgi at det er en ypperlig aktivitet for å finne flotte turmål i ukjent terreng.

Så mens jeg ventet på at noen unger skulle stikke innom å spise ribbemiddag her en kveld, så laget jeg meg ny bruker der. Jeg har sikkert den gamle brukeren min, med over tusen funn, men den nye brukeren skal jeg kun bruke til planlegging av turer. Jeg skal ikke leite etter en eneste boks. For den delen av geocaching er jeg så ferdig med. Det var det en håndfull deltakere som har skylda for for å si det sånn. Men turer er jeg fortsatt glad i, særlig nye turmål. Det var overraskende tungt å vabbe rundt på jordet en kveld med hundene. Det er ikke kommet så mye snø, men jammen var det tungt nok når man har et ørlite skarelag som man detter gjennom. Spørs om man kan finne fram skiene og suse avgårde isteden, ja om ikke varmegradene kommer i fult monn igjen da.

Juletanker så er det et par ting som faller inn ved første øyeblikk. Jul er først og fremst pakker. Gjerne store og harde pakker. For myke pakker er det samme som praktiske pakker som klær, det henger sikkert litt igjen fra jeg var liten. Det var de harde pakkene som virkelig var tingen. De visste en aldri hva inneholdt. Men så begynte de å gi bort klær i esker. For når man kjøpte ting i klesbutikk og ville ha de pakket inn, ja så brettet de bare en eske og vips så var pakka pakket inn. Jeg spør aldri noen hva de ønsker seg til jul, da er man liksom "forpliktet" til å kjøpe det de ønsker seg. Og om man kjøper det de ønsker seg og de ikke har hatt noe fantasi, så er det jo fem andre som kjøper akkurat det samme. Og har de sagt det bare til deg og du ikke kjøper det, kommer de til å bli skuffet da? Men siden jeg ikke er sånn overtenkende person, så kjører jeg mitt løp hele veien jeg. De får ta det de får, så får de bli så fornøyde de vil.

 Er litt tom akkurat nå for juletanker, man skal jo ikke gjenta seg selv til det kjedsommelige heller. Tankene er mest mot sommeren og alle planene som skal settes i live, men fridager skal man ikke kimse av. Jeg har så smått begynt å se på hvilke uker jeg kan tenke meg ferie neste år. Ja det er ikke sånn halvveis planlegging serru. Litt usikker på om jeg skal gamble på en knall høst, så jeg skal ha endel feriedager da, eller om jeg skal håpe på en knall sommer... Lettere usikker akkurat nå. For i juli da alle andre har ferie er jeg ikke så hippen på å ha feriedager egentlig. 

Godt det bare er en selv en skal planlegge med, så kan en ta en tur eller to på impuls. Kunne laget meg sånne langhelger, eller ovale helger eller hva de nå kalles for tiden. Det er litt rart det der, alt forandrer navn med årene, men det de beskriver er akkurat det samme. Er det bare for at gamle folk skal føle seg dumme, eller fordi unge folk ikke gidder å lære seg hva det egentlig heter, men må lage seg sitt eget navn på det?

Bare denne arbeidsdagen er over nå, så er det helg. Dagene til julekvelden blir stadig færre og julegaver skal fordeles til sine respektive hjem. Jeg gleder meg til torsdag jeg! Jeg har ikke noe ultimat juleminne, det er ikke en jul som skiller seg ut i den ene eller andre retningen. Kanskje den første jula jeg var blitt aleine når de to eldste var små. Vi skulle så kjønt feire julaften til tross for at han hadde flyttet ut. Det ble med den jula for å si det sånn. Det blei mildt sagt kleint utover kvelden når vi hadde spist og gavene skulle fordeles. Sitter vel igjen med følelsen av at han egentlig ikke satte pris på å feire jul sammen med ungene sine. Året etter hentet han dem noen timer før han kom tilbake med dem. Etterpå har også kontakten vært veldig sporadisk. Det er ikke alle som passer til å være pappa.