Julemarked Jonsrudveien 173

Når jeg slapp ut hudene på morgenen hadde pappa allerede vært i postkassa for å hente avisa. Da hadde det kommet pakke på døra mi med morgenlevering, en liten førjulshilsen fra Kjersti. 

Jeg hadde avtalt tur med Ingun på formiddagen slik at vi kunne stikke innom Julemarkedet på veien tilbake.

Det har nå blitt endel snø her, så plogen har kjørt opptil flere ganger.

Det er ikke så veldig mye vann, for fossen har nesten snødd igjen, det har ikke vært så lenge kaldt at det skulle være noe grunn.

Det ble et lite stopp i veikrysset for å vente på Ingun. Hun ble heftet av en pratasjuk  brøytemann.

Vi gikk runden om Bjørneplassen som vi pleier, da er det ikke så mye å gå langs samme veien for å komme hjem. Her  var det ikke brøytet, men det var ikke så mye å vabbe i heller. Det ble noen fotostopp på turen og Ingun fikk at par tips å prøve ut neste gang hun er i hoppbakken.

Bella og Ronja løp løse et godt stykke. Det ble nok litt tungt for Ronja etter hvert, for hun holdt seg etter meg i mine spor når vi nærmet oss Bjørneplassen.

Det er satt opp ei ny melkerampe der, kun for pynten sin del. Det er veldig lite som skal til for å skape litt stemning.

Brua over Væla var ikke latt, så det var bare å subbe seg videre opp til veien igjen, den viste seg å være brøytet.

Vi ble møtt av knitrende vedfyring og lukt av bakst. Det var bare å slå seg løs og vippse ivei.

Her var det nesten bare fantasien som satte en stopper på hva en kunne forvente seg.

Hjemmekoselig atmosfære rett innom døra.

Julemarked med hyggelige priser.

Når mørket og freden senket seg i heimen så ble det støvtørking og julepynting. Så nå er jeg ferdig til jul.

Noen nisser må opp og holder oversikt over stua. Jeg har ikke mye pynt, men bare sånn passelig så det blir litt stemning. Jeg kom ikke fram til et par esker, for jeg har nemlig ikke pantet tomflasker på en stund. Det kompliserer julepyntingen bitte litt.

Prøvde meg på noen stemningsbilder, men må øve litt til ser det ut til.

Til dere som tror at veggnissen flytter ut når ungene flytter... dere tar feil.

Ha fortsatt en utrolig flott førjulstid, kos deg og nyt... våren kommer tidsnok snikende.

Uka som gikk #48

Det har kommet litt snø siste uka, men jeg håper på mer jeg...

Når man får en uventet sykedag hjemme på mandag, så blir uka brått kortere. Utover dagen finner en ut at om en hadde vært på jobb så hadde en sikkert sitti mer på rumpa enn det en gjorde hjemme. Men dagen fikk litt iskremspising og bok i badekaret, vedbæring og klesvask... så får en gjøre mer når formen blir bedre.

Ukens tanke 



Jeg er veldig sikker på, nærmest skråsikker på at sofa'n gjør ingen friske. Så jeg og Ingun tok en runde på halvannen time i -14 grader på onsdag. Jeg har fått tilbake stemmen sånn nogen lunde, men hosten kunne jeg hoppet over at det utviklet seg til. Helt greit uten stemme om det er det eneste. På runden var det ikke mye jeg hostet, ikke da jeg kom inn igjen heller. Så jeg krysset fingrene på at jeg skulle bli frisk etter dette stuntet. Torsdag var formen veldig stigende, så turen hadde helt tydelig hatt sin effekt.

Ukens favoritt dag 



Når snøen endelig kom for tredje gang i høst så var det greit at grana hadde fått på seg julepynten allerede. Lysa gjør seg bedre med litt snø på seg enn på bare kvister. Men med snøen så kommer også kuldegradene i fult monn. Torsdag kom Kenneth innom for  å spise middag. Jeg hadde nemlig lyst på pizza. Og når man leger pizza så lager man ikke liten porsjon... kan jo ikke steike ei halv pakke kjøttdeig.

Ukens arbeid 

Litt tidlig ute, men siden det hadde snødd natt til tirsdag så kom adventsstjerna opp i vinduet på jobben i november. Kontakta til julebelysningen ble plugget inn i desember, men det var ikke alle som virket lenger.

Ukens anbefaling 

Lag deg litt god julestemning og bruk fantasien. Jeg har en nissefar på jobben, og når det kom litt snø så ble den med ut i lave solstråler. Jeg kom over en inspirerende side på Facebook her om dagen. Hadde heg vært litt mer tålmodig og handy, så kunne jeg fort ha prøvd meg på noe lignende, Ta en titt her for å se på livet i Skranglebygd, med jul på Knirketun. Der er det adventskalender med en liten fortelling hver dag.

Ukas koseligste dag

Lørdag denne uka var absolutt den triveligste dagen denne uka, Når jeg sto opp hang det pakke på døra med frokost fra Morgenlevering, en uventet gests fra Kjersti. Så var det avtalt tur med Ingun rundt Bjørneplassen, Turen ble avsluttet med julemarked hos naboen rett over elva. Om kvelden ble det pyntet til jul med nisser og stjerner i vinduene. Fyr i ovnen og god mat.

Ukens avlysing

Torsdag ble det kunngjort at årets julebord ble utsatt til neste år. Selv om vi hadde valgt et lite hotell i nærheten, vi fikk bekreftet at det var 60 stykker i tillegg til oss som skulle feire der. Jeg kjente at jeg fikk litt nedsig av dette her. Om vi alternativt skulle være der og ikke menge oss med andre på dansegolvet, så kan en vel like godt være hjemme. Jeg kjenner jeg er så møkk lei alle som tjatrer om at alle må vaksineres for da får de utryddet viruset. Blir ikke mer borte dette viruset om alle er vaksinerte, da "fullvaksinerte" med coronapass og testing klarer å smitte hverandre på et lukket julebord. Hvermansen som leiker coronapoliti og roper over seg om tiltak. Er du redd ja så må du ta dine forhåndsregler og la andre som ikke er så bekymret ordne sitt liv. Det er ikke DITT ansvar å håndheve anbefalinger som LOVEN med dødsstraff om du ikke oppfører deg som du tydeligvis burde. Jeg for min del blir bare provosert over slike "politi" folk. Drit i meg og hold kjeft. Så driter jeg i deg og hva du gjør.

Ukens generelle tips 

Jeg liker mørket

 

Det blir vel til at man liker mørket når man er oppvokst på bygd. Gatelys fantes ikke og skulle man noe etter at det var mørkt, ja å måtte man gå i mørket. Om man skulle hjem eller bort. Etter det så har jeg alltid gått tur i mørket. Jeg har aldri aldri med meg hodelykt, for det er utrolig hva øynene vender seg til når man har gått et lite stykke.

Man får en helt annen stemning og fred i sjela når det er mørkt og stille rundt seg. Jeg skal vedgå at det ikke er fult så enkelt å gå i skauen når det er mørkt, men er det en vei å følge så går det forholdsvis greit. Stier er litt verre, da er man litt avhengig av at månen glimter til innimellom i det minste.

På gårdsplassen har det blitt forholdsvis mye lys siden jeg var liten. Ja for jeg har bodd her siden jeg var 3 år. Et par år på Sokna tidlig 90 tallet, så flyttet jeg tilbake til nabohuset. Det ble laget generasjonshus med min bestemor, men hun flyttet på trygdebolig tidlig 2000. Så jeg har snart 30 år i dette huset her.

Når jeg ikke har avtalt med noen å gå tur så blir det gjerne en runde i skauen for å avslutte på jordet med litt aiering på hundene.  Tessy er så si ferdig med løpetiden, så nå blir det flere turer bygdelangs igjen. Trenger liksom ikke annonsere så veldig bygda rundt, da får man fort besøk av beilere.

I går kveld var det blitt mildere og snøen lavet ned en stund. Det var ikke spådd så veldig mye snø, men alt er bedre enn ikke noe. Bare kuldegradene ikke vender tilbake i fult monn utover uka. Jeg koser meg når det er vinter jeg. Nå som det har holdt seg kaldt så kan en gå litt på skøyter før det blir skiføre.

Jeg hadde med mobilen og den er ganske grei å ta bilder med i stummende mørke. Da får de med snøfnuggenes ferd fra himmelen og ned på bakken. Men det var vel mørket jeg skulle skrive om, men det blir som ofte litt utenfor tenkt tema. Jeg har litt vondt for å skjønne at folk er mørkredde og rett og slett ikke tør å gå utenfor huset, eller for den saks skyld slukke alle lampene når de legger seg.

I steinalderen hadde forfedrene våre en veldig god grunn til å bli nervøse og spesielt bevisste da mørket falt, for da dukket de store rovdyrene opp. Menneskenes steinalderhjerne hadde derimot mye å være redd for. Forfedrene våre har i millioner av år vært i miljøer som var mye farligere enn miljøene vi lever i i dag. I steinalderen hadde forfedrene våre en veldig god grunn til å bli nervøse og spesielt bevisste da mørket falt, for da dukket de store rovdyrene opp og de kunne gjerne finne på å spise forfedrene våre. 

Fordi synet vårt er konstruert på en måte som gjør at vi ikke ser så bra i mørket, er vi spesielt sårbare for angrep når mørket faller. Derfor er mange av oss redde for mørke. Det er spesielt ille i barndommen, men vi vet fra forskning at selv voksne mennesker blir litt ekstra nervøse i mørket. Det handler ikke så mye om at vi er redde for selve mørket, men at hjernen vår forteller oss at vi må være redde for det som skjuler seg i mørket.

Nyt helga, jeg har planer i dag!

Daisy holder stand

Daisy er ikke like begeistret for å posere med nisselue, men om man passer på når de aller helst vil sove går det stort sett helt greit. Siden det snart er jul så må jo også kattene bidra litt for å holde på julestemninga. Vil du ikke så skal du...

Egentlig lå hun overraskende rolig til henne å være. Hun er raskt inne i fluktmodus om hun ikke vil noe, men det er utrolig hva man får lurt henne til når hun er trøtt. Nå som det er så kald ute, det har ligget på -14 til -16 hele uka. Da er hun ikke ute mer enn 5 minutter i døgnet. Da går hun ikke av verandaen engang. 

I helga skal jeg få vasket litt og hengt opp litt julepynt var planen. Men det blir først tur i kveld med Ingun igjen. Formen ble markant bedre med en tur i -16 på onsdag, så da blir jeg helt bra etter kveldens runde regner jeg med.

Jeg har litt planer i helga om å snoke litt på julestemningen på Hadeland Glassverk, eller kanskje bare stoppe på et vinterstengt Kistefossmuseum? Eller rett og slett ta begge deler samtidig i og med at det ikke er lange biten mellom dem. Til en annen kommune må jeg hokke som. Nyt helga og hold fokus på jula, nå er det snart bare tre uker igjen.

 Feline Friday er enkelt å bli med. "Alt du trenger å gjøre er: Legg ut et bilde, tegning, tegneserie eller video av en katt (de kan være dumme eller søte). Sørg for at du legger igjen en lenke til innlegget ditt, så besøker jeg ditt Feline Friday-innlegg. Hvilken bedre måte å starte helgen på enn med en katt!"

Julekort

 

Helt fra middelalderen finnes det tresnitt som synes å være laget med dette formålet. Det antatt første julekortet i nyere tid ble tegnet i 1843 av den britiske kunstneren John Calcott Horsley (1817–1903). Det fremstiller en familie som samlet om julebordet hever sine fylte glass og ønsker kortets mottager en gledelig jul. Kortet ble kritisert i tidens presse av mange som mente det ville forlede folk til slapphet og drukkenskap, men den nye form for julehilsen ble snart meget utbredt. Omkring 1900 var skikken å sende julekort blitt alminnelig også i Norge. 

Et av de første norske julekort gjengav Adolph Tidemands Stabbur med kornnek. Meget populære var også Nils Bergsliens tysk-inspirerte nissebilder, hvor nisser med tynne ben og store mager spiste julegrøt av svære gryter eller rosemalte fat. Den mest produktive norske julekorttegneren var trolig Paul Lillo-Stenberg, som i mellomkrigstiden tegnet hundre originale julekort. Okkupasjonsårene frembrakte en egen type av julekort som ikke bare var knyttet til julen, men også henspilte på den aktuelle politiske situasjon, hvis man «leste mellom linjene».

Bonderomantiske motiver har vært dominerende i norsk julekortproduksjon, mens religiøse motiver har spilt hovedrollen i de fleste andre land. USA er den største produsenten av julekort, med eksport til alle verdens kanter og lisensproduksjon i mange land. I Norge har man konsentrert seg om noen få spesielle motiver, blant annet reproduksjoner av kjente norske kunstneres arbeider – Theodor Kittelsens vinterstemninger, Trygve M. Davidsens humoristiske nissekort og så videre.

Det har blitt dårlig med julekort siden ungene var små, men jeg har fått noen. Når jeg hadde valpekull så fikk jeg mange julekort etter hvert som valpene vokste til. Nå er det noen år siden sist og de to tre siste årene har jeg fått et par julekort hvert år. Så får en se hvor mange jeg får i år. Neste år blir det flere tenker jeg, om det blir valpekull til våren.

Adventskalender

Julekalender eller adventskalender er en kalender med 24 luker eller pakker, én for hver dag gjennom hele advent, fra 1. desember til julaften. Julekalenderen stammer opprinnelig fra Tyskland, og har røtter til det vi i dag kaller adventslys. Blant barn i Norge ble den vanlig først etter andre verdenskrig. Den første trykte adventskalenderen man kjenner til ble laget i Hamburg i 1902. Kalenderen hadde form som et ur med visere som ble skrudd frem 24 ganger. I 1903 laget den tyske bokhandleren Gerhart Lang den første moderne kalenderen med luker som kunne åpnes.

Skikken spredte seg, og industrien fant etter hvert ideen så god at kalenderne ble produsert i masseopplag. De gamle adventskalenderne kunne for eksempel bestå av et bilde med julemotiv som ble gradvis avdekket etter hvert som man åpnet lukene, eller lukene kunne inneholde små figurer som ble satt sammen til en julekrybbe. I Norge ble den første julekalenderen trykket i 1947.

Patran hadde med adventskalender til meg på søndag da hun kom til middag. Jeg har ikke hatt pakkekalender siden jeg var liten. Da hadde jeg det vel kanskje ett år eller to. Jeg kan ikke huske at det var særlig forseggjort heller. Det var en bærepose med noen smågaver i første året. Andre året var det noen tvist eller annet godteri som ikke var pakket inn engang. Ellers har det vært sjokoladekalendere.

Jeg har kjøpt Tekalender til jentene og en oppgavekalender til Kenneth, samt at jeg kjøpte en Flax kalender til oss alle sammen. Så vi har fire sjanser til å vinne en million. Jeg kjøpte en flax kalender til han på jobben jeg lånte bilen til for å hente oppvaskmaskinen tidligere i høst. Så gjenstår det å se om jeg har gitt bort vinnerlykka mi, eller jeg har beholdt den på kjøkkenveggen selv.