Uka som gikk #50

Ukens energipåfyll

Var vel egentlig fredags kvelden på tur med Ingun i fullmåneskinn. Det var så lyst at det var bare å knipse i vei. Det ble mange bilder som jeg ble knallfornøyd med. Det er gøy når en knipser og tror bildene bare blir litt "så der" også viser det seg at de blir veldig bra.

 Ukens julestress 

Nei som du ser så har vi tatt det rimelig rolig denne uka. Det er ingen grunn til å stresse seg opp selv om det er ei ukes tid eller så til jul. 

Ukens tanke 

Bare en liten tanke nå som det oppfordres til hjemmekontor igjen...

Ukens favoritt dag 

Adventskalenderen jeg fikk av Patran kommer stadig med flotte overraskelser. 

Ukens irritasjon 

Det fikk jeg vel virkelig tømt meg for på onsdag, i dagens innlegg. Jeg skreiv om alt jeg er lei og som jeg virkelig har fått mer enn nok av for øyeblikket. Jeg forventer ikke å bli tatt hensyn til, om jeg har tatt valget å ikke vaksinere meg. Jeg har ikke vaksinert meg fordi jeg er engstelig for hva som er i vaksinen, men er betenkt over langtidsvirkningen av denne vaksinen. Jeg er ikke mer smittsom for andre enn de som er vaksinerte, så jeg bidrar vel på lik linje med alle andre for å beskytte andre. Jeg blir provosert av alle flåsete bemerkninger både for og imot vaksiner. Jeg har tatt et bevisst valg for mitt ståsted.

Ukens arbeid 

Begynner å merke litt at året nærmer seg slutten og revisorene skal ha tilsendt både det ene og det andre. Begynt å telle ned dagene til jul og ikke minst juleferien. Gleder meg til dager uten vekkeklokke, dager med turer med hunder og fotoapparat. Jeg har en ganske variert hverdag da jeg stort sett fikser noe og ordner noe. Denne uka har jeg både fikset hurtigtester og laget annonse til en stilling i produksjonen i tillegg til alt det andre jeg vanligvis gjør. 

Nå er det tre ledige stillinger hos oss: Innkjøper med logistikk, produksjon og lager, samt en som skal jobbe sammen med meg. Søk da vel...

Ukens skravleturer

Det har blitt noen turer denne uka. Mandag ble det tur med Ingun rundt om Bjørneplassen. Når jeg var nesten hjemme igjen møtte jeg Ulf som var ute å luftet den firbeinte. Så ble det litt skravling der også. På tirsdag ble det tur om hengebrua med Ingun. Når jeg sto i vegkrysset og ventet på henne så sto Nina og Bente med den firbeinte og avsluttet runden sin. Da ble det skravling fram til Ingun kom ned bakken.

Ukas fullmåne

Det er ikke bare etter at det er mørkt fullmånen er fin, den gjør seg når blåtimen er i ful oppstart også. Slike dager er det bare å nyte, det er ikke så mange av dem. 

Adventshimmelens nye stjerne

Lørdagens planer ble brått endret da Tessy var syk da jeg sto opp. Ville ikke spise og peste mye. Det ble dyrlege tur isteden og adventshimmelen fikk en ny stjerne. Takk for alle gode minner med deg. Du forlot denne verden like brått og uventet som du kom inn i den. Tessy ble født bak i bilen min med Merethe som jordmor. En helt unik hund som sorterte de hun ville bli venner med. Du vil være et stort savn Tessy. Selv om jeg har mange, så har jeg ingen å miste.

Ukens tankeadspredelse

Lørdag inviterte Helle på middag. Jeg svarte ikke engang på det spørsmålet, men sa at jeg trodde dyrlegen ble neste stopp isteden etter frokost. Når alt var over og Tessy var vel i jorda, så tenkte jeg på invitasjonen jeg hadde fått på morgenen. Så jeg takket ja om det ikke var for seint allerede, så hun hadde andre planer for middagen. Det ble en veldig hyggelig kveld tross alt, og jeg inviterte meg selv med på kveldsstellet hos hestene. Follow Me er en skikkelig kosegutt på 27 år. Det kommer til å bli tomt det, når hans tid kommer.

Ukens anbefaling 

Lag deg en god dag, man skal kose seg i hverdagen og ikke minst man skal nyte livet. Det gjelder hele året, ikke bare når det er jul.

Ukens generelle tips

Fint vid juletid

Det er ikke mye som skjer i hagen når det er vinter. Nå når jula nærmer seg må man liksom pynte litt. Jeg er så heldig at jeg har snø, mye snø. Det gjør litt med julestemningen. Ei nisselue og noen røde julekuler, da kan jula bare komme liksom.

Jeg må si jeg fikk skikkelig nedsig på hageprosjektet mitt når det blås så veldig her, og drivhuset mitt så ut som det var overkjørt av en traktor. Men nå som det har gått en stund så har jeg en liten plan. Alle vinduene er jo like hele, så jeg må bare lage ett skrog av ett eller annet som jeg kan feste de på. Da kan jeg dyrke tomater og annet snacks til sommeren også.

Det er TrädgårdsFägring som holder oversikt over hageplaner, se mange andre sine planer for deres hager 2021 hos TrädgårdsFägring.

Jeg er spent på om både plommetreet og epletreet har klart seg i vinter. Om det kommer blomster på dem og kanskje jeg får litt mer enn en plomme og ett eple på dem til sommeren. Jeg lurer på om staudene har klart seg, som jeg plantet i veggen ved drivhuset. Om de to trærne jeg kjøpte som vokser nedover vil bli større og frodigere utover sommeren. 

Jeg lurer på hva jeg skal kjøpe nytt for å få en frodigere hage som blomstrer litt lenger utover høsten. Jeg så det nå i høst at jeg har en ganske "død" hage etter slutten av august. Om jeg skal kjøpe flere frukt og bærtrær, eller om jeg skal holde meg til grønnsaker. 

Det er det som er så fint med vinteren, da kan man drømme og planlegge hva som en skal prøve ut neste vår.

Nesten bare for deg

Katter er nokså uavhengige. De gjør stor sett som de selv vil, men likevel har mennesker og katter stått hverandre nær i lang tid. Katten begynte trolig å være sammen med mennesker så tidlig som for 10 000 år siden, da vi begynte å dyrke korn. Rotter og mus likte seg i kornlagre. Det tiltrakk seg ville kattedyr. Bøndene synes nok det var kjekt å ha katter i nærheten som holdt gnagerne i sjakk. Kattene ble ikke temmet på samme måte som hunder. De er ikke så forskjellig genetisk fra de ville kattedyrene de stammer fra. Enkelte forskere mener at katten temte seg selv ved at den selv valgte å leve nært menneskene. 

Katter kommuniserer på langt flere måter enn ved lyd. Naturlig bruker de også kroppsspråket, berøring og lukt for å kommunisere. De signaliserer til hverandre med kroppstilling, hodestilling, halen, mimikk, blikk og ørestilling. Det er også viktig for mennesker å lære å tolke mer av detaljene i hvordan katten bruker kroppsspråket. Hvis ikke risikerer man å få seg både bitt og klor på hånda etter å ha klappet en katt som har forsøkt å si at «nå holder det».

Katter som er venner kan gni kinnet mot kroppen til hverandre. Det gjør de også på beina til mennesker, da setter de igjen sin egen lukt. De kan også å blunke rolig for å signalisere trygghet og vennskap. Katter har det som kalles olfaktorisk kommunikasjon. De har mye bedre luktesans enn det mennesker har og kan legge igjen lukter som fungerer nesten som et duftspråk. Når en annen katt kommer forbi en halvtime etter en katt har gnidd seg mot en grein, så kan de lese denne duftinfomasjonen. Språket deres er altså mye mer avansert enn bare mjauing. Men så har vel pus lært seg at det fungerer mye bedre på mennesker med litt mjau enn å satse på at vi skal se på ansiktet deres eller lukte at det er tid for mat.

Noen katter mjauer mye og noen lite. Det kan det være flere årsaker til. Noen katteraser er kjent for å mjaue spesielt mye, slik som siamesere. Kattens alder spiller inn. Gamle katter kan få aldersrelaterte problemer. De kan få demens og bli litt desorienterte, eller de kan ha vondt i kroppen, da kan de begynne å mjaue mer, Hva slags personlighet katten har, har også noe å si for hvor mye den mjauer. Noen er veldig aktive, nysgjerrige og ekstroverte, de vil kanskje mjaue mer enn katter som er innesluttet og forsiktige.Noen er rolige og trygge og kjenner at de behøver ikke å si så mye hele tiden, så den mjauer mindre på grunn av det. Litt morsomt er det at det også virker som det har noe å si hvor mye vi snakker til katten.

 Feline Friday er enkelt å bli med. "Alt du trenger å gjøre er: Legg ut et bilde, tegning, tegneserie eller video av en katt (de kan være dumme eller søte). Sørg for at du legger igjen en lenke til innlegget ditt, så besøker jeg ditt Feline Friday-innlegg. Hvilken bedre måte å starte helgen på enn med en katt!"

* *

Det er lov å håpe

 

Så lenge det er liv er det håp, er det noe som heter.

Mange aldersrelaterte myter eksisterer fortsatt i dag, selv om de har vist seg å være helt falske. Den første myten som kunne bli utspurt, er kanskje alder som en nevner av muligheter, når det faktisk erIngen er for ung eller for gammel til å innse drømmer som synes å være en ting fra fortiden, eller at man ikke kan nå ennå. Det er noe somossse hver dag, men vi kan ikke tro at så lenge det er liv, er det håp.

Man kan forvente at unge mennesker ikke har noen aldersbarriere, fordi de er de som tok ned myten at det tok tiår med erfaring for å lykkes i verden. livet. Steve Jobs, Bill Gates eller Mark Zuckerberg er bevis på at alt dette er falskt. Men på samme måte som disse ungdommene har oppnådd store ting i en alder da ingen ville ha innsats på dem, er det også mange tilfeller der eldre mennesker har oppfylt sine drømmer.

Men tiden som går forbi, hvitt hår og alt som minner om de siste stadiene av livet, er ikke veldig fasjonabelt. Det er derfor De som har bodd i mer enn fire tiår, tror generelt at de ikke lenger er gamle nok til å sette nye mål eller å jage håper de har elsket på flere dristige øyeblikk. Men de har feil. Så lenge det er liv, er det ikke for sent.

Nye muligheter har ingenting å gjøre med alder, men heller med tre kvaliteter: utholdenhet, konsentrasjon og lidenskap. De to første egenskapene er nesten alltid et produkt av modenhet; men lidenskap er en av de dydene vi gir opp over tid.

Derfor tror mange eldre at de ikke lenger har rett til å drømme eller løpe etter det de alltid har drømt om, selv om de er på det beste tidspunktet for å gjøre det. Vi vil gi deg noen eksempler.Publiseringen av Opprinnelse av arter har helt forandret historien om moderne vitenskap. Men visste du at Charles Darwin var femti da han kom dit? Selv om han hadde startet sitt forskningseventyr i 22 år, tok det nesten 30 år å fullføre oppgaven sin. Hans forskning var den mest innovative av sin tid, men vi kunne se fremstå i denne manns ganske hvite templer.

Alle disse historiene, blant annet Alexander Flemming, oppfinneren av penicillin, Walt Disney, Raymond Chandler, Ang Lee bevise at alder har ingenting å gjøre med å oppnå drømmer.Det er virkelig for sent når du gir opp drømmer eller når døden når deg, men bare da kan du gi opp en mulighet.

Ferdig snakka!

Nå kjenner jeg at nok er rett og slett nok, og som ei på jobben sa... jeg tror ikke jeg blir helt rebell, men nå begynner det å bli bra. Jeg for min del har nok en stor tiltro til å bli skikkelig rebell og banne så både en nordlending og en sjømann blir flau. Når landet nå stenger ned igjen for N't gang.

Toppen av kransekaka synes jeg er at de gir de uvaksinerte skylda. De nekter å innse at de har mye av skylda selv. Hvorfor åpne grenser for annet enn ytterst nødvendig reise? Hvorfor la folk innvandre, når det er i innvandrermiljøer det er mest smitte. Hvorfor pøse på med den ene vaksinen etter den andre når folk blir både smittet, syke og smitter andre selv etter tredje dosa? Er ikke de uvaksinerte sin skyld da veit du.

Når en for snart to år siden fant ut at en hadde litt liten kapasitet på sykehusene, og nå er situasjonen den samme to år etter? Men klart det er de uvaksinerte sin skyld at helsefolket ikke har det som plommen i egget. Ikke de som styrer pengeflyten her i landet. Innimellom så har jeg lyst til å ha med en rull gaffatape når politikere snakker om bare litt til med denne dugnadsånden. Nei jeg stemmer for litt franske tilstander, litt middelhavstemperament, demonstrasjoner og opptøyer. 

Jeg liker ikke å bli fortelt hva jeg skal gjøre og ikke gjøre, hva jeg må og ikke må. Jeg liker ikke å innfinne meg med ting som ikke har en logisk sammenheng. Nei skal de gjøre noe så får de stenge ned hele verden i to uker. Uten unntak av noe slag. To uker klarer folk å ikke gjøre noe, ikke reise, ikke gå på besøk... Om alle bodde på jobben som måtte det og alle holdt seg hjemme fra skole, jobb og sosiale aktiviteter i to fattigslige uker. Men med den rulleringen styresmakene verden over så har vi en evigvarende rullerende smitte. Joda Svartedauen gikk over den også... på sikt.

Nei jeg har ingen forståelse for andre, jeg har ingen empati, sympati, medfølelse eller noe annet med noen akkurat nå. Nei nå skal jeg bli rebell, demonstrant og lage opptøyer. Klart jeg burde sikkert bodd litt mer sentralt, det har liksom ikke den helt store innvirkningen med demonstrasjonstog rundt Bjørneplassen eller om hengebrua. Men man vet ikke sikkert før man har prøvd det. Så i kveld blir det fakkel tog og rosetog eller hva faen som virker. Jeg vil ikke mer! Jeg vil ingen ting uansett hva du foreslår. Jeg er blitt rebell for jeg er så fedd up av alt av såkalte glupe ideer og solidariske holdninger. 

Våkne opp verden, steng ned, lukk grenser, lås dører... og vent på døden. Den kommer før eller siden, en ting som er sikkert det er at vi alle skal dø. La oss nå ha det litt gøy mens vi venter!

 

Politi & Røver

 

Gjennom Kjetil S. Østlis kontakt og etter hvert vennskap med den tidligere spaneren Johnny Brenna og den tidligere kriminelle Petter R. Hansen, fortelles historien om hvordan et miljø som oppsto på Tveitasenteret på 70-tallet, endte med ranet av Nokas og et politidrap i 2004. Boken retter et kritisk blikk på politiets ressurser og prioriteringer og gir et unikt innblikk i mentaliteten som preger både de kriminelle og politiet.

Denne her var litt tung å komme gjennom. Interessang nok, men litt i overkant mye unødig statistikk og faktastoff. Det skinner tydelig gjennom at det er en akademiker som har skrevet den, med samme oppbygging som ei særoppgave om temaet kriminalitet.  Utover i boka kom det seg litt, men mye som var utelatt på en måte. I bunn og grunn ble det avsluttet med spaneren og tysterens involvering i NOKAS saken og Munch tyveriet. En fikk god innblikk i hvordan en spaner tenker og hvordan en kriminell hjerne resonerer. Liker du dokumentar bøker er det en bra bok.

Blåtimen varte hele dagen

 

På lørdag varte liksom blåtimen hele dagen. Det ble ikke ordentlig lyst, ikke engang midt på dagen da jeg dro med meg hundene en runde om hengebrua. Jeg tenkte jeg skulle se hvordan det så ut i dagslys. Så da kan en jo likegodt knipse litt løs på turen og lage ett lite innlegg om lørdagens tur med hundene.

Jeg har vel tatt deg med denne runden her noen ganger tidligere, både sommer som vinter. Men noe nytt kan det jo være.

I følge professor i solfysikk, Viggo Hansteen, oppstår blåtimen når solen er under horisonten. Egentlig gir solen fra seg både rødt og blått lys, men når den har kommet langt nok ned er det bare det blå lyset som når frem til oss.De blå lyspartiklene oppfører seg nemlig annerledes enn de røde og kan skifte retning underveis. Om vinteren bruker solen ekstra lang tid på å gå ned. Da er vinkelen mellom solens bane og horisonten liten. Mange steder i Norge varer skumringen en hel time nå i desember.

 

Blåtimen er et helt spesielt tidspunkt for fotografer. Himmelen skifter til en vakker nyanse av blått, og lyset er mykt og lekkert. To ganger daglig, rett før soloppgang og like etter solnedgang, har du mulighet for å oppleve det. Den blå timen kommer av det franske uttrykket l'heure bleue.

Bella har røytet av seg all pelsen, det er bare noen dotter med underull som sitter igjen. Om hun tror det blir sommer veldig raskt, eller hva hun venter på er lettere usikkert. Men det virker ikke som hun  fryser.

Naboen har store planer om å hogge enda mer.

Denne lørdagen stakk vi ikke innom julemarkedet.

Det er mange veimuligheter å velge mellom, al etter som hvor langt en har tenkt å gå, og hvor trafikkert en vil ha det.

Når vi går runden om Bjøneplassen går vi rett fram i krysset isteden for å velge høyre for å komme rundt om hengebrua.  Tar en veien til venstre kan en gå runden om Bakåshølen.

Gjennom et gårdstun på Borgerud, det viste seg at vi skulle treffe på Per Henrik som bor her nede på hengebrua.

Håpe det holder se med snø og ikke utvikler seg til holke.

Vi hadde vel ikke mer enn kommet oss gjennom undergangen før det dundret et tog forbi.

Nå som den gamle brua ligger ved veien, er det et godt stykke å vabbe i snø før en kommer ut på brua.

Så hadde noen måket plutselig.

Det viste seg at Per Henrik holdt på å måke da vi gikk ut på brua. Jeg spurte om han var blitt vaktmester, men det var visst tre stykker som hadde dannet interimsstyre og da skulle de holde brua ved like. Han stoppet med måkinga når jeg kom for han var like skravlesjuk som alltid når du støter på han. Da  sa jeg at da kan jo jeg måke litt, så slipper du å måke alt. Det var han glad for, og ga villig fra seg spaden. Jeg måkte til han klaget på at han ble litt kald på ryggen ab å stå å se på. Da var mye gjort. Jeg nevnte at om det sto en spade ved brua så kunne jo de som gikk forbi ta noen spadetak. For jeg gadd ikke å ta med spade hjemmefra når jeg skulle gå runden. Det syntes han var lurt.

Fordelen med denne runden er mange, den er passe lang og man treffer alltids på noen som vil skrale litt.

Det er forholdsvis lite biltrafikk og  hundene kan vase litt som de vil.

På lørdag møtte vi noen biler, men jeg kjente dem ikke til tross for at de hilste alle sammen.

Det ser ikke ut som jeg bor veldig sentralt, men det er noen hus langs veien. Flest hus langs veien på andre siden av elva. Den siden jeg bor på er det noe lenger mellom husene. Der er det mest gårder.

Tessy tusler stort sett etter når i er på tur, men innimellom så er hun på linje med de andre. 

Når vi nærmer oss hjemme så holder hun stort sett samme steamen som de andre.

Håper du har hatt en flott tur rundt bygda denne gangen...

* *