Grilling ved Breivannet

 

Jeg tror ikke jeg har hatt en eneste dårlig opplevelse ved Breivannet. Og i dag leverte Breivannet igjen. Vi sulle møte Ingun og familien ved Breivannsdamen klokka 12. Vi var litt tidlig ute og parkerte i veikrysset, lempet ut ved og hunder og vabbet ned til vannkanten.

Jeg tente ikke noe bål, for jeg regnet med at det var en stund til vi skulle spise. Og noe varme trengte vi ikke, for sola steika godt. Utpå dagen ble det skikkelig kram snø og da må det bygges snømann.

Julie tok grep for å få mat på bålet. Men selv om hun fikk hull i isen, så ble det ikke fisk på pilkestikka.

Alf Elling fikk fyr på bålet i håp om å få grillet fisk til lunsj.

Lunsjen derimot var det Sverre som sto for. Han hadde vel knapt fått snøret ut i hullet før det ble en liten abbor med i retur.

Bella og Hailey storkoste seg i sola. De fikk mye oppmerksomhet av Julie, så kos skortet det ikke på.

Det sto ikke på innsatsen for at vi skulle få oss fisk til lunsj, men vi måtte ty til medbragte pølser.

Det ble mange timer i sola i dag. Flere kopper kakao og mye hyggelig å snakke om.

Ingun hadde ikke særlig tiltro til familiens fiskelykke, så hun grillet medbragt laks på bålet.

Jeg for min del holdt meg til pølser. Og for en gangs skyld så klarte vi å vente til bålet var blitt til glør og pølsene faktisk kunne grilles og ikke brennes svarte på utsiden og være kalde inni.

Etter maten ble det en runde rundt Breivannet sånn røflig.

Det var ikke bare hundene som storkoste seg ute på isen i dag. Takk for en utrolig hyggelig dag i sola. Dette må gjentas om ikke alt for lenge. Håper isen hoder en stund til.

Det er ikke ofte noen vil rulle rundt i snøen med hundene, nå som Patran er i forsvaret. Så de tok av når Sverre la seg ned til dem.

Sverre, du skal snødøypes på beste hundevis!

Førstemann!

To barske menn takker for følget gjennom dagen på Breivannet. I morgen er det ny dag på jobb. Ny månedsavslutning og forhåpentligvis sol og nydelig vårvær helt fram til påske!

Hekta på et håp om kjærlighet

 

Nora treffer Frank på en fest. Frank blir betatt. Nora blir smigret. De innleder et forhold. Men Frank er vanskelig å bli klok på. Noen ganger er han varm og nær, andre ganger virker han uinteressert. I løpet av kort tid befinner Nora seg på en emosjonell berg- og dalbane, på jakt etter Franks hengivenhet.

Nora Skaug gir her en rå og ekte dag-til-dag-beskrivelse av hvordan et hekt utvikler seg. Mange har sittet fast i et hekt uten å ha forstått det selv. De har kanskje kalt det «ulykkelig kjærlighet». Og mange vil havne der, fordi vår partnershoppende kultur er ganske kynisk og legger forholdene til rette for urolige, forbeholdne forbindelser. Psykolog Sissel Gran analyserer Noras historie. Hun beskriver hektets symptomer, hvordan et hekt etableres, og hvordan man kan komme seg løs.

For å si det sånn så svarte ikke boka til forventningene. Det var alt for mye overtenking og troing av hovedpersonen, enn det som er normalt. I slutten av boka gir Sissel Gran ti gode råd for å ha et sunt forhold til andre rundt deg. 

Vær så forutsigbar som du kan

Vær ærlig, ikke vær unnvikende og vag

Ta hensyn til dine egne og den andres følelser

Ta de andres forbehold på alvor

Aksepter de adre personlighet

Klargjør dine egne motiver, og spør direkte om den andres

Si ja når du mener ja, si nei når du mener nei

Utforsk den andre, ikke ta ting for gitt

Forlat det som skader deg

Vær konsekvent når du vil avslutte et forhold

 

På tirsdag er det vår!

 

Det virker som om det blir vår både etter Hr yr og etter kalenderen. Varmegrader og solskinn så da er det bare å komme seg ut for å nyte. I dag ble det runde rundt Bjørneplassen med Ingun og Sverre. Da ble det lagt planer for morgendagen. Solskinn er det bare å nyte nå som jeg går en ny månedsavslutning i møte. Det er en flott tid som kommer før det blir for mye kline og pollen. Akkurat det kan jeg virkelig styre meg for. 

I går var jeg på kino med Helle og spiste pepperbiff på Pampas. Filmen "fulldekning" var egentlig ganske bra, med en liten twist på slutten. Vi har alle et offentlig liv, et privat liv og et hemmelig liv. Så er det bare å la fantasien flomme og du har en film som mange vil like.

Før filmen ble det en runde på jordet for å trimme noen hunder. Jeg skulle sjekke om gåsungene hadde tenkt på å sprette ut snart. Da er det enklere å teste skiene enn å vabbe seg fram  snøhaugen på jordet.

 Den store silja i enden av jordet hadde knekt langt ned på stammen, så det er nok sisteåret med gåsunger i toppen av den. 

Hundene ble tørste på jordet i går, så jeg får vel prøve å huske på litt vann til dem i morgen. De kan fort bli litt tørste når de skal være med hele dagen i sola. 

Ronja ble med på butikken i dag, for når man avtaler grilltur så må man jo ha bitte litt mer enn pølser med seg. Jeg gikk for ny variant i tillegg til noen pølser. Jeg kjøpte metallbakker med kyllingvinger og en med poteter i båter, ferdig krydret. Jeg må ha noen pølser i backup tilfelle det ikke er særlig godt. Har snoket med meg litt bjørkeved til bålet, så jeg tror det blir bra i morgen jeg.

Godt plassert i sofaen til kvelds etter en time i badekaret, kjenner jeg godt at jeg har tilbragt en god del timer ute i dag. Det blir fort sånn at en er ute en tur eller to når det er helg også, ikke bare en tur med hundene etter jobb som det pleier. Det var ikke så mye sol, men det kjennes nesten sånn ut i kjakan nå.

Det ble ikke store farten i går, men slitne ble de i det minste. Det var ikke særlig enkelt å få noe fart for meg heller, for jeg søkk for langt ned i snøen. Det var ikke enkelt å flyte oppå for å si det sånn.

Det er årets første vårtegn!

Har vi kommet dit?

 Ja hvordan er ståa? Har vi kommet dit at vi skal være redde og engstelige, bekymrede og urolige? Skal vi leve som før og bare bytte profilbilde på facebook med et ukrainsk flagg. Politikere og andre skal forsømme og ellers krysse fingrene for at det bare glir over av seg selv? Slike tilstander i Europa gjør ting veldig nære og brått litt mer aktuelle. Konsernet har ansatte i Ukraina som har kommet seg over grensa sammen med sine familier. Dette er ikke noe som bare påvirker Russland og Ukraina. I dag henger verden mer sammen enn når vikingene aierte rundt. Dette påvirker råveretilgang, priser på en liste så lang at det er litt ubegripelig. Kanskje vi skal være glade for at Donald ikke er i samme posisjon lenger. Da kunne han brått involvert seg, og vips så var verden delt i tre Russland, USA og Australia.

  

* *

Cold Response 2022 (CR 22) er en norsk militærøvelse hvor forsvaret har invitert allierte og partnernasjoner til å delta. Øvelsen gjennomføres i mars og tidlig april 2022, men allerede fra høsten 2021 kommer allierte styrker til Norge for å trene og forberede seg til øvelsen. Også etter selve øvelsen vil det være noe alliert trening. I tillegg til avdelinger fra hele Forsvaret, kommer en rekke norske sivile etater og organisasjoner til å delta. Flere tusen utenlandske soldater kommer dessuten til Norge for å delta i øvelsen. Per desember 2021 har 28 nasjoner med til sammen 35 000 soldater meldt seg på Cold Response. Av disse utgjør 14 000 landstyrker, 13 000 er sjøstyrker om bord på fartøy, mens 8000 er luftstyrker og hovedkvarter etablert på ulike baser.

Etter å ha hørt Hele Historien på podcast om vinterøvelsen som gikk galt i Vassdalen 1986. I og med at Patran er i forsvaret så er jeg litt betenkt om hvordan våren blir. Det har vært store omveltninger i verden tidligere, som ingen så komme. Russland har aldri handlet om hvis, men når...

La meg få pressentere

 

La meg få presentere resultatet fra den store fotoshooten hos fotograf i Stora Staden forrige uke. Jeg må si at jeg er rimelig fornøyd med resultatet, men å dra det så langt at jeg trives foran kamera... nei da må jeg nok ha adskillig mer trening. Kanskje i løpet av året?

HMS kurs

 Arbeidsdagen startet med å sende inn noen analyseprøver til laboratoriet før jeg skulle på HMS-kurs resten av arbeidsdagen. Jeg liker godt HMS jobbing og har tidligere jobbet mye med HMS. Nå håper jeg å få til litt mer HMS jobbing i denne stillingen også. Jeg skal over på ordre og logistikk avdelingen 40% av tiden min framover mot sommeren. Det er endel omrokkeringer og nyansettelser hos oss, så det kan bli veldig spennende når alt får satt seg og nye ting blir rutine.

Etter jobb derimot ble det tur på Sokna. Blystad runden med Wenche Lill og Virre. Virre setter stor pris på besøk av jentene. Litt oppdatering, for det er en god stund siden sist vi hadde en runde. Håper ikke det blir så lenge til neste gang. Det er jo bare å sende en sms så blir det brått en runde der en ikke går til vanlig.

Virre og Bella har jo gått tur siden de var små, men det er ikke så ofte Hailey er med på denne runden. Men siden det bare ble en kort tur på henne i går, så ble hun med i dag. Det er ikke så viktig for Bella å få turer aleine, men innimellom så må man holde det ved like. Man er ikke ferdig med sosialiseringen om valpen er blitt voksen.

I morgen er det ingen planer, men torsdag er det tur med Ingun og fredag er det kino og middag på Pampas. Trenger ikke se på menyen der. Pepperbiff med bakt potet. Kokken er forhåpentligvis tilbake fortsatt.

For en imponerende hukommelse

 

I går når jeg tok bilde av rådyrene brukte jeg det kamera jeg ikke å ofte har med meg når jeg skal ta skikkelige bilder. Det er et kompaktkamera og det blir litt trekt, men til gjengjeld så har det adskillig bedre zoom muligheter enn speilrefleksen. Når jeg skulle lage innlegget om rådyrene så ramlet det inn noen flere bilder gitt. Det første jeg tenkte var "Hvor i all verden har jeg tatt disse bildene?" Når jeg gikk inn på bildene viste det seg at de var tatt 20. november i 2021 og det demret for meg hvor jeg hadde tatt dem. Det er ikke akkurat tydelig på bildet hvor det er knipset, mørkt som det er. Men det tok ikke mange minuttene etter en titt på de mindre vellykkede bildene av fullmånen at jeg husket anledningen. Fullmåne over Hønefoss som skulle speile seg i elva, men med "galt kamera" slik at jeg ikke gadd å tømme minnebrikka når jeg kom hjem en gang... tydeligvis.

Siden det er fullmåne nå også, så fikk jeg prøve meg med det andre kamera. Med skyer og litt dis så ble det ikke akkurat optimalt dette heller. Etter jobb i dag var jeg og Bella på tur med Anne og Otto. Jeg tok Otto for å prøve å få litt kontakt med han. Tenåringer har ikke alltid ørene med seg. Men han ble riktig så bra etter hvert. Vi gikk om Bjørneplassen så han og Bella fikk ut litt energi. De leika veldig fint og Bella korrigerte han når han ble for freidig. Tro Otto ble riktig så fornøyd resten av kvelden.

Favoritplatsen

 

Ukens tema hos tradgardsfagring er favorittplassen. Min favorittplass er hjemme og min favorittplass hjemme er på verandaen. Min veranda er ikke så gjev å sitte på i februar, men når det nærmer seg påske og fram til høsten. Ja da er den absolutt mitt favorittsted. Jeg har jordet og skau rundt huset mitt, og i dag gikk det to rådyr i skaukanten. Skjønner du hvorfor det er mitt favorittsted?

Det ene gikk forholdsvis raskt inn i skaukanten så det var ikke så enkelt å ta bilde av det. Men det andre holdt seg i jordekanten og spiste av buskene som har mange knopper nå som det går mot vår.

Vinterstid er blåbærlyng, røsslyng og kvister fra løvskog viktig for rådyrene i Norge. Lyngen kommer de til ved å sparke vekk snøen med de spisse klovene.

Her står han å kikker etter dama si, men han fortsatte å spise kvister så da var hun nok fortsatt i nærheten. 

På formiddagen i dag rakk jeg, Marius og pappa en runde om hengebrua med hundene mens Merethe klippet Ronja. Når vi kom tilbake ble pelsen mellom potene på Hailey og Bella også klippet. Da kan en trygt få tur om det blir litt mildvær uten at de får snøklumper mellom potene.

På ettermiddagen når vi satte oss for å spise Moussaka fikk jeg se rådyrene i jordekanten. Da var det bare å lokalisere kamera, liste seg ut på verandaen og knipse løs. Det var begynt å skumre, litt snø i lufta og vinterstemningen holder seg i noen uker til håper jeg.

Bjørneplassen

Nesten som trikkeskinner, men noe skitur ble det ikke på meg i dag. I morgen er det spådd mer snø, men det er nok ikke våren ennå.

Det er ikke veldig mye å finne på enn å være ute, når det er så flott turvær en lørdag. Merethe ble hjemme for å holde liv i ovnen til vi var tilbake.

Jeg og Marius tok med oss Bella og Hailey på en runde rundt Bjørneplassen. Fra hoppbakken til Bjørneplassen fikk hundene gå uten bånd. Ingen av disse har den store farta, men holder seg i beina på oss. Skiløypa var kjørt opp etter snøfallet, så kanskje det blir en runde iløpet av uka.

Det var endel elgspor langs veien, så hundene hadde stadig nesa langt ned i grøftekanten for å sjekke.

Parkeringa ved hoppbakken var brøytet opp og skisporet fulgte veien det meste av tiden. Kun litt i starten det ikke var skispor, så da må en bære skia om en er litt bekymret.

Med passelig bekledning så ble det ikke svett kropp, det var bare å nyte påfyllet av D-vitamin. Når vi kom hjem ble det en dusj, shamponering av Ronja  for hun luktet brått skikkelig hund.  Spørs om det snart er noe løpetid på gang.

Jeg er veldig glad for at jeg har en del alternative ruter å gå på tur selv om det er vinter. Jeg slipper å gå samme vei fram og tilbake, eller samme runden hver dag. Jeg er også glad for at jeg bare kan snøre på meg skoa hjemme og gå ut døra. 

Elgspor må sjekkes nøye, hvert enkelt skritt.

Det er hyggelig når folk legger ned litt jobb i små detaljer for å skape litt stemning.

Vi må krysse en gårdsplass, men det er ikke hver gang det er noen der da det er et feriested. Men i og med at de er pensjonister, så brukes stedet mye. I dag var de der. Elghundene sto ute i hundegården og bilen sto ved inngangen.

Vi var heldige med at veien som går over jordet var brøytet.

Ned mot elva havnet de i bånd, for da er det straks en ny gårdsplass vi skal krysse.

I sola var det nesten varmegrader.

Brua var ikke måket, men bare vi kom over å var det helt grei vei igjen.

Med en slik lørdag er det bare å nyte lørdagsmiddagen og resten av kvelden. Legge planer for morgendagen og lade opp til en ny uke. Der er det booket avtaler mandag, tirsdag og fredag allerede,