Enklere liv

 

Ikke alle som har like enkelt liv, og har man et enkelt liv så kan det brått bli bitte litt komplisert.

Jeg er veldig godt fornøyd med livet mitt i allefall. På fredag fikk jeg den nye bilen, og den er en drøm å kjøre. Kanskje jeg kan begynne å like å kjøre bil, men å kjøre for å kjøre kommer aldri til å bli min greie. 

Å kjøre ny bil er som å være katt i toppen av et tre. Noe uvant og vinglete til en finner ut hvordan ting virker, så går alt seg til og man føler seg ganske komfortabel etterhvert. I ettermiddag var jeg på Sokna og gikk tur med Wenche Lill og Virre igjen. 

Det blir noen sleivtråkk første uka, men det ser ut til å gli glattere etterhvert som milene tilbakelegges. 

Jeg skal se om jeg får tatt noen bilder av bilen, men da må jeg nok vaske den litt først. Det er ikke til å stikke under en stol at svart bil i søleværet ikke er akkurat stilig. Jeg får vel ta meg et par skiturer før jeg tar av skiboksen. Jeg har ikke tenkt å kjøre rundt med den i sommer. Hailey og Bella likte bilen bra så det ut til. Hailey la seg ned med en gang og satt ikke å hang for å se ut av vinduet som hun pleide når vi kjørte bil.

Til helga skal jeg være barnepike, men helga etter kan jeg jo ta meg en liten kjøretur så jeg får prøvd den litt på langtur. Eller om jeg kaller det fototur med hunder, eller en annen unnskyldning. Er det litt vindvær så har jeg lyst til å ta meg en tur til Mølen. Jeg og Patran var der i påsken 2021 i knall vær, så dårlig vær hadde vært en opplevelse tror jeg.

Eller kanskje jeg skulle ta en tur til Halden og festningen der. Mange flotte steder å dra til i nærheten, for det frister jo litt med steder uten snø, sånn for å få litt vårfølelse. Eller kanskje det blir Tønsberg og Verdensende i solnedgang.

Man må sørover i det minste, og satse på naturens medfølelse. Langtidsvarslet på Hr Yr er ikke kommet så langt ennå, så en får se det litt ann.

Hva Oliver dreiv med oppe i treet er jeg ikke sikker på. Det er ikke mus der, og ikke en eneste fugl som var i sikte. Kanskje han bare lå i trening til trekkfuglene kommer...

Lurven skjønte ikke vitsen med denne klatringen heller. Han er litt ute om dagen, en liten snartur i uthuset kan han unne seg når det er fint vær og ikke blåser. 

Daisy er ikke på det planet at det skal vurderes å gå utenfor på verandaen engang. Hun har god nok oversikt gjennom stuevinduet.

Dvalen

Attenårige Samuel saboterer en narkotikahandel og tvinges på flukt. Etter at han har gått under jorden svarer han på en annonse. En familie i skjærgården søker etter assistent til sin hjerneskadde sønn. Men det varer ikke lenge før tilværelsen hos den sørgmodige Rakel og hennes sønn Jonas tar en grufull vending. Kriminalinspektør Manfred Olsson plages av en familietragedie, samtidig som han etterforsker to narkotikarelaterte mord. Da hans veier krysses med Samuels, innser han at han trenger hjelp fra atferdsforskeren Hanne for å komme videre. Dvalen er en skremmende fortelling om en samtid preget av narsissisme og grenseløshet, men også en skildring av en kjærlighet som er sterk nok til å overvinne mørket.

Boka var litt tung oppstart før kapitlene om de forskjellige folkene det handlet om begynte å dra seg sammen. En stund siden jeg har lest noe av Camilla Grebe, så jeg tok ikke hvem som var morderen. Denne personen var liksom alt for usannsynlig. Ei bok midt på treet.

Unga hjemme i helga

Merethe dukket opp med roser til morsdagen da de kom på fredag. Kenneth og Ingrid skulle på kurs i helga, så da var jeg barnepike i helga. Så denne helga har det vært mye kos. Siden Patran er i Asia på loffetur, så kom ikke hun da. Men de andre to med samboere var her på mat alle tre dagene. 

Ingen sak å være barnepike hele helga når tante og onkel trår til om det er behov eller ikke. Merethe både matet og skiftet bleier som hun aldri skulle gjort annet hele helga. Marius ble med på trilletur både lørdag og søndag. På søndag var vi innom for å plukke med oss Pink også. Da slapp hun å være aleine hele dagen.

Når jeg kjørte hjem fra jobb på fredag gikk regnet over til skikkelig snøvær med snøfiller så store som kjerringer. Det var så vidt jeg kom opp bakken, så når Ingrid kom opp med Sofie måtte jeg møte dem midt i bakken. Hun havnet under jakka og vogna var på slep for bruk seinere i helga.

Siden Dua skulle bli hentet når det var leggetid, så ble det bading og kos med tante Merethe.

Ingrid hadde investert i stilig siklesmekke. "Bestemors gulljente". Så heldig jeg er som får lov å ha så mye kontakt med denne. 

Hun storkoser seg i hundebur. Hun lå og leika til hun sovnet et par ganger i helga. Trygt og godt sted når jeg ikke kan holde et øye med henne. Bella kan være litt ut utilregnelig med sine 51 kilo, så vi safer.

Jeg trodde pappa skulle være med på trilletur, men det viste seg at han bare skulle trille litt, han måtte inn å se sporten på tv'n. Må jo være mye bedre ute i sola enn inne i sofaen, spør du meg.

Marius tok over trillinga, mens jeg hadde hundene.

Vi tok runden rundt hengebrua begge dagene. Litt småglatt så jeg gikk med piggsko begge dagene.

Ei helg full av kos og glede, mye prat og lite planlegging. Opplading til ny arbeidsuke. Litt kos blir det nok da også.

Kalvetitt i fjøset

 

Jeg hadde plukket opp at det var kommet kalver på Veme og etter påske kommer det lamunger også. Alle kalvene i år er svarte med hvite tegninger. Nydelige små pelsunger som bare ligger og titter på når jeg kom inn i fjøset.

Jeg svingte innom etter jobb en dag jeg hadde med fotoapparatet. Nå er det snart så mildt om natta at jeg kan ha et kamera liggende i bilen, i tilfelle jeg får et innfall en dag om å dra på en liten fototur. Jeg fikk jo den nye bilen min i går, så nå kan det bli tur både hit og dit. Det er jo begynt å bli lenge lyst om ettermiddagene nå.

Gleder meg til disse kommer ut på jordet i grønt gras og løper etterhverandre for å leike.

Barnepikene står i kø og følger med. De er ikke så nøye på om det er din eller min kalv.

Har du sett på den pelsen... 

Jeg merket at det var en stund siden jeg hadde vært der, for det var bare ei som kom for å få klappet seg.

Søyene fulgte godt med også, men de holdt avstand. De som var mest kjælene hadde mått bøte med livet, så nå er det bare å legge grunnlaget for neste generasjon.

Men gutta var like kosete som i sommer.

Lars kom en tur i fjøset også, så søyene fulgte med om det ville vanke matservering.

Ei uke med el-bil

 Kjøp el-bil, sa dem, det er lurt, sa dem, miljøvennlig, sa dem. De sa ingenting om at det var bil for en tålmodig sjel. At alt krever nøye planlegging og generelt god tid. Siden bilen min sa takk for seg i slutten av januar har jeg vært så heldig å få låne et par biler. Kenneth hadde to Toyota Hilux, så den var kjekk å ha når jeg skulle komme meg på hyttetur på Teinvassåsen. Den var riktig kjekk å ha når jeg skulle til og fra jobb også. Jeg trengte nesten ikke fylle diesel på den heller. Tror jeg har brukt kun en tank på alt jeg har kjørt med den på disse ukene. Fylte opp med spylevæske og diesel før jeg leverte den igjen.

Jeg merket fort at jeg har en tendens til å fylle opp bilene jeg bruker med kjekt å ha ting. Så det er en del å ta ut igjen når jeg ikke skal bruke dem lenger. Rart det der, jo større bilen er jo mer ligger igjen i bilen. Når en da har to biler samtidig, som kan brukes, så blir det litt sjonglering på hva som er hvor til enhver tid. Ja jeg har jo de tre eskene jeg tok ut av Astraen når den ble kondemnert, stående i kjelleren. Rettere sagt rett ved døra, egentlig. Plutselig så er det noe som trengs som ligger der, som blir med ut i bilen.

Når jeg kjørte Patran og ei venninne til Gardermoen sist fredag, så ble det Ampera på meg. Siden hun ikke trengte den før langt ut i mars, så kunne jeg like godt holde den i drift. El-biler har ikke godt av å stå for lang tid uten bruk. Om jeg er imponert over el-bil? Njei egentlig ikke. Jeg kom tilbake fra Gardermoen og satte den til lading på jobb, før jeg skulle hjem igjen. Var ikke så fryktelig mye den ble ladet i løpet av en times tid eller så. Vi har visst ingen hurtiglader på jobb, men av like vel da. 

Når jeg skulle hjem fra jobb så satt ledningen fast i bilen og i veggen. Etter litt knot fikk jeg den løs fra bilen, men veggkontakten nektet å la meg få med ledningen hjem. Da var det bare å banke på vinduet for å få hjelp av el-bil entusiastene på jobb. Det er blitt overraskende mange som har gått til anskaffelse av disse sakene. Men at ledningen satt fast i veggen, nei det var en ny opplevelse for dem. De hadde bare vært ute for at ledningen satt fast i bilen ved hurtiglading langs veien. Men er det noe som er normalt når det gjelder ting jeg har fingrene i da? Dagen etter ga jeg det et forsøk igjen, og ledningen satt ennå mer fast i veggen om det var mulig. Jeg dro hjem og den satt fortsatt fast. Noen mer tålmodige sjeler enn meg fikk den ut etterpå, så den lå i gangen når jeg kom på jobb dagen etter.

Jeg har tidligere gått hardt ut og hevdet at el-bil ikke er noe for meg, og etter ei uke med el-bil så står jeg fast ved den påstanden. Amperaen har en rekkevidde på 500 kilometer på sommeren, men på runden til Oslo om Høvik og om Roa på vei hjem var det ikke fryktelig mye strøm å rutte med på denne årstiden. 110 kilometer virker sikkert mye for noen, men jeg tok meg i å holde nøye øye med denne strømmåleren. Med mye motorvei og noen oppoverbakker så synes jeg det gikk raskt nedover med disponibel mengde.

Om man skal litt mer enn på butikken så må det planlegges hvor man skal toppe. Ja skal stoppe, ikke kan stoppe for å lade. Når man lader så er ikke det gjort på tre minutter på en bensinstasjon. Konklusjonen er at jeg er veldig glad for at min nye bil er en hybrid og ikke en el-bil. Gleder meg stort til å ta den i bruk!

På mandag fylte jeg opp Hiluxen til Kenneth med diesel og spyleveæske. Jeg tok utfordringen med å ta Amperaen til Sokna på kvelden når jeg skulle gå tur med Wenche Lill og Virre. Det var en aldeles nydelig solnedgang, så det ble noen bilder på turen. Amperaen imponerte med bagasjeplass, den rommet en leonberger og en golden retriever. Om Bella og Hailey var like imponert er jeg ikke så sikker på.

Vi begynte å planlegge sommerens utflukt. Vi var enige om at vi måtte komme i gang litt før september, for de to siste utfluktene våre med bading har skjedd i september. Både bading etter å ha gått vassfarstien fra Veneli til Fønhuskoia 2021. Vi simpelthen badet da vi oppsøkte Trøllstugu i Hølera i 2022. 

Konklusjonen er at det blir bading om man er på tur om høsten, så da er det vel greit å gå for bading litt tidligere på året...

Vi tar utgangspunktet i Vassfaret for årets tur. Lettere planlegging ble på turen på mandag, så nå er grovskissen klar. Vi går for to netter overnatting, trolig med base på Teinvassåsen. Vi skal ha med oss to biler og turen skal gå i ukjent terreng.

Vi er veldig like både med hva vi liker og hvordan vi er på tur. Vi har forholdsvis godt tempo på tur, lite pauser og er praktisk innrettet begge to. Skravla går, men vi kan også holde kjeft. 

Vi får ta en kveld å sette en dato, ta fram kartet over Vassfaret og se oss ut noen punkter vi skal innom. Finne beste parkeringer for bilene, forhåpentligvis proviantere noe godsaker så vi kan nyte kveldene.

Halve morroa er jo planleggingen. Og er det noe jeg har lært de siste årene, så er det at god planlegging gjør at du får en bedre turopplevelse enn om du tar alt på sparket. Selv om du har en god planlegging så må den ikke være slavisk. Du skal ha muligheten til å forbedre turopplevelsen utenom planen.

Turer skal nytes og jeg gleder meg allerede.

Energipåfyll

 

Når en er på tur med hundene, en god venninne og planlegger sommerens event. Når sola går ned i vest og hele himmelen blir rød i det fjerne. Kan jo ikke bli betegnet som noe annet enn energipåfyll i hverdagen. Lette litt på hverdags frustrasjon og få senket skuldrene. Nyte kvelden i god temperatur. 

Kirka på Sokna er ikke så fin i dagslys, men i solnedgangen er den slett ikke så verst.

Hva som skaper energi påfyll for hver enkelt varierer veldig. Noen får påfyll med mye folk og mye aktivitet på store steder. Jeg får det på steder som er stille og fredlige, steder som er folketomme i naturen.

I går var jeg litt barnepike, for Ingrid hadde en avtale og Kenneth hadde ikke kommet hjem fra jobb ennå. Dua var litt småforkjølet, men vi trillet en tur ut til Veme og tilbake. Vel inne igjen så sov hun fortsatt, og det holdt hun på med i nesten tre timer. Hun sto inne i gangen når vi kom tilbake og jeg fikk forberedt både det ene og det andre i påvente av at hun skulle våkne. 

Fra 1615 til 1900 sov hun. Så melka jeg hadde laget til når vi kom inn var passe drikkbar etter å ha stått på benken til avkjøling. Tørr bleie og hun var utrolig blid og sjarmerende til hun ble hentet litt over 2000. Det er sånn kos å ha henne med på trilletur og kunne passe henne litt etterpå. I går var det Bella og Hailey som ble med på turen. De trenger å lee litt på seg di også.

Etter jobb i dag ble det handling av mat til helga. Da kommer Merethe og Marius en tur. Marius hentet bilen min etter jobb i dag, så det blir ivertfall spennende å se hva jeg har kjøpt i morgen. Ikke hver dag en svir av så mye penger uten å ha sett tingen annet enn på bilder i annonsen på Finn.no. Finn er en enkel sak å kjøpe bil på, man har utallige valgmuligheter over hva som finnes. Så haker en av det en vil ha på bilen og klikk så dukker det opp bare biler med de kriteriene du har valgt. Da slipper en å se gjennom 100 vis av uinteressante biler. Til og med farge kan du velge i forkant.

Jeg skal være barnepike i helga også, så denne helga her tror jeg virkelig blir bra. Blir mye kos og bra mat. Jeg har planer om å lage god mat, være ute i flott vær og bare kose meg i helga. Hundene får nok også litt ekstra kos når de kommer. Bella er ikke verre enn at hun setter seg på fanget for å få oppmerksomheten hun.

Litt kipt med handling etter jobb, en sjau med vaskefilla og litt middag. Så er jeg klar for helga!