Legenden bak tulipanen

Tulipaner i friske og glade farger er fulle av liv og gir oss den energien vi trenger. I motsetning til andre snittblomster fortsetter tulipanene å vokse i vasen. De bøyer og strekker seg mot lyset. En bukett tulipaner gir et lekent og mykt uttrykk ettersom stilkene strekker seg og bøyer seg utover kanten på vasen. Det gjør derfor ingenting om tulipanene står tett i vasen. Tulipanene trenger ikke mye stell, bare de får påfyll av friskt kaldt vann hver dag for tulipaner er tørste blomster.

Ingen annen blomst har hatt så stor innflytelse på politikk, økonomi og kultur som tulipanen. Etter at tulipanene ble innført til Europa fra Asia på 1500-tallet ble den raskt en verdifull handelsvare og et statussymbol. Tulipanene ble innført til Europa fra Asia på 1500-tallet og ble raskt en verdifull handelsvare og ikke minst et statussymbol. Tulipanene kom først til Holland, men det var bare overklassen som hadde råd til de sjeldne og dyre tulipanløkene. Folk gikk mann av huse for å kjøpe seg disse løkene, og etter hvert kunne sjeldne løker gå for skyhøye summer. I 1636 pågikk den såkalte tulipanmanien i Nederland, som førte til at handelen med tulipanløker ble utbredt i så stor grad at enkelte begynte å kalle den for verdens første finansboble.

Flere og flere involverte seg i tulipanhandelen og prisene steg i takt med etterspørselen, noe som fikk spekulasjonene til å starte. Denne boblen holdt seg frem til 1637. Da den sprakk, gikk landet inn i en økonomisk depresjon. Det hele endte med børskrakk, og finanskrisen var et faktum. Etter krisen stabiliserte markedet seg, og i dag er tulipan en stor eksportartikkel for Nederland, som eksporterer 
tulipanløker til hele verden.

På begynnelsen av 1700-tallet ble tulipanen dyrket både som hageplante og til medisinsk bruk. Planten ble raskt populær som handelsvare, spesielt i Nederland. I 1636 var tulipanløker den fjerde største handelsvaren der, etter genever, sild og ost. Folk likte disse flotte løkplantene så godt at de bød over hverandre for å få tak i dem, og det hele utviklet seg til en “tulipanmani”.

Det sier mye om hvor populær tulipanen var for samfunnet, allerede da. Man mener at prisen på en tulipanløk på denne tiden kunne øke så mye at den endte på en tredel av det en normal årslønn var. Dette førte til at det forekom en del tyveri og svart handel med tulipanløk.

Botanikere krysset fram tulipaner som enda mer dekorative og fristende. Sorter med mørk farge eller striper var spesielt populære. Løkene ble vanligvis solgt ut fra vekt, og de kunne fortsatt ligge i jorden. Handelen med tulipanløk som ennå ikke hadde spirt, ble kalt “vind-handel”, fordi kjøper og selger ikke så varene de handlet med. Børsspekuleringen førte til at prisene ble høyere og høyere, og til slutt var ikke kjøperne villige til å betale for tulipanene. Da hadde mange satset hus og hjem for å få tak i sjeldne tulipaner.

De første norske tulipanene ble dyrket i Bergen. Det var legen Henrik Høyer, som dro til Leiden i Holland, som brakte tulipanen til Norge. Høyer fikk med seg en rekke løker og knoller hjem til Bergen høsten 1596. Og våren 1597 blomstret tulipaner for første gang i Norge. Etter dette har det bare gått en vei; Selv etter 400 år er tulipaner fremdeles på mote. Vi nordmenn har dyrket tulipaner omtrent like lenge som hollenderne. Nå, over 400 år etter at de første tulipanene kom til Norge, er tulipanen fremdeles en trendy blomst.

Dramatikk og kjærlighet, legenden bak tulipanen I fra antikkens Persia fortelles det om et forelsket par. Tragedien rammer dem med at den unge kvinnen blir drept av røvere. I fortvilelse rir den unge mannen rett utfor et stup og dør i fallet. Der blodet fra den unge mannen renner ned i jorden, vokser det opp noen vakre røde blomster som ingen har sett før, de første tulipanene. Blomstene hadde en fasong som lignet på en turban og fikk det persiske ordet Toliban.

Tulipaner er for det meste ettårige planter. Man bør derfor ikke forvente å få tulipaner i hagen som kommer igjen og igjen. Det finnes imidlertid en del flerårige arter som produserer nye løker, slik at de fortsetter å blomstre også etter ett år. Men da er det de nye løkene som blomstrer, ikke de opprinnelige. Tulipanen finnes i 6 000 registrerte arter, hvorav rundt 400 dyrkes i Norge i dag. Det er en plante som ikke krever mye for dem som vil pynte i hagen, men den krever litt omtanke og stell for å trives ordentlig godt.

Hvis du ønsker tulipaner som kan produsere nye løker anbefales blant annet artene Purissima, Gavota og Salmon impression. Er du som samtidig ute etter store, flotte tulipaner med sterke farger kan du ta en titt på Apeldoorn, som også klarer å produsere nye løker. Mellom november og april er det sesong for tulipaner – en blomst som virkelig får fart på vårstemningen. Tulipan er snittblomsten det produseres mest av i Norge. Det settes mellom 70 og 80 millioner tulipanløker i norske drivhus under sesongen. Det vil si at det produseres om lag 400.000 tulipaner daglig under den aktuelle perioden. Tulipaner står tørre i butikken, ellers blomstrer de for raskt. Med en «tørr» behandling går tulipanen nemlig i dvale, slik at den ikke blomstrer før du setter den i vann hjemme.

Men før du setter tulipanene i vase er det viktig å snitte stilkene. Skjær stilkene rett over, ikke lag skråsnitt. Løkvekster ønsker vi ikke at skal vokse så mye. Tulipaner av samme variant vil utvikle seg likt, men om vasen din består av ulike tulipaner, med for eksempel ulike farger, kan de vokse i litt forskjellige vinkler og høyder.

Norske tulipaner har en blomstringstid på en uke, utenlandske koster gjerne litt mer, men holder lengre.

Min dag i bilder

 

Før jeg dro på skitur i går hadde jeg rekt å skifte på senga og vaske sengetøyet. Ut på klessnora og jeg kunne dra på skitur. Det resulterte i en vidunderlig natt i reint sengetøy som hadde hengt ute til jeg kom tilbake. I dag ble det bløtkokt egg til frokost, melk og et appelsin. Da er dagens næringsinnhold dekket opp. Om man kan spise resten av dagen usunt, så skulle det går bra. 

Jeg var bedt ned til Ingrid og Kenneth på lunsj grilling, men med flott solskinn så måtte jo formiddagen brukes ute i sola. Det blås innimellom ganske surt, men jeg fant veldig raskt ut at jeg hadde kledd meg litt i overkant godt. 

Bella var med på skituren, mens Hailey var hjemme. Hun synes ikke noe om å løpe, så da tenkte jeg at det ble en bedre dag i går om hun var hjemme. Hun blir litt stiv dagen etter om hun har vært på noe i litt "bløtt" underlag. Bella er ingen trekkhund på ski hun heller, så da er det enklest med bare en av dem på tur.

Lurven og Oliver koser seg på taket til hundehuset i sola. Der smelter snøen så de har vann å drikke og de sitter lunt for vinden, da det er litt ly uansett.

Pink tok helt av når jeg kom etter å ha avlevert mine hunder inne hjemme. Pink øynet trolig tur etterpå når jeg kom. Litt småskuffet når jeg hadde med meg både stol og saueskinn. 

Sofie og bestemor trener på selfier. Vi har blitt ganske flinke synes jeg.

Kenneth er familiens grillmester om det er sommer eller vinter. Bålpanna han fikk til jul fungerte bra til pølsegrilling. Han hadde spadd ut sittebenk og laget flott grillsted bak huset.

Vi kunne bare sitte stille og få pølser servert med lumpe og tilbehør. Dua mi fikk lukte på grillpølsa, så bare hun får noen tenner nå, så blir det egen pølse.

Pappa som gleder seg til pappapermen skal starte.

Da vi var ferdig spist og Dua mi hadde fått litt påfyll på tanken hun også.

Da ble det endelig trilletur på oss alle sammen. Jeg gikk med Pink, i og med at det ikke er så ofte Kenneth kan nyte trilletur. Jeg og Ingrid er jo stadig på en liten trilletur etter jobb.

Nyt søndagskvelden, denne helga har gitt meg mye påfyll i det minste. Har du fått fylt opp energitanken din?

Skitur om Slåttemyri

 

Da var det klar for årets tredje skitur, denne gangen i Gulsviktraktene. Vi skulle møtes klokka tolv på lørdag. I og med at dette er siste helga i vinterferien for mange, regnet vi med at det ville være mye trafikk på søndagen. Det skulle blåse mer på søndagen også. Inger Synøve skulle fikse engangsgrill og jeg skulle fikse pølser og lumpe. 

Jeg var først ute, men Inger Synøve var ikke langt bak. Det var vår andre tur i disse trakter. I september var vi på fottur i samme område, da skulle vi også ha bål, men det ble bare nistespising. Jeg kan avsløre at pølsene og engangsgrillen fikk en fin runde i sekken på lørdag.

Gjensynsgleden av stor. Faktisk så stor at Findus nektet å gå først i skisporet. Han ville kun gå sammen med Bella. Bella vil ikke trekke, så da ble det til at jeg gikk først med Bella hakk i hel, så kom gutta med Inger Synøve på slep. 

Bella ventet tålmodig til Inger Synøve fikk pakket sekken sin og tatt ut gutta, så var vi klare for en runde på 11 kilometer i lett kupert terreng. Til tider litt isete føre, men skuteren hadde gjort stort for løypa når vi returnerte til bilen etter noen timer.

Skitur og sekk er vel ingen favoritt. Men etter nok turer med gjengen så har jeg skjønt at sekk, det er obligatorisk. I en rumpetaske er det nemlig begrenset plass til at "nødvendig" turtilbehør. Sikkert noe en kan se på som god trening til overnattingsturene våre i året som kommer.

I åpent terreng var det knall før i skiløypa. 0 grader i lufta og ikke særlig vind, sola skinte og det var herlig turvær. Før vi dro hadde jeg klippet klør og pelsen mellom potene på begge hundene, så det ble minimalt med isklumper. Vi møtte en håndfull personer i og med at løypa gikk rundt. Noen kom fra andre løyper så de møtte vi to ganger.

Det ble noen fotostopp iløpet av turen. Man er ikke på tur for å sluke mil, man er på tur for å kose seg i trivelig selskap og i flott terreng. Man må jo holde sommerens turmål under oppsikt.

Jeg storkoste meg på tur i veldig trivelig turselskap, flotte løyper og solskinn. Bella er også veldig fornøyd med turer med lundhund gutta. Særlig Findus. Hun lar han klatre opp på seg når hun ligger og til tider så kommer labben og legger han i bakken.

Forholdsvis flatt terreng med svake nedover og oppover bakker godt fordelt gjennom hele runden. 

Det var overraskende mange halvåpne bekker på runden. Flere av stedene vi gikk i dag var steder vi gikk i høst på beina. Mange av stedene kjente jeg igjen, mens andre steder var lettere ukjente. 

Det er verdt en halvtimes tid i bil for å gå en runde i slike løyper. Det aller beste er at de ikke er overbefolket, så en kan virkelig nyte en skitur i stillhet. Ja vi klarer faktisk å ti litt stille også, til tross for at skravla stort sett går ganske javnt til tider.

Jeg må si jeg gleder meg stort til alle planlagte turer utover i året med denne gjengen. Håper formen til Tove blir bra også, så hun orker å bli med på de enkleste turene i det minste.

På Slottemyri var det mange spor etter fugler, så jeg har vel en misstanke om at det hadde vært mulighet for å se en fugleleik der på vårparten. Men sikker kan man ikke være.

Det er artig å være på tur med noen som setter like stor pris på urørt natur som meg. Synd det var litt dårlig bæreevne på snøen utenfor scootersporet. Kun ski kunne vi vel kavet oss fram, men hundene ville streve mer. Særlig Bella. 

Et bilde sier mer enn 1000 ord... 

Der det var åpent lende var det kald vind, så det fristet ikke å sette seg ned for å grille. Vi begynte å se etter steder vi kunne ta litt drikke og en appelsin. Men der det var vindfall der var det skygge og der det var sol var det ikke mye hold noe steder så vi fikk satt oss ned.

Brått dukket det opp en smeltet fjellskrent og vi var ikke seine om å slenge fra oss sekker og finne fram sitteunderlag og nyte sola.

Etter en håndfull forsøk på å sette seg ned uten ski, var det såpass hardt et lite sted så vi fikk av oss skiene slik at vi slapp å vri beina 90 grader omtrent for å nyte kakao og appelsin.

Tassen fikk bli i mosehaugen i solhellinga, for han er litt glissen i pelsen. 

Til tross for vinterferie for noen, så føltes det mer som påske.

Pause i sola, kakao, appelsin med hunder på tur. Da er det bare å nyte.

Jeg og Bella er ganske flinke på selfie nå. Øvelse gjør mester.

At Findus ikke liker å sitte på fanget tror jeg ikke noe på. Han satt lenge på fanget mitt og koset seg i vårsola. Han klarte nemlig å smette seg ut av selen sin og kom for å leike med Bella da jeg tok han opp på fanget.

Klart slike øyeblikk må dokumenteres. I etterkant ser jeg hvorfor jeg var kliss våt i rumpa når jeg reiste meg opp igjen... Snø som smelter blir til vann...

Inger Synøve er en kløpper med selvutløser på telefonen. Like imponert hver gang jeg.

Tølle bryr seg ikke nevneverdig om å leike. Findus er overbegeistret over Bella, så om han nesten havner under henne, gjør han ikke noe ut av den saken.

Størrelsen har ikke noe å si på vennskap.

Det ble litt knall og fall på både meg og Inger Synøve. Hunder i bånd og hunder som tråkker på skiene så det butter litt er potensielle årsaker til å ned på både magen og alle fire. Godt snøen holdt kuldegrader så vi slapp å bli så våte. Det var bare å børste av oss snøen og gå videre.

Jeg kjente meg igjen da vi kom inn på den løypa vi hadde gått tidligere på dagen. Da skjønner en at turen snart er over og bilen nærmer seg fort. Med slike forhold kunne man gått på ski til sola går ned bak fjellene rundt.

Jeg er veldig glad i de smørefrie skiene mine. Jeg er veldig glad for at jeg har et ubrukt par i garasjen som jeg kan ta ibruk når disse er utslitt. Smørefritt er tingen for mitt bruk. De tåler litt grus og pinner, ikke er de bakglatte eller klabber heller. Mer enn nok glid for meg. Det var noen av dagens bakker som jeg hadde ei ski eller to utenfor løypa. Man må tilpasse farten etter alderen sier de yngre om de eldre. Og siden jeg allerede har brukket en ankel, stivet den opp med ei plate og noen skruer. Ja da har jeg merkelig nok tatt hintet om å begrense meg litt i forhold til tidligere år. Men man kan ikke sette seg ned i sofaen og bli der om man har vært litt uheldig til tider.

Jeg skal leve i det fulle til siste åndedrett.  Jeg skal dø med skoa på beina om jeg så må sove med dem i senga...

Vi ble enige om å sjekke parkeringa på Hallingporten. Det viste seg at det var så si folketomt, så vi innvilget oss middag der isteden for å tenne opp engangsgrillen på parkeringa.

Kjøttkaker med kålstuing fristet meg, mens Inger Synøve gikk for noe langt mer raffinert sak med ris som tilbehør.

Middagen nytes og neste tur planlegges.