Stolpejakt på Storøya

 

Jeg har vært på Storøya mange ganger tidligere, både på geocaching og for en gåtur med hundene. Det er et sted det holder å besøke en gang i året eller med noen år imellom. Grei runde om du vil ha litt variert terreng.

Vi parkerte i enden av brua, den brua er halvveis flytebru, så jeg liker ikke å måtte rygge om det kommer biler i mot. På lørdag var det skikkelig surt vær til tider, så jeg var jammen glad jeg hadde litt ekstra garderobe i bilen.

Hundene liker best å gå midt på brua, de er nok litt usikre på alt vindværet og bølgene, men slike turer har de godt av.

Halveis over brua blås det så ørene til hundene blafret

Men jeg hadde trua på at dette kom til å bli en bra tur etterhvert, for godværet var på vei.

Det var ikke mange som hadde tatt ut båtene sine fra havna ennå. Det er jo ikke lenge siden isen gikk, så det er vel kanskje ikke så rart.

På parkeringa ved bruenden så var det bare å finne fram telefonen, så jeg fant de 15 stolpene.

Jeg valgte å gå runden mot venstre, det virket lunere å gå gjennom hyttefeltet isteden for stranda til å starte med.

Blåveisen hadde virkelig startet å blomstre, hele øya hadde mer blåveis enn jeg har sett der tidligere. Kan hende jeg har vært der for tidlig eller for seint tidligere turer.

Godt det ikke var like mange av disse som det var av blåveisen.

Se all blåveisen

Man bare må ta bilder når en passerer så mange av dem.

Totalt var det 15 stolper å scanne. En utenfor stien, sikkert for at de kunne la den telle som en svart stolpe.

Jeg hadde kun med meg kompaktkamera i dag, da det har bedre zoom. Det er mange år siden jeg kjøpte det, men det har aldri blitt noe favorittkamera. Har man først begynt med speilrefleks kamera så blir det en favoritt. Men det er forholdsvis tungt å bære rundt på. Men jeg angret litt i dag, for blåveisbilder blir jo ikke så fine med compaktkamera,

Det er nok noen uker fram før golfsesongen starter opp.

Kanskje greit å ha tatt dem før sesongen åpner...

Vinden ga seg etterhvert, men direkte varmt ble det ikke.

Mange bratte skrenter rundt på øyene i Tyrifjorden. Jeg møtte ei dame på runden i dag, hun var hakket ivrigere enn meg. Hun hadde tatt 3366 stolper for to år siden, og 4488 i fjor. Hun gikk litt mer systematisk til verks og samlet kart og fullførte nivåer. Så jeg har nok langt igjen før jeg blir så ivrig. Men trivelig å snakke med og vi ble stående en stund nede i lia. Jeg møtte et par andre også, så jeg hadde nok valgt å gå runden motsatt av alle andre.

Litt bemerkelsesverdig at jeg så flere fugler på runden i dag, enn jeg gjorde på tiden i fugletittetårnet på fredag.

Så bar det straka vegen til topps.

Noen meter måtte forseres på snøføre. 

Overraskende mye tysbast langs stien

Så var det bare å legge ivei oppover mot den svarte stolpen

På veien ned igjen fant jeg ei lita slette med hvitveis. Tipper det kommer flere av dem utover når varmen kommer.

Før det bar rett ned i et forholdsvis vått område. Kunne nok valgt noe annet enn joggesko der noen meter.

Mye vindfall der også, så det var blitt noen alternative stier å følge rundt disse.

Nyte utsikten når man kan, snart skulle vi inn i skauen igjen.

Kan ikke si annet enn at denne turstien er litt i overkant tilrettelagt

Godt en ikke var der når det skjedde

Langs vannkanten tilbake til bilen ble det skikkelig varmt, sola steika og det blås ikke lenger.

Kvinanda lå og duppet i bølgene. Jeg tittet litt rundt etter maken, for fugler er stort sett par. Regnet med at hun lå på egg et sted i nærheten.

Tror nok ikke jeg kommer til å spise noe niste her noen gang.

Fiolene var overbevist om at det snart er sommer. Jeg har aldri forbunnet denne som noen vårblomst, selv om den kommer tidlig.

Havnepromenade

Nesten borte ved kaianlegget så det ut til at ei stokkand hadde laget reir

To svaner padlet rundt. Det så ikke ut som de hadde planer om noe redebygging.

Det var mer påkrevet å spise

De brydde seg ikke noe om at jeg kom med hunder

Alle stolpene funnet og vi kunne gå til bilen igjen

Ei enslig stokkand svømte langs flytebrua.

Hodet over vannet

Ved bilen spankulerte linerla i vannkanten

Sånn er ståa etter dagens scanning

Fjøsliv i vårsola

 

Jeg tok en runde ute med kuene og kalvene når jeg først var på besøk i fjøset. Kuene kan også gå ut og inn som de vil. Klart det er best ute i vårsola nå om dagen.

Se som kalvene har vokst siden sist jeg så dem.

Ikke enkelt å være kort i halsen og klø på ryggen. Ikke var hun nære nok så jeg fikk klødd henne heller.

Årets avlsokse er hvit. 

Årets kalver har Angus pappa

Trillingfødsel

 

Jeg var litt seint ute for å få med meg første lammet som ble født av denne søya, men jeg oppdaget raskt at her kom det flere enn ett lam. 

Som du ser så har fosterposen til neste lam blitt synlig. Lars fortalte at det var bare å vente, for hun skulle ha tre stykker før hun var ferdig.

Dret tok ikke lang tid før det andre lammet var født. Forholdsvis stort til at de har vært tre stykker inne i magen under utviklingen.

Denne søya var ei god mor og vasket ungene sine reine etterhvert som de ble født.

Søya er liksom helt likegyldig til at hun holder på å føde tredjemann, hun vasker de to som hun allerede har fått.

Jeg synes fødsler er veldig fasinerende. At noe som har vært skjult inne i en mage plutselig skal ut i kulda og simpelthen klare seg selv. 

Det tar en god stund før de begynner å leite etter puppen.

Helt kritt hvit, men ikke tørr enda engang. 

Det er mye vasking som skal til før hun er fornøyd

Bonderomantikk på nært hold

Snart stavrer de seg opp for sine første skritt

Små, uskyldige, perfekte vesener som har kvikke øyne. Suger til seg resten av verden.

Jammen hadde jeg flaks så søya snudde baken til meg når tredje lammet kom ut i friskluft.

Søskenkjærlighet fra første blikk.

Det tok en stund før lammet kom helt ut.

Men så var trillingfødselen over og den lykkelige mor kunne inspisere den tredje ungen sin

Tusen takk Anne og Lars for at jeg får overvære slike undre i naturensgang, år etter år.

En titt i sauefjøset

 

Vil du være med en tur inn i sauefjøset og se på lamminga i helga? Med nærmere 120 lamunger i april, så er det livat på gården.

Når det er langhelg så er det greit å finne på noe, så en har noen andre minner enn hva en har sett på tv de siste kveldene. Jeg holder nå på med denne stolpejakten, så da er det bare å følge med om det blir sloppet noen nye kart innen rimelighetens grenser. 

På Storøya skulle det komme stolper på lørdag, så da var planen satt. Ikke det beste turværet, for det blås iskaldt, men det er jo bare å kle på seg. Jeg fikk en innskytelse om å svinge innom hos Lars og Anne for å titte på de lammene som har blitt født de siste ukene. 

Søyene som har lammet kan gå ut og inn som dem vil når de har lammet. De foretrakk helt klart litt småsurt vårvær, framfor fjøset.

De lurer på hva jeg skal, for meg har dem aldri sett tidligere.

Det kan nok hende de brått får se meg igjen.

Lamungene spiser lite høy, så de oppsøker melkebaren.

Bortsett fra når de er sultene så holder lammene seg stort sett samlet. 

Hadde de villet så kunne de labbe rett gjennom gjerdet. De er jo ikke mange dagene.

Storkoser seg i lauet fra ifjor.

Det tar nok ikke lang tid nå før det er grønt på jordet. 

På baksiden av fjøset hadde de første lammene som ble født fått egen binge sammen med søyene.  Det er utrolig hvor raskt lammene legger på seg og blir runde og ikke bare lange bein.

De svarte sauene er sjarmerende da.

Lukter pøbelstreker lang vei av disse her.

Når jeg tittet inn i fjøset så ble jeg spottet av gutta. Vet ikke om noen som forventer mer kos enn dem jeg. Det måtte i såfall være kopplamma for et par år siden. De var ganske iherdige med å kreve kos når du gikk forbi de også.

 

De sier det er mai

 

Jeg visste jeg hadde tatt bilde en gang, og jeg fant det igjen. 2. mai i 1985 var det mer snø på jordet enn det er i dag. 

Men i dag snør det. Ikke store filler, men noe som delvis går over i regn til tider. I går skinte sola, og jeg prøvde meg en tur på jordet med hundene. Det var nok snø til at det gikk over fjellstøvlene, så jeg måtte holde meg i ytterkant av snøen. På jordet var det bare kline, så det ble en balansegang.

Jeg føler bitte litt for sol, varme og blå himmel akkurat nå. Selv om jeg er glad i vinteren, så synes jeg det er på tide at våren får gjøre sitt før det blir sommer.

I går var jeg nemlig forholdsvis effektiv med både husvask og hundevask. Det begynner å tørke opp på gårdsplassen, så da går det ann å vaske hunder. Kanskje de ikke blir så seige med en gang igjen.

Jeg tenkte ikke på at de ikke hadde fått tur før jeg vasket dem, så da var det ikke så fristende å legge turen til et sted de ble veldig skitne med en gang. Ikke før de hadde tørket i det minste.

Da er det trygt med snø. Jeg kunne godt tenke meg snøfritt snart sånn egentlig. Det er liksom greit med grus og grønt gras når det er mai måned.

Hundene setter stor pris på snø ennå. Tror egentlig de kunne hatt snø hele året. 

Ulempen med nyvaskede hunder på våren, er at det virkelig setter fart på røytinga. Særlig Hailey sin. Ingrid tok en runde med børsten når hun var her i går ettermiddag. Men på kvelden skulle en ikke tro hun hadde blitt børstet siste året.

I kveldinga er det spådd sol, så da er det bare å håpe på at våren kommer i morgen med mer sol og mer varme.

Så vidt jeg husker så ble det bart til 17. mai i 1985 også, men jeg kan nok glemme noe fjellturer i langhelga i mai i år. Tror det blir snø til fjells i veldig lang tid i år. Det er mye snø i fjellet.

Jeg har hestehov i grøftekanten hos meg, så jeg kan ikke si at våren ikke har vært innom i det minste. Det er helt greit at det ikke er arbeidsdag i dag, mai er fin sånn. Fridagene står i kø.