Vi suser nå på

 Hun sover alltid lenge når hun er på overnatting, så det tar litt tid før vi har kledd på oss, spist frokost og ventet på oppholdsvær. Jeg er ikke den som er mest glad i regnvær som du sikkert har skjønt. Men det ble nå opphold ved halv ellevetiden. 

Den nye Ronaldo er i siget for å score mål

En liten pust før neste omgang

Når tante er her så er det alltid flotte frisyrer. Hun er kjempe tålmodig og det er tydelig at Sofie synes hun er kjempefin.

Så ble fotballen lagt på hylla og spaden ble mer interessant

Og sånn som hun skravler når hun holder på. Stadig flere forståelige ord.

Rumpetrolla får tett oppfølging

De vokser dag for dag

Men like vanskelige å få opp i bøtta

Greit med både støvler og regnklær når man skal leike i vann

Da går det så vannet spruter til alle kanter

Plutselig fikk vi høre traktoren, da måtte vi finne ut av hvor den var.

Oliver lurte også på hvor traktoren var, eller hvor vi skulle gå.

Oliver er ikke så god å få tak i når man er liten og hundene løper rundt

Så fant vi traktoren og da ble Oliver glemt

Det er så gromt å kjøre traktor

Der går det kjapt et kvarter

Oldefar lempet materialer på pallegaffelen så hun skulle få være med å kjøre skikkelig lass etterpå

Viktig å sjekke om alt virker før man starter

Oliver holder seg klokelig unna alt som durer

Så startet de opp for å kjøre plankene ned til saga

Sofie holder seg fast og følger med

Skravla går

Det er det samme hva man skal hjelpe til med, bare man får hjelpe til

Så skulle oldefar begynne å kappe, så da gikk vi til et fredeligere sted

Når det har regnet så har det samlet seg vann som må ledes bort

Gøy å klæsse med vann

Når oldefar så hva vi holdt på med så kom han for å hjelpe til han også

Når en har jobba så mye var det godt å komme inn for litt yogurt og tantekos før tante skulle dra på jobb. Så ble det en dubb før jeg kjørte henne hjem igjen.

 
 

Første feriedag

 

Jeg hadde jo fri i helga også, men noen værvinner kan man vel ikke kalle helga. Ikke med tanke på feriering i alle fall. Men i dag skinner forhåpentligvis sola. For jeg vil ha sol i ferien min. Patran er hjemme denne uka og i helga var jeg barnepike for Sofie.

Når jeg plukket opp Sofie i barnehagen på fredag så tok vi en kjapp stopp i Hønefoss for å kikke på fuglene. Jeg så det vrimlet av både gjess og måker når jeg kjørte forbi, så da ble det stopp ved blokkene ved gamle meieriet.

Gjessene holdt seg langt ut i elva, så det var ikke enkelt å se på gåsungene. Men Sofie storkoste seg med måkene som svirret over hodene våre og ute i elva. Spørs om det blir flere stopp for å se på fuglene når jeg plukker henne opp. Kuene og sauene slippes snart på utmark.

Det var mye blasking og bading på disse måkene.

Stokkender er noen nysgjerrige fugler, så når de hørte stemmen vår så kom de flaksende og sklei rett inn til bredden der vi sto

Sofie vinte av fryd når de kom i full fart.

Spørs om jeg må ta henne med til brygga på Vik, så vi kanskje ser noen svaner med unger.

Hun fulgte dem med øyene når de svømte fram og tilbake. De trodde nok vi hadde meg litt brød til dem. Men det hadde vi ikke, vi hadde jo ikke planer om å stoppe for å se på dem.

Noen fugler er enklere å ta bilde av enn andre. Ender er enkle sånn, de er ikke akkurat redde for folk

Jeg synes det er veldig trivelig at hun er like begeistret for dyreliv som meg, så vi skal nok på både det ene og det andre når hun blir større.

Grågåsungene er blitt riktig så store allerede. Foreldrene fulgte nøye med hakk i hæl

Grågåsa er mer beskyttende enn ender, så de svømte rimelig raskt oppover elva når jeg prøvde å ta bilde av dem.

Krysser fingrene for bedre ferievær utover i uka...

Er du kjent på Holleia?

Holleia ble kanskje for alvor satt på kartet for folk flest gjennom P. Chr. Asbjørnsens beretning ”En tiurleik i Holleia” fra 1848, men enda sterkere naturpåvirkning kom gjennom Elling M. Solheims dikt. Utdrag fra et par av diktene viser hans fortryllende fortellerkraft: Ropet frå skogen 

Je fekk itte såvå i natt, det var noe som ropte på mig. - - - Gunhildkjennåsen - Langedælsbekken, Tollputtmyra med skarasnø på; Den gamle kongsfurua vestpå høgda, Gulstøversetera, skakk og grå. Tiurknepp over alle høgder, orrhanabulder og småfuggelsang: Kommer du snart? Vi venter på dig? Vårnatta veit du er itte lang. - - - Der nede er larmen, hå vil du der? Kvitblikk og knubbord og falske venner. Nei, riket ditt – det er her.

* * 

Med unntak av et par år, har jeg bodd alle mine år ved foten av Holleia. Jeg kjenner min side av Holleia godt, men den er uendelig mye større enn det. Holleia er et cirka 450 km² stort skogkledd åslandskap. Holleia er et skogrikt og ubebodd åsparti i Ringerike, Modum og Krødsherad kommuner, Buskerud fylke. Området ligger mellom Tyrifjorden i øst, Soknedalen i nord og sørligste del av Krøderen med avløpet Snarumselva i sørvest. Åspartiet stiger relativt slakt opp fra øst og sørvest, men har brattere fall mot Soknedalen i nord. Høyest når åsene i nordvest med Rudskollen (712 meter over havet). Det nedlagte Ringerikes nikkelverk lå i Holleias sørlige utkant. Holleia har i mange år hatt et godt utbygd fotrutenett og de ubetjente turisthyttene Hovinkoia og Grønknutkoia ligger her.

Holleia er også navnet på en serie friluftsprodukter som produseres av Ka-Pre Norge AS. Produktene er basert på styrke, varighet og funksjonalitet. Alle produktene kan leveres med et stort spekter av ekstra utstyr. Det er også steder som har lagt ut oversikt over Turforslag på Asksiden av Holleia. I år skal jeg utforske nye stier på Holleia, ikke bare gå de gamle kjente.

Varga på bytur

 

Etter en dag på jobb, fikk jeg jammen lovtil å svinse rundt på bytur også. Vi skulle nemlig lage ferdig innlegget om skulpturer i Hønefoss. Da var det noen bilder som manglet av noen av skulpturene, måtte vi ta en runde i byen for å ta siste rest også.

Siden to av skulpturene befant seg ved rådhuset, så parkerte vi ved brakkene på andre siden av veien. På den kanten av byen har jeg aldri gått tidligere, så det var sosialisering. Mye trafikk og mange folk. Alle skulle hjem fra jobb eller skole.

Det var så mange spennende lukter som jeg måtte sjekke grundig.

Det var ikke bare blomsterlukter for å si det sånn.

Etterhvert kom vi oss opp til torget og der var jeg kjent. Der har jeg jo vært flere ganger.

Det blås så vannet sprutet langt utenfor der det skulle av fontena.

Ikke alle bilister skjønte at de skulle stoppe slik at fotgjengerene hadde fri passasje over gangfeltet. Men vi fikk sneket oss over veien uten å bli overkjørt.

Vi gikk gjennom et byggefelt før vi kom inn til Søndre park der det står noen minnesmerker.

Vi møtte ingen i parken.

Dette var et minnesmerke over internasjonale operasjoner.

Reist til minne om Fortjente sangere og musikere på Ringerike.
 

I søndre park er det en forholdsvis stor dam. Om det er salamandere der ennå er jeg ikke sikker på, men det var visst det tidligere. Jeg fant ingen da jeg snuset rundt der.

Det ble til at vi tok stien ned til elva for å gå elvelangs et lite stykke.

I elvekanten plasket det noen fugler, de var veldig spennende.

Jeg hadde trodd vi kunne gått nærmere, men nei da. Vi måtte holde avstand.

Så klatret vi oss oppover samme trappa som jeg har gått oppover tidligere, men denne gangen var det mye mer vann i elva enn det var da.

Jeg er kjempeflink til å gå åpne trapper som jeg kan se mange meter ned. Fossen bråket, men jeg nølte ikke.

Fra toppen av trappa hadde vi flott utsikt til Oppgangsaga.

Vi gikk gjennom kulverten for å slippe å gå fram og tilbake samme veien som vi kom.

Så gikk vi tilbake til bilen igjen. Vi måtte hjem til middag,

Fengselshagen med minneplatene over Hønefoss i gamle dager.

Jeg gleder meg allerede til neste bytur.

Varga på jobb

 

På tirsdag fikk jeg være med på jobben igjen. Jeg trengte visstnok sånn sosialisering uten flokken min. Som om jeg noen gang trenger å gjøre noe. Men det er knallgøy å gjøre ting på egenhånd. 

Sånne jobbdager er skikkelig slitsomme, jeg må sove mellom slagene.

Jeg får noen runder i veikanten så jeg får både tisset og lest litt lokalstoff siden sist jeg var med på jobb.

Best å oppdatere seg på naboene.

Det er blomstrende veikanter på Hensmoen.

Jeg var ikke bare på tisserunder og lå i buret for å sove.

Det er godt å strekkelitt på beina og gjespe høyt. Det er litt kjedelig å måtte være på et kontor, når det er mye annet jeg heller kunne fått være med på.

Når man er på kontoret, så er det jo andre hunder der også.

Milo har kontor innerst i gangen og stikker innom for å hilse på når han skal dra for dagen.

Det er ikke bare firbeinte som kommer innom for å hilse på. Mari har alltid god tid og jeg sovner nesten i fanget hennes.