Det hadde ikke regnet bort

Jeg og Kjersti hadde tenkt å se på disse trærne alle snakket om når vi var på sosialiseringstur i byen sist uke. Men vi konkluderte med at disse trærne sikkert ikke så sånn ut lenger, i og med at det hadde regnet så mye. Men så fikk jeg se her om dagen at "Kjerringtanker" hadde vært på luftetur og tatt mange bilder av disse trærne. Da var det bare å ta med seg Varga på jobb og legge inn en stopp før man skulle hjem fra jobb. God sosialisering og luftetur i en smekk.

Vi parkerte på Mega for å få litt ut av sosialiseringen også, ikke bare stille nysgjerrigheten. På Hovsenga gikk det et veldig ras ut i elva for noen år siden. Det har vært noen små¨ras både før og etter. Men når det store raset gikk ble hele området stengt for allmen ferdsel. Jeg fant et gammelt innlegg hvor jeg var på tur på toppen som raste ut. Der kan du kikke, så kan du sammenligne med bildene under, slik det ser ut i dag.

Etter uker med regn og overskyet, ble det jammen noen og tjue varmegrader og solskinn. Godt vi skulle ned til elva så Varga kunne avkjøle seg før vi dro hjem igjen.

Når vi gikk nedover hørte vi folk som snakka når de satt ute på verandaene sine. Tenk å bo slik til at en må tenke over hva en sier i telefonen når en sitter ute om kvelden, så ikke hele nabolaget er oppdatert om hva som har skjedd, skjer og skal skj... 

Øyeblikkelig et halvt år og har blitt stor jente.

Man kunne se de angrepene trærne langt unna.

Heggspinnmøll er en bladetende sommerfugl som kan gjøre mye ut av seg enkelte somre. Tidligere hadde den masseangrep kun på Østlandet, men de siste 10 årene ser møllet ut til å ha spredd seg nordover. Trær som er kraftig angrepet av heggspinnmøll får et spøkelsesaktig utseende. Dette er en sommerfugl med cirka 2 centimeters vingespenn, hvite forvinger med svarte prikker og cirka 2 centimeter lange grågule, svartprikkede larver som spinner bladene sammen til sekkformede, hvite fellesspinn. Bladene blir spist opp og treet ser tilsynelatende dødt ut. Synderen er en liten sommerfugllarve med navn heggspinnmøll.

Larvene eter bladene mens de lever beskyttet innenfor et stort spinn som kan dekke hele treet. Kraftige angrep der hele trær spinnes inn er som regel et sjeldent fenomen som forekommer med 10 til 15 års mellomrom. Arten er vanligst i lavereliggende strøk i Sør-Norge. Den er påvist nord til Ballangen kommune i Nordland. Dersom vi får et mildere klima vil heggspinnmøll trolig spre seg både nordover og oppover i høyden, ettersom utbredelsesområde til vertstreets er mye større en møllens utbredelse.

 Heggspinnmøllet har spesialisert seg på hegg. Larvene spiser kun heggblader og rører ikke andre planter selv om de vokser tett inntil hegg. Men nærvoksende planter (og andre objekter) kan bli dekket av det hvite silkespinnet til heggspinnmøll. Larvene til heggspinnmøllen borer seg inn i knoppene om våren og eter skuddene og bladene som er i ferd med å strekke seg. Senere på sommeren eter de på de utvokste bladene, beskyttet under et silkespinn som kan dekke kvister, greiner eller hele trær. Ved kraftige angrep kan trærne bli fullstendig ribbet for blader, men fordi heggen setter nye blader senere på sommeren så vil som regel trærne overleve. Ved kraftige angrep flere år på rad kan trærne dø.

Angrep av heggspinnmøll er meget iøynefallende, men har ingen økonomisk betydning. Selv om trærne blir fullstendig ribbet for blader tidlig på sommeren kommer det etter hvert nye skudd slik at trærne blir grønne igjen i løpet av høsten. Det sies imidlertid at hegg som har vært angrepet, får raskere høstfarger enn andre trær.

Heggen vokser spredt over nesten hele landet, helt nord til Hammerfest og høyt til fjells. Vertstreets utbredelse er dermed mye videre enn heggspinnmøllets, som trolig er begrenset av klimatiske forhold. Særlig ser lave vintertemperaturer ut til å være kritisk, siden de overvintrende larvene dør hvis temperaturen faller under -20 °C. Dersom vi får et mildere klima vil heggspinnmøll trolig fortsette å spre seg både nordover og oppover i høyden. Siden trærne som regel overlever selv kraftige angrep, og hegg dessuten har minimal økonomisk betydning, er det lite dramatikk i en slik utvikling.

Spindelvevet var akkurat så klissete som det ser ut.

Siden det ikke er så ofte det oppstår, så knipset jeg i vei jeg.

Imponerende mengder med spindelvev etter så mye regn, til og med noen forholdsvis harde skurer.

Når vi først var det så gikk vi runden. Det angret jeg litt på etterhvert, for jeg husket jo ikke hvor mye mygg som er det på sommeren. 

Det var mange trær som var kledd i hvitt slør nedover langs stien.

Varga er blirr riktig så flink til å posere for kamera. Selv så mange spennende lukter som det var her. Det er veldig mange som lufter hundene sine denne runden.

Her er det ikke store haugen igjen nå. I det gamle innlegget jeg linket til lenger opp ser du fra den turen jeg hadde på toppen av den haugen før det store raset gikk.

Det er laget til to grillplasser i dette området.

Den ene delen av stien er ikke så framkommelig etter raset som gikk. Stien ble sperret og folk begynte å lage seg egen sti for å få til en runde.

Spindelvevtrærne dukket opp med jevne mellomrom.

Jeg så ingen larver, så spørs om det stadiet er over.

Litt rart de klarer å finne de riktige trærne inniblant alle disse andre treslagene.

 Jeg måtte snu inne i småskauen og finne igjen stien igjen, for det er så mye vann i elva etter alt regnværet så jeg kom ikke fram.

Varga skjønte ikke hvorfor jeg ikke kom etter ut i elva, men jeg hadde ikke tenkt å bade akkurat der elle da.

Ikke godt å komme lenger.

Tidligere gikk det dyr og beitet nede på sletta, men det har det ikke gjort siden raset.

Så var vi inne på den opprinnelige stien igjen og holdt vi tempoet oppe, så var myggen forholdsvis levelig.

Selv midt inne i denne tette skauen var det brått et nytt tre som var dekket.

Siden det er et naturreservat her blir det ikke ryddet opp noe etter flommer som drar med seg mye dritt.

Varga er alltid nysgjerrig og leder ann på steder hun ikke har vært tidligere.

Randselva er isfri gjennom hele vinteren ved Hovsenga, og dette er et viktig vinteroppholdsområde for en rekke våtmarksfugler, blant annet sangsvane, knoppsvane og kvinand. Flere fuglearter hekker i området. De varierte naturtypene gjør at mangfoldet av fugler er høyt. 

Den ene storørretstammen i Tyrifjorden gyter i Randselva, og strekningen forbi Hovsenga inngår i storørretens gyte- og oppvekstområde. Reservatet består av et meandrerende elveparti med elvesving og aktiv rasskråning, noe som er uvanlig og svært interessant geomorfologisk. 22. november 2019 gikk det et stort ras i Hovsenga som gjorde store ødeleggelser. 23. oktober 2020 gikk det nytt ras, ikke så stort denne gangen. Det er ventet flere ras i tida framover.

Trør som har flat i flommen

Overraskende mange trør som var angrepet

Så kom vi ned til den andre grillplassen

Siste sjanse for bading før det er tilbake til bilen

Hoved stien tilbake er praktisk talt en vei

Jernbanebrua

Så er det bare opp bakken så skal vi krysse jernbanen

Mange flotte gamle bruer

Stolpejakt på Noresund

Når man kjører rundt med kamera i bilen så hender det at man får noen blinkskudd. Ikke alle dyrene er like enkle å ta bilde av, som regel hopper de avgårde om en stanser bilen. Bilde gjennom bilruta er sjelden bra, selv om en tror en har reine ruter. Når man kjører ned ruta må man huske å slå av radioen. Noen ganger må man liste seg ut av bilen også for å få et bra bilde. 

Haren så jeg på vei til jobb onsdag morgen, etter jobb dro jeg til Noresund for å scanne noen stolper. Hele helga har jeg planer og Hr Yr har bestemt seg for at sommeren kan komme tilbake. Så da blir det vel bra framover.

Varga, Bella og Hailey fikk tur, de vaser fremdeles veldig når de går samlet på tur. Jeg synes det er greit å legge opp slike stolpeturer så en får en runde ut av det. I og med at det var fire stykker ved gamlehjemmet så ble det en tur over brua før vi tok runden med de andre,

PÅ vei til Noresund kjørte jeg gjennom ei skikkelig regnskur. Over brua så det rimelig mørkt ut en stund. Mulighet for skikkelig regnvær med lyn og torden så det ut til en stund. Men vi klarte oss hele runden uten noe regnvær.

Lupin blomstret flittig alle steder, så det var ikke alle stolpene som var like enkle å få øye på.

Når man har leitet litt gjennom årene så får man litt trent blikk i hvor de kan være. Man er jo avhengig i at de som har satt ut stolpene har en fungerende GPS til å ta ut koordinatene ril QR koden.

Det var så mye vann i Krøderfjorden ved gamlehjemmet, at all sandstranden sto under vann. Men hundene fikk drikke seg utørste da.

 Jeg liker statistikk, liker å ha oversikt. Stolpejakt er egent statistikk og merker man kan oppnå ved å scanne stolper over så så mange meter, i forskjellige fylker, fullførte kart også videre.

Jeg har sikkert skjermdump fra tidligere år over oppnådde merker, men de har jeg ikke tenkt å leite etter. Det får holde med årets merker så langt. Stolpejakten er gratis og veldig enkel å holde på med. Har sett at såkalt turorientering har kommet med egne stolper flere steder. Skjønner ikke hvorfor noen må kopiere et konsept. Finn på noe annet isteden mener jeg.

, 

Merke nummer 

1 er besøkte grønne stolper

2 er besøkte blå stolper

3 er besøkte røde stolper

4 er besøkte svarte stolper

5 er besøkte kart

6 er fullførte kart

7 er besøkte stolper over 900 meter over havet

8 er besøkte fylker

9 er antall x 3 stolper i en kommune

10 er antall fullførte ekspedisjonskart

Stolpejakten lar seg kombinere med utfordringer og merker man får ved å tracke turer med Garmin klokke også. Greit å se hvor man har gått og hvor lang runden ble. Avstand varierer veldig fra kart til kart, hvor mange stolper de inneholder.

Lurte litt på om de hadde satt ut stolpene ved Kryllingheimen for at de gamle skulle ha noe å se på utenfor vinduet, eller om de ville vise fram et flott område.

Siden vi har startet med sommertid på jobben var jeg ganske tidlig på Noresund. Så når vi passerte barnehagen var det flere unger som sa hei. Ei jente på huska spurte til og med om hun kjente de hundene der. Nei du gjør nok ikke det svarte jeg. Det tvilte hun litt på. Spørs om hun hadde veldig lyst til å klappe dem.

Skyene løste seg mer og mer opp, det førte til at sola steika riktig så godt til tider.

Noresund Fjordpark har aktiviteter for store og små. Både bålpanne og bademuligheter.

Nok en anledning bød seg for en dukkert for jentene.

Varga kunne tenkt seg å slippe båndet så hun virkelig kunne aiert i vannet. 

Den klatresoppen her passer bra for Sofie til høsten tenker jeg.

Fint til rettelagt for turmuligheter. De har jo planer om nye leiligheter med skikkelig nær fjordutsikt. Der kunne faktisk jeg ha tenkt meg å bodd når jeg blir 110 år.

Om det er sti eller bru bryr ikke Varga seg noe om.

Så gikk ferden under riksveien og videre oppover i byggefeltet.

     

Det er endel huseiere som har sans for detaljer 

Jeg har sans for slik hage, men den er lite forenelig med full jobb og stor lyst på tur når sola skinner. En fin hage krever mye jobb.

Stolpene viste vei til en snarvei oppover i byggefeltet

Den gikk gjennom Knottland for å si det mildt.

Glad stien ikke var så lang. Vel ute på asfalten igjen kunne jeg pirke de bitte små svarte jævlene ut av ører og andre kriker de hadde gjemt seg.. Knotten biter skikkelig og er nesten ikke til å bli kvitt.

På haugen bak den gamle kroa var siste stolpen og vi kunne finne bilen og dra hjem. Jeg håpet på at dagen etter ble fri for ei regnskur, så jeg kunne slå plenen for andre gang i sommer, Det vil med andre ord si at det er på høy tid.

Utvikling i pytten

Når man går rundt så er det mer enn en som dilter med. Hundene tror det blir tur bare jeg tar på meg sko og plukker opp fotoapparatet. I dag var planen å se om ikke disse rumpetrollene som holder til i pytten, snart får seg noen bein og kommer seg opp på land.

Rumpetroll er larvene til frosker og padder. Rumpetroll er utviklingsstadiet fra eggene klekkes til larvene har utviklet bein, mistet halen og går på land. Rumpetroll har en klumpet kropp uten noen innsnevring mellom hodet og selve kroppen, samt en lang svømmehale. De puster med gjeller. De første dagene etter klekking har de utvendige gjeller, men etter få dager mister de sine ytre gjeller og går over til å puste med indre gjeller i et gjellekammer, som vi ikke kan se. Gjellekammeret åpner seg i 1–2 traktformede åndehull på hudoverflaten.

* * 

Rumpetroll mangler egentlige tenner. I stedet har de hornkjever midt i munnfeltet, som området rundt munnen kalles. I munnfeltet har de rekker av leppetenner (horntenner) og felt med papiller (vortelignende utvekster). Hvordan leppetennene og papillene er plassert og hvor mange rekker av leppetenner som finnes, kan brukes til å bestemme hvilken art rumpetrollet tilhører. Leppetennene brukes til å skrape løs alger fra steiner og andre overflater i vannet der de lever. De norske artene lever hovedsakelig av plantemateriale, men mange utenlandske arter er rovdyr.

Etter hvert som rumpetrollene vokser til, begynner bakbeina å utvikle seg. Forbeina bryter først fram ved forvandlingen til små frosk eller padder i det de går på land. Ved forvandlingen skjer det store forandringer i kroppen. Halen forsvinner. Vevet som bygget opp halen tas opp i kroppen og gjenbrukes som næring for de unge froskene og paddene. Munnen bygges om, og gjellene forsvinner slik at de går over til å puste med lunger. Det skjer også forandringer i huden som tilpasninger til et liv på land. Hormoner fra skjoldbruskkjertelen spiller en viktig rolle ved forvandlingen fra liv i vann til liv på land.

Hvor lang tid rumpetrollene bruker på utviklingen fra egg til småfrosk eller småpadde avhenger av temperaturen i vannet og tilgangen på næring. For norske arter tar det gjerne 2–3 måneder.

Varga er fremdeles litt voldsom med kattene, men en dask på snuta har ingen virkning på henne.

Ikke er hun av de som gir opp heller.

Bella holder seg litt i bakgrunn og venter på at jeg skal bli ferdig med disse rumpetrollene og komme meg videre.

Det er ikke alltid Lurven gidder å bli med, men når han gjør det så holder han seg gjerne litt i bakgrunnen, eller i høyden.

Han er litt nysgjerrig, men det sitter langt inne og hoppe ned for å kunne sjekke nærmere.

Linerla følger med