Kalvetitt i fjøset

 

Jeg hadde plukket opp at det var kommet kalver på Veme og etter påske kommer det lamunger også. Alle kalvene i år er svarte med hvite tegninger. Nydelige små pelsunger som bare ligger og titter på når jeg kom inn i fjøset.

Jeg svingte innom etter jobb en dag jeg hadde med fotoapparatet. Nå er det snart så mildt om natta at jeg kan ha et kamera liggende i bilen, i tilfelle jeg får et innfall en dag om å dra på en liten fototur. Jeg fikk jo den nye bilen min i går, så nå kan det bli tur både hit og dit. Det er jo begynt å bli lenge lyst om ettermiddagene nå.

Gleder meg til disse kommer ut på jordet i grønt gras og løper etterhverandre for å leike.

Barnepikene står i kø og følger med. De er ikke så nøye på om det er din eller min kalv.

Har du sett på den pelsen... 

Jeg merket at det var en stund siden jeg hadde vært der, for det var bare ei som kom for å få klappet seg.

Søyene fulgte godt med også, men de holdt avstand. De som var mest kjælene hadde mått bøte med livet, så nå er det bare å legge grunnlaget for neste generasjon.

Men gutta var like kosete som i sommer.

Lars kom en tur i fjøset også, så søyene fulgte med om det ville vanke matservering.

Ei uke med el-bil

 Kjøp el-bil, sa dem, det er lurt, sa dem, miljøvennlig, sa dem. De sa ingenting om at det var bil for en tålmodig sjel. At alt krever nøye planlegging og generelt god tid. Siden bilen min sa takk for seg i slutten av januar har jeg vært så heldig å få låne et par biler. Kenneth hadde to Toyota Hilux, så den var kjekk å ha når jeg skulle komme meg på hyttetur på Teinvassåsen. Den var riktig kjekk å ha når jeg skulle til og fra jobb også. Jeg trengte nesten ikke fylle diesel på den heller. Tror jeg har brukt kun en tank på alt jeg har kjørt med den på disse ukene. Fylte opp med spylevæske og diesel før jeg leverte den igjen.

Jeg merket fort at jeg har en tendens til å fylle opp bilene jeg bruker med kjekt å ha ting. Så det er en del å ta ut igjen når jeg ikke skal bruke dem lenger. Rart det der, jo større bilen er jo mer ligger igjen i bilen. Når en da har to biler samtidig, som kan brukes, så blir det litt sjonglering på hva som er hvor til enhver tid. Ja jeg har jo de tre eskene jeg tok ut av Astraen når den ble kondemnert, stående i kjelleren. Rettere sagt rett ved døra, egentlig. Plutselig så er det noe som trengs som ligger der, som blir med ut i bilen.

Når jeg kjørte Patran og ei venninne til Gardermoen sist fredag, så ble det Ampera på meg. Siden hun ikke trengte den før langt ut i mars, så kunne jeg like godt holde den i drift. El-biler har ikke godt av å stå for lang tid uten bruk. Om jeg er imponert over el-bil? Njei egentlig ikke. Jeg kom tilbake fra Gardermoen og satte den til lading på jobb, før jeg skulle hjem igjen. Var ikke så fryktelig mye den ble ladet i løpet av en times tid eller så. Vi har visst ingen hurtiglader på jobb, men av like vel da. 

Når jeg skulle hjem fra jobb så satt ledningen fast i bilen og i veggen. Etter litt knot fikk jeg den løs fra bilen, men veggkontakten nektet å la meg få med ledningen hjem. Da var det bare å banke på vinduet for å få hjelp av el-bil entusiastene på jobb. Det er blitt overraskende mange som har gått til anskaffelse av disse sakene. Men at ledningen satt fast i veggen, nei det var en ny opplevelse for dem. De hadde bare vært ute for at ledningen satt fast i bilen ved hurtiglading langs veien. Men er det noe som er normalt når det gjelder ting jeg har fingrene i da? Dagen etter ga jeg det et forsøk igjen, og ledningen satt ennå mer fast i veggen om det var mulig. Jeg dro hjem og den satt fortsatt fast. Noen mer tålmodige sjeler enn meg fikk den ut etterpå, så den lå i gangen når jeg kom på jobb dagen etter.

Jeg har tidligere gått hardt ut og hevdet at el-bil ikke er noe for meg, og etter ei uke med el-bil så står jeg fast ved den påstanden. Amperaen har en rekkevidde på 500 kilometer på sommeren, men på runden til Oslo om Høvik og om Roa på vei hjem var det ikke fryktelig mye strøm å rutte med på denne årstiden. 110 kilometer virker sikkert mye for noen, men jeg tok meg i å holde nøye øye med denne strømmåleren. Med mye motorvei og noen oppoverbakker så synes jeg det gikk raskt nedover med disponibel mengde.

Om man skal litt mer enn på butikken så må det planlegges hvor man skal toppe. Ja skal stoppe, ikke kan stoppe for å lade. Når man lader så er ikke det gjort på tre minutter på en bensinstasjon. Konklusjonen er at jeg er veldig glad for at min nye bil er en hybrid og ikke en el-bil. Gleder meg stort til å ta den i bruk!

På mandag fylte jeg opp Hiluxen til Kenneth med diesel og spyleveæske. Jeg tok utfordringen med å ta Amperaen til Sokna på kvelden når jeg skulle gå tur med Wenche Lill og Virre. Det var en aldeles nydelig solnedgang, så det ble noen bilder på turen. Amperaen imponerte med bagasjeplass, den rommet en leonberger og en golden retriever. Om Bella og Hailey var like imponert er jeg ikke så sikker på.

Vi begynte å planlegge sommerens utflukt. Vi var enige om at vi måtte komme i gang litt før september, for de to siste utfluktene våre med bading har skjedd i september. Både bading etter å ha gått vassfarstien fra Veneli til Fønhuskoia 2021. Vi simpelthen badet da vi oppsøkte Trøllstugu i Hølera i 2022. 

Konklusjonen er at det blir bading om man er på tur om høsten, så da er det vel greit å gå for bading litt tidligere på året...

Vi tar utgangspunktet i Vassfaret for årets tur. Lettere planlegging ble på turen på mandag, så nå er grovskissen klar. Vi går for to netter overnatting, trolig med base på Teinvassåsen. Vi skal ha med oss to biler og turen skal gå i ukjent terreng.

Vi er veldig like både med hva vi liker og hvordan vi er på tur. Vi har forholdsvis godt tempo på tur, lite pauser og er praktisk innrettet begge to. Skravla går, men vi kan også holde kjeft. 

Vi får ta en kveld å sette en dato, ta fram kartet over Vassfaret og se oss ut noen punkter vi skal innom. Finne beste parkeringer for bilene, forhåpentligvis proviantere noe godsaker så vi kan nyte kveldene.

Halve morroa er jo planleggingen. Og er det noe jeg har lært de siste årene, så er det at god planlegging gjør at du får en bedre turopplevelse enn om du tar alt på sparket. Selv om du har en god planlegging så må den ikke være slavisk. Du skal ha muligheten til å forbedre turopplevelsen utenom planen.

Turer skal nytes og jeg gleder meg allerede.

Energipåfyll

 

Når en er på tur med hundene, en god venninne og planlegger sommerens event. Når sola går ned i vest og hele himmelen blir rød i det fjerne. Kan jo ikke bli betegnet som noe annet enn energipåfyll i hverdagen. Lette litt på hverdags frustrasjon og få senket skuldrene. Nyte kvelden i god temperatur. 

Kirka på Sokna er ikke så fin i dagslys, men i solnedgangen er den slett ikke så verst.

Hva som skaper energi påfyll for hver enkelt varierer veldig. Noen får påfyll med mye folk og mye aktivitet på store steder. Jeg får det på steder som er stille og fredlige, steder som er folketomme i naturen.

I går var jeg litt barnepike, for Ingrid hadde en avtale og Kenneth hadde ikke kommet hjem fra jobb ennå. Dua var litt småforkjølet, men vi trillet en tur ut til Veme og tilbake. Vel inne igjen så sov hun fortsatt, og det holdt hun på med i nesten tre timer. Hun sto inne i gangen når vi kom tilbake og jeg fikk forberedt både det ene og det andre i påvente av at hun skulle våkne. 

Fra 1615 til 1900 sov hun. Så melka jeg hadde laget til når vi kom inn var passe drikkbar etter å ha stått på benken til avkjøling. Tørr bleie og hun var utrolig blid og sjarmerende til hun ble hentet litt over 2000. Det er sånn kos å ha henne med på trilletur og kunne passe henne litt etterpå. I går var det Bella og Hailey som ble med på turen. De trenger å lee litt på seg di også.

Etter jobb i dag ble det handling av mat til helga. Da kommer Merethe og Marius en tur. Marius hentet bilen min etter jobb i dag, så det blir ivertfall spennende å se hva jeg har kjøpt i morgen. Ikke hver dag en svir av så mye penger uten å ha sett tingen annet enn på bilder i annonsen på Finn.no. Finn er en enkel sak å kjøpe bil på, man har utallige valgmuligheter over hva som finnes. Så haker en av det en vil ha på bilen og klikk så dukker det opp bare biler med de kriteriene du har valgt. Da slipper en å se gjennom 100 vis av uinteressante biler. Til og med farge kan du velge i forkant.

Jeg skal være barnepike i helga også, så denne helga her tror jeg virkelig blir bra. Blir mye kos og bra mat. Jeg har planer om å lage god mat, være ute i flott vær og bare kose meg i helga. Hundene får nok også litt ekstra kos når de kommer. Bella er ikke verre enn at hun setter seg på fanget for å få oppmerksomheten hun.

Litt kipt med handling etter jobb, en sjau med vaskefilla og litt middag. Så er jeg klar for helga!

Moderne tømmerdrift

 

Jeg hadde vel nesten ikke rukket å komme hjem fra jobb på fredag før kvister'n kom durende oppover bakken. Så når jeg skulle ut på luftetur med hundene sto de midt i veien og hogg seg oppover.

Om du trodde disse her hadde helgefri, ja da tok du feil. Ikke at de hadde en lat lørdagsmorgen heller. Så jeg våknet av både piping og during lenge før jeg hadde tenkt meg opp. Det er første gangen det har vært hogstmaskin her, for pappa har alltid hogget alt tømmeret selv. Men nå var det pålagt hogging langs strømlinja, så da ble det litt i meste laget for han.

Jeg kjenner de som holdt på, så det ble vekslet noen ord da jeg gikk forbi. Sokna er så liten plass at alle kjenner alle. Ja bortsett fra alle innflytterne som har kommet når disse utbyggerne legger ut både to og firemanns boliger, tomter og alt annet trøss. Nei jeg er ikke særlig for bygdeutvikling, for å være helt ærlig.

Søndag hadde de tydeligvis fri, så jeg hjalp pappa litt med å komme ajour.

Det skulle tas noen busker nede ved brua også. De råtner når de blir store, trolig på grunn av skader etter snøbrøyting. Det blir jo slengt stein og annet på dem gjennom vint'rene. Denne sto så langt unna veien at maskinen ikke fikk tak i den.

Min oppgave på søndagen var å stoppe eventuelle bilder som kom kjørende, så han ikke kappet buska oppå bilen. Med kjetting og vaier på buska, så trillet den i det minste ikke nedover skråningen og ned i elva. Man veit liksom ikke med slike busker når det er så bratt.

Så var buska i bakken og pappa kunne klatre opp skråningen igjen. 

Buska ble kvistet og kappet og jeg kunne gå hjem igjen. Da var det klart for at de skulle komme tilbake på mandag. 

Svære kongler på stor gran.

Det er ikke akkurat noen småbusker som er endt opp på velta etter første helga. Så de trengtes nok å bli hogget ned. Men det er litt sånn at det ikke er så greit når man må hogge de, mot at man bestemmer selv at en vil hogge.

De er ikke store årringenen å telle, så veksten har ikke vært stor iløpet av årene. Denne er ikke langt fra 100 år gammel. Jeg telte ikke alle ringene, så det kan godt hende den hadde passert 100 år.

Det er en stor maskin, som har en sikkerhetsradius på 90 meter sto det på bommen.

Når du passerer så har du øra omtrent i høyde med kjettingen rundt dekket.

Når jeg var en 10-12 år tenker jeg, så ble lysledningen utvidet med en mast til på øversiden. Da måtte det også hogges, så snart er det ikke mer skau igjen på gården, men vi har mye lyslinne da. Der kommer det noen å kapper ned 7. vert år eller så, så det kan ikke gro juletrær der engang.

En får nyte skauen mens man har den. Nå har det blitt 500 kubikk mindre rundt huset.

Gutter på vift

 

Det er våren på kattene også. De er ute litt lenger enn 5 minutter på verandaen. Ja gutta er det, Daisy er slett ikke mye ute enda. Hun venter på at vårsola skal skinne på verandaen, og snøen skal smelte.

Oliver og Lurven tilbringer mye tid på gjerdet og taket i hundegården. Det er der fluene våkner til liv i solskinnet. Det er nok mange sprekker i hundehuset som de overvintrer i.

De er mer nysgjerrige når jeg er ute også, så da følger de etter dit jeg går.

Oliver er ikke vond å be når han er ute, da er det poseringer både stille og i aktivitet. Men han liker ikke at jeg følger etter han.

Da er det ganske god fart under en bil eller inn i garasjen.

Lurven vil gjerne ned han også, men han er ikke så rask til å klatre ned som Oliver er.

Til slutt kom han seg ned han også.

Fremdeles så er det mest tidsforbruk inne på disse kattene mine. Når kvelden nærmer seg forventer de at jeg skal sette meg i sofaen og bli der.

Oliver og Daisy bor omtrent på klatrestativet som står ved stuevinduet. Nå som de hogger tømmer har de full oversikt over der tømmeret blir samlet i lunder på jordet.

Katter er både nysgjerrige og kontaktsøkende. Dette er det nærmeste vi kommer valentinefeiring her i huset i kveld.