Friluftslivets uke

Viktig å starte med friluftslivet tidlig, gjøre det til en hyggelig opplevelse og ikke minst kose seg. Fra 31. august til 8. september er det "Friluftslivets uke" I Friluftslivets uke inviteres alle i hele Norge til å bli med ut i naturen. Over hele landet kan du delta på spennende friluftslivsaktiviteter i regi av lokale lag og foreninger, organisasjoner, friluftsråd og kommunen der du bor. Uka sparkes i gang med at hele Norge inviteres til å sove ute under Natt i Naturen i natt. Det skal ikke jeg, for jeg har helt andre planer den kvelden. Friluftslivets uke har blitt arrangert første helga i september helt siden 1993.

Det er Norsk Friluftsliv og de norske friluftslivsorganisasjonene som står bak. Besøk aktivitetskalenderen for Friluftslivets uke for å se hvilke arrangementer som foregår der du bor! 2025 skal være friluftslivets år. I 2025 år er målet at alle skal finne sin friluftsglede. Organisasjoner og lokale lag som tilbyr aktiviteter skal løftes frem, og det skal være enkelt å finne dem. Slik kan du bli en del av et miljø, og bli trygg på å være ute i naturen. Da blir det også enklere å utforske naturen på egen hånd når du ønsker det. Det har blitt delt ut 25 millioner kroner i støtte for Friluftslivets år.

Friluftslivets år handler om å finne sin glede ved å være ute i naturen. Hele Norge båler er konseptet for åpningsarrangementer over hele landet lørdag 18. januar. Friluftsliv er Norges fremste fritidsaktivitet og har noe for alle, uavhengig av forutsetninger og forkunnskaper. Samtidig finnes mange barrierer som kan hindre både barn, unge og voksne fra å få gode opplevelser i naturen. I 2025 år er målet at alle skal finne sin friluftsglede.

20. til 22. september arrangeres Villmarksfestival på Ringkollen. Ringkollen Villmarksfestival blir arrangert av Foreningen Ringerike Friluftsliv i tett samarbeid med sponsorer, samarbeidspartnere og frivillige. 2024 er året der den første utgaven av festivalen arrangeres. De trenger frivillige, så det er bare å melde interesse.

Onsdagskos

 

Høsten er en fin tid og når morgentåka ligger over elva når sola står opp, ja så er det ganske stemningsfylt. Selv om Sofie har byttet barnehage, så er ikke onsdagskosen vår borte. Jeg troppet opp og snappet henne med meg på onsdag. De var godt informert, for jeg ble hilset med at "der kommer bestemor"

Jeg bruker kortere tid til denne barnehagen, så jeg plukket henne opp ved tretiden. Da hadde vi god tid til å finne på noe før vi skulle lage middag.

Når vi kom hjem så var det noen små regndrøpp i lufta, men Sofie hadde lyst til å leike i grusen. Da var det bare å finne fram bøtte og spade, så tuslet vi bortover veien til grushaugen.

Dette sandslottet holdt overraskende lenge, hun rakk til og med å pynte det før hun veivet det flatt.

Akkurat den delen med destruering er Varga en god medhjelper. De to kappes om å få moset ting fortest mulig. Men ny bøtte fylles for å bli snudd på hodet igjen.

Rørebøtta trives hos bestemor tror jeg.

Når vi var ferdige i grushaugen, så gikk vi for å se om vi fant noen flere bringebær. Men det var ikke mange vi fant noen steder. Det ble kanskje en håndfull til sammen.

Når man er ute på vift med sånne som legger merke til det meste, så fikk vi jammen øye på en grønn løvgresshoppe på veggen. Dette er en av våre største gresshopper. Kroppen er ensfarget grønn og kan bli over 6 centimeter lang, og hos hunnen kommer et 2 centimeter langt eggleggingsrør i tillegg. Antennene er lengre enn kroppen. Den sitter gjerne i toppen av trær og busker ved skogkanter, i hager og på enger der hannen om sensommernettene kan høres opptil 200 meter av gårde. Gresshoppen flyr sjelden langt, og tar ved fare gjerne tilflukt på bakken. Føden er hovedsakelig andre insekter, men også saftige blader.

Vi endte til slutt opp i drivhuset, så fikk hun smake på noen av druene som er modne. De er faktisk blitt veldig søte og nå virker det som de er modne til å høstes inn.

Der den ene er, der er den andre også. 

Da vi hadde kostet hellene så måtte trehjulssykkelen testes ut. Hun er fremdeles ikke enig i at det skal tråkkes på pedalene.

Traktoren måtte sjekkes, særlig viktig at skruene og boltene var på plass i rommet sitt.

De må telles og sorteres hver eneste gang

Det er ikke bare Varga som er hakk i hel når vi er ute. Oliver er sjelden langt unna han heller.

Sofie sitter fålmodig og venter på at Oliver skal komme ned fra taket på hundehuset.

Mens vi ventet så ble det nappet blader av bjørka

Det krabbet en araniella edderkopp, eller agurkedderkopp som den også blir kalt, på steinbordet under bjørka,

Til slutt kom Oliver rekende for å få litt kos.

Ved fem tiden gikk vi inn for å ta av litt klær som var fulle av grus, Litt småvåte var både sko og bukse etter rundturen vår. Sofie er veldig flink til å engasjere seg selv når jeg laget Mosakka til middag.

Når forma var vel inne i steikovnen, så hjalp hun til med å fore hunder.

Hundene venter tålmodig på at hun skal få satt ned skåla til dem.

Hun setter stor pris på å få hjelpe til, så dekke bordet er hennes jobb. Da går tiden litt raskere når man venter på at maten skal bli ferdig i steikovnen.

Hun har spist Mosakka tidligere også, så det veit jeg går ned på høykant

Når man er flink til å spise middagen sin så vanker det is til dessert,

Litt kos i kveldssola på verandaen før vi gikk inn for å vaske av oss all mottoa fra ettermiddagen.

Hun storkoser seg når hun får grise litt med vannet

Ferdig badet så må vi finne fram tannbørsten

Hundene måtte samles for å bli med når hun skulle kjøres hjem. Jeg hadde avtalt med Ingrid at vi skulle gå en tur etterpå, mens Kenneth la Dua mi

Når alle har fått halsring og bånd på seg så går vi til bilen.

Glad for å få tilbringe  tid med bestemor tror jeg. 

Skogens konge

 Så ofte som denne legger seg til rundt husvegga, eller loverer rundt i åkeren, så burde han hatt et navn. Men han er vel så freidig at han blir nok skutt første dagen i jakta. Snau måned nå så braker det løs.

Han sprader jo rundt midt på dagen og ikke tidlig morgen eller skumringstimen som elger vanligvis gjør. Det er ikke hver gang jeg ser han som jeg tar bilder. Jeg har jo ikke kamera i hånda 24 timer i døgnet.

Han har det ikke travelt om han går den ene eller den andre veien.

Siden jeg har filmet disse kuene litt, så tenkte jeg at jeg kan jo ta en liten filmsnutt av denne elgen også. 

* *

Den bryr seg ikke noe om det er noen ute på gårdsplassen, om det er folk eller hunder. Ikke bryr den seg noe om at traktoren bråker heller.

Det er litt merkelig at han foretrekker blader fra trærne isteden for havreåkeren som nærmer seg treskeferdig.

Han bruker ørene veldig aktivt, så den har nok full oversikt over hvor alle er til enhver tid. Trenger ikke late som jeg er usynlig på verandaen.

* *

Jeg står lenge å ser på den når jeg ser den kommer sigende.

Kanskje han kommer dragende på ei elgku i løpet av året

Det er morsomt uansett da, om han forblir aleine utover. Bare den jevnlig stikker innom

Den sto der i jordekanten og spiste lenge etter at jeg sluttet å se på den.

Egentlig skulle jeg laget et sånt jakttårn i jordekanten og ventet tålmodig så jeg fikk sett den på riktig nært hold. Men så tålmodig er ikke jeg...  Tålmodighet er ikke min sterke side i livet.

No fence for frihet

 

Kuene har holdt seg endel på andre steder enn de har pleid de siste ukene. De har vært lenger inn på beite, lenger fra veien. Det er ikke ofte jeg har sett dem gå forholdsvis mye "over alt" som det de har gjort i det siste.

* *

Det begynner å bli høst i skauen også.

 Gresset vokser ikke så fort lenger, det er ikke så næringsrikt lenger. Kuene må bevege seg mer og oftere til deler av området sitt som de ikke har benyttet seg så mye av i sommer. 

* *

Så derfor passer jeg på når de nærmer seg veien, så jeg kan få hilset litt på dem.

Jeg så ingen av kalvene deres denne dagen. Men det var forholdsvis tett av små grantrær der de gikk, så de var trolig skjult litt lenger inn på gruppa. 

Jeg hadde tenkt å gå litt opp på hogstfeltet, men jeg hørte bjeller også. Så da gikk det vel en flokk med Charolais mellom buskene også. Like greit å holde seg ved bilen.

Den ene kalven dukket plutselig opp og som den har vokst siden den ble sloppet ut på beite i vår.

Jeg filmet noen snutter denne dagen, men jeg publiserer ikke alle med en gang. Greit å spre de litt utover, så ikke alt kommer brått.

De spiste seg raskere framover enn de pleier. Brått kom det tre stykker ut av skauen.

Kanskje jeg må ta meg en tur til melkekuene en dag også. Noe må man jo finne på med litt småvondt kne og regnbyger i værvarslet.

Kuene registrerer at jeg er der, og det er det liksom.

Bjellene kom stadig nærmere og brått dukket det opp noen Charolais mellom buskene

De var litt mer skeptisk til meg og kom ikke nære. Bare stoppet og skulte på meg.

Hadde jeg hatt med meg ei bøtte med mjøl hadde de nok kommet. Nå sto de bare på avstand og betraktet meg.

Jeg burde kanskje tatt en tur oppover Straømsoddbygda for å se om de fremdeles var like redde når jeg stoppet bilen. Det er de nok, så det har vel liten hensikt.

Når jeg kjørte hjem fikk jeg se at de hadde sluppet ut de minste kalene på beite i Karivika. Så ble det en stopp der også før jeg kom meg hjem etter jobb, første dag etter den tredje ferieuka mi.

Denne hadde funnet seg en saltstein som den ikke aktet å dele med noen andre.