Nyter ferien

Blomsterjenter, med litt øvelse så kan det bli riktig så idyllisk dette her.

Vel det er i alle fall intensjonen, men avslapping og kos blir det. For om man bor litt på bygda så er det spennende når det endelig skjer noe. Så når søppelbilen gjorde sitt inntog stilte Ronja og Hailey mannsterke opp på utkiktsposten. Hailey skjøte veldig raskt at det gikk ann å stikke snuta ut gjennom rekkverket på verandaen og få med seg det som skjedde utenfor.

Ekstra spennende var det når søppelmannen kom ut av bilen og tømte søppeldunkene bak i bilen sin før han dro videre forbi til naboen. Det er to gårder til forbi oss, så det tar noen minutter før den kommer tilbake. Da var jentene på plass igjen for å observere. Hailey forventet at den skulle stoppe da også, men den dro rett nedover bakken igjen. 

Jeg husket forholdsvis raskt hvorfor jeg hadde gitt opp Instagram kontoen min sist, telefonene min er ikke samarbeidsvillig på det punktet. Siden jeg har windowstelefon, så synger den vel snart på siste verset også har jeg hørt rykter om. Oppdateringer og "repareringer" skal det visst bli slutt på for ALLE har jo android telefon. Ja om de ikke har sånt råttent eple sa da. Nei en må ha telefon og pc!

Så jeg får komme sterkere tilbake når jeg får meg en annen telefon, siden jeg ikke har fått til å laste opp bilder dit fra pc. Noen som vet om det går ann?

Mounty klatrer ut gang på gang i dag, så nå har jeg satt opp en sperring der jeg tror han kommer seg ut. Så får vi se om han holder seg innenfor resten av dagen. Skulle ikke tro det skulle være nødvendig å bli mer og mer pøbel for hvert år en blir eldre. De fleste har gitt seg med unoter når de er blitt 7 år. Ja ja sju og sju, han er jo ikke det før om en måned, men jeg har ikke tro på at han blir bedre.

I dag har det vært både verandaliv og en kjøretur til butikken. Hailey ventet pent i bilen mens vi var inne for å kjøpe middagsmat. Stille og rolig uten et eneste pip var det på henne. Satt stille på golvet foran og ventet  til vi lukket opp dørene for å sette oss inn.

Hun er flink til å legge seg til å sove på egenhånd og hun tar seg også små runder ut på plenen og gårdsplassen for å tisse. Helt fritt for små uhell er det ikke, men det er ikke mange som har kommet heller. Jeg må si at jeg har kommet ut av tellinga for tiden.

Stikkrenner gjennom veien er veldig spennende, særlig de som har slange til tining gjennom seg. Da må det graves litt for å se om den er til å få løs. Ikke gir hun opp så enkelt heller, så på tur til bake er det samme sjekkinga. Den kan jo ha løsnet i mellomtiden, ikke sant?

Ronja begynte å bli rimelig lei av å posere etterhvert, for spinnvill var ikke særlig rolig når vi skulle prøve oss på noen idylliske portretter.

Det er bare en cocker som han ha så oppgitt uttrykk i øynene sine. Jeg er sikker på at hun hadde mest lyst til å filleriste hele Hailey.

Etterhvert ble det rimelig tråkket i skråningen og alle blomstene lå flate.

Men den som gir opp har tapt, og her var jeg rimelig nære å tape for å si det sånn.

Alt annet var mye mer gøy enn å gjøre noe som helst i nærheten av hva jeg hadde tenkt.

Så flyttet vi oss litt lenger bort i skråningen for et siste forsøk.

Nåja om en ikke er for kravstor så nærmer det seg.

Nydelig denne jenta da, gleder meg til å dra på valpeshow med denne her. Første mulighet er Telemarkshallen i Bø i oktober så vidt jeg har funnet ut.

Om det blir en tur på valpeshowet på Lillestrøm får jeg se på. Det hadde vært litt gøy da, der er det sikkert litt konkurranse også.

Så nå er det bare å legge seg i trening framover om en vil oppnå noe annet enn en rabbagast i alle settinger.

Hun er enklest å ta bilde av når hun ikke ser meg og er opptatt med sitt har jeg funnet ut. Da kan hun stå rolig i flere sekunder om gangen.

Svaleungene roper etter mat