Øynene skjuler ingenting

“Det gjør vondt å se andre inn i øynene mamma, for øynene skjuler ingenting”

Øyne kalles sjelens speil og det er noe i det.

Jeg kom over dette sitatet i en blogg. Har du lagt merke til hvor sjelden folk klarer å holde blikket ditt om du ser dem inn i øynene? Jeg har lett for å holde blikket til andre, men det er sjelden de holder mitt. Det går ikke lang tid før blikket til andre begynner å flakke. Har du tenkt på hvorfor de gjør det?

Flakking med blikket er et tegn på at man er ukomfortabel. Det kan være man lyver, er nervøs, usikker eller sjenert. Det kan også være et tegn på at man kjeder seg og hele tiden speider etter noen mer interessante å snakke med.

For noen trigger blikkontakt en usikkerhet, og noen føler at de mister evnen til å tenke når noen ser rett på en, og blir rett og slett stresset av det. Blikkontakt har med intimsoner å gjøre, og forlenget blikkontakt er å være intim for mange. Derfor er det oftest slik at vi har lenger blikkontakt med folk vi kjenner godt, eller ønsker å kjenne godt, enn fremmede... Vi holder blikket lenger når vi snakker med mennesker vi liker enn motsatt. Hvis vi ikke kjenner den vi snakker med, og det gjør oss usikre eller sjenerte, eller det er en person som vi føler er oss overlegen på et vis – for eksempel en sjef, en vi beundrer, en vi er forelsket i, en som er eldre eller lignende, så vil den situasjonen i seg selv øke stressnivået. Som en konsekvens av det viker blikket vårt.

Det å holde blikket har alltid vært forbundet med selvsikre mennesker, alfa-hanner som stirrer motstanderne i senk. Ved å vike blikket, håper den som er underlegen at alfa-hannen ikke går til angrep. Dette med blikkontakt er også kulturelt. Det er kulturer hvor det å ikke møte blikket er et tegn på respekt, andre vil oppfatte deg som unnvikende, nervøs eller usikker om du hele tiden flakker med blikket og ser bort under samtalen.

Dette fenomenet altså at folk synes det er vanskelig å se hverandre i øynene mens de snakker er godt kjent i psykologiens verden. Men hvorfor det er slik, er det ingen som har hatt noe godt svar på. To forskere fra universitetet i Tokyo kan ha funnet mekanismen i hjernen som gjør at øyekontakt oppleves som tungt og vanskelig når man snakker ansikt til ansikt. Forskerne Shogo Kajimura og Michio Nomura fikk med seg 26 frivillige forsøks deltagere på en enkel lek med ord.

Forsøkspersonene fikk først se en tekst som bestod av et substantiv (for eksempel ordet «ball») på en skjerm, og så skulle de umiddelbart komme med en respons i form av et verb (for eksempel «å kaste»). 

Hvis de fikk se bilde av en bil kunne de for eksempel svare «å kjøre». Noen av ordene var enkle og hadde mange valgmuligheter, mens andre var vanskeligere (prøv for eksempel å finne et verb til ordet «sky»). Mens forsøks deltagerne lette etter ord, hadde de en skjerm med et ansikt foran seg. Ansiktet så rett mot dem, men av og til kikket det også bort til siden.

Forskerne observerte deltagerne og noterte seg hvor lang tid de brukte på å finne et passende verb, og hvor ofte de brøt øyekontakt med ansiktet på skjermen. Analysen deres viste at deltagerne brukte lenger tid på å finne passende verb til «vanskelige» substantiv. Men denne tiden ble signifikant kortet ned dersom forsøkspersonene brøt øyekontakt med ansiktet på skjermen.

Forskerne mener dette indikerer at oppgaven med å både holde øyekontakt, samtidig som du jobber for å finne et passende ord, rett og slett blir for krevende for hjernen. Selv om de to operasjonene — å holde øyekontakt, og å finne frem et verb — fremstår som helt uavhengige av hverandre, ser det altså ut til å være noe som forbinder dem, og hindrer hjernen i å gjøre begge deler samtidig, i hvert fall over lang tid. For å redde seg inn, vil hjernen altså prioritere å finne det aktuelle ordet fremfor å holde øyekontakten. Ganske logisk, egentlig. Selv om forsøket bare var en lek med ord, vil det samme være gyldig i dagliglivet. Det er viktigere å «henge med» og kunne føre en normal samtale enn å nødvendigvis holde kontinuerlig øyekontakt.

Noen er bevisste på dette og stirrer deg rett inn øynene mens de lyver så det renner, det må vi også være klar over. For sterkt, stirrende blikk kan derfor også være et tegn på løgn.