Livet handler om å lære

Men vi vil stole blindt på dem, kanskje fordi det er vane nå, og livet vil ikke slutte å rope: “Slutt å se på andre og begynn med å se på deg selv!” Da jeg forsto at jeg kunne velge å være glad, at jeg, og ikke andre, hadde makten til å bestemme, da var jeg fri og jeg visste hva det var å finne balanse og velvære. I dag er jeg ikke avhengig av noen for å være lykkelig, fordi jeg har makt til å velge hvordan jeg vil føle meg. Og jeg har gitt andre tillatelse til å være fri fra “plikten” som jeg en gang hadde lagt i hendene deres, uvitende om faren jeg utsatte meg for.

Mine forventninger til de menneskene som har betydning i livet mitt var for høye; Jeg begynte å sette min egen lykke i deres hender. Hvis noen ikke kunne gjøre noe gøy med meg fordi de hadde noe annet å gjøre, ville jeg bli sint og ikke gjøre den morsomme tingen jeg egentlig ønsket å gjøre. Jeg har brukt for mye av livet mitt på å holde andre ansvarlige for min lykke. Jeg har blitt sur på dem fordi de ikke har holdt sine løfter, for at de ikke elsket meg som jeg elsket dem, for at de ikke gjorde det jeg forventet. Å gi slipp er å innse at noen mennesker er en del av historien din. Å holde andre ansvarlige for vår egen lykke er en feil. Det fører bare til lidelse, skuffelse, smerte, tristhet, og i verste fall, til og med depresjon. Alt dette ender opp med å skape et perspektiv med egne lover og logikk, og forstyrrer våre relasjoner. Vi gir alt, vi streber etter å holde våre relasjoner og vennskap på rett spor. Men til syvende og sist, ser det ut til at alt vårt harde arbeid ikke har gjort noe, og det gir oss en ettersmak av skuffelse.

Jeg jobbet hardt for å behage andre slik at de ville være lykkelige. Jeg var villig til å gi alt for de menneskene jeg elsket mest. Imidlertid visste jeg at de ikke tenkte på samme måte på meg, og det virket urettferdig. hvis vi vanligvis er vennen som initierer ting og leder gruppen, hvorfor ikke stoppe? Hva om vi sluttet å lede og lot andre gjøre noe?

Feilen jeg gjorde var ikke å elske deg, det var forventningene jeg hadde. Det er aldri en feil å elske noen, fordi kjærlighetens handling er edel, ren, autentisk og instinktiv. Men selv om du ikke angrer på det, gjør det vondt å elske noen som ikke fortjener det, noen som ikke oppfyller dine forventninger.

Å elske feil person er en alvorlig situasjon som du sjelden kommer uskadd fra. Men du må samle din styrke og gjenopplive glørne av selvtilliten din, slik at du kan gi gnist til den igjen. Du må slutte å lide for kjærligheten og forsøke å forlenge en kjærlighet som er ødelagt hvis du noen gang vil ha plass til deg selv og begynne å helbredes. Å ta feil om kjærlighet fra tid til annen er nesten en lov av livet. Men noen ganger oppstår kaos, og helt uventet får du det du ønsket deg så mye. Så ikke bekymre deg, det er aldri grunn til å miste håpet. Det blir imidlertid problematisk når du fortsetter å elske noen, som ikke elsker deg tilbake. På den ene siden, viderefører noen mennesker sine fantasier i deres iver etter å finne lykke, til det punktet der de gjør den andre personens feil til dyder. Og så er det de som fôrer disse falske forventningene.

Det er ingen grunn til å være bitter over å ha elsket noen som ikke fortjente det. Du burde være stolt av deg selv for å ha elsket og kjent når du skulle gi slipp, fordi kjærligheten er edel. Du blir klokere når du vet når det er på tide å avslutte et kapittel. Du bør ikke straffe deg selv for å bli kjent med folk som bare brakte deg tårer og løgner.

Hønefoss er egentlig en fin by på kveldstid, ikke fult så bra på dagtid...