Livets soloppgang

Det har blitt litt jogging på ettermiddagen eller kveldinga i det siste. Jeg får en liten titt med Sofie før jeg og Kenneth tar bilen til Trailerbygg og setter Pink i sælan og bindt rundt livet. Jeg har ikke holdt på med jogging siden jeg gikk på videregående. Første joggeturen på 5 kilometer ga en kilometer tid på 7:13. Andre joggeturen gikk på 7:05 på kilometern. Tredje turen var jeg tilbake på 7:13. Kenneth forbedret seg et helt minutt på siste turen da han løp fra meg og Pink.

Jeg for min del er godt fornøyd med tiden, og den siste gangen klarte jeg å jogge mye lenger enn jeg klarte første gangen. Det eneste som er litt dumt å jogge innover ved saga er at det er en litt krass oppoverbakke rett etter liggegrinda omtrent. Så når joggekoden er knekt opp den bakken, da blir det bedre tid på kilometeren. Vi har vel egentlig planer om å jobbe 2-3 ganger i uka, så får vi se hvor lenge vi holder på. Når isen og snøen kommer blir det ikke flere turer for min del i alle fall. Denne uka ble det bare to ganger, men det blir tur i helga.

Ellers blir det litt rockering på kveldene. Planen er å bli lekker til julebordet. Jeg har nemlig rød julekjole jeg skal ha på meg og vi skal på Sundvolden Hotell 1. desember. Bør jo få litt resultater på 2,5 måneder...

Hver ettermiddag har jeg besøk og det er det best å ikke snakke så høyt om. Jeg håper den overlever høsten.

Det leites etter mat, men hun er veldig var. Sikker på at hun hørte at jeg gikk ut på verandaen, enda hun befant seg langt unna. Halvmørkt og mye zoom er aldri noe sjakktrekk for å få bra bilder.

Jeg har bare sett henne aleine i hele sommer, så om hun aldri har hatt unger, eller de døde tidlig vet jeg ikke. Men det er veldig trivelig å se henne så ofte. Før det var tresket så gikk hun nesten helt opp på plenen. Men så fikk hun se meg og hoppet til skogs igjen.