Fjelltoppjakt på Klypa

 

Kveldens andre innsjekk i fjelltoppjakten skulle være på Klypa. Der har jeg vært tidligere på trugetur, så vi parkerte på samme stedet som jeg hadde parkert da. 

Fra veien og et godt stykke oppover var det tydelig og til tider våt sti. Siden jeg aldri hadde vært der når det var bart, så var det bare å følge den stien vi så. Vi hadde jo koordinatene til innsjekkingen, så da var det bare å legge i vei. 

Vi gikk opp til hytta, for det var det vi gjorde når vi var der på trugetur. Ingen var på hytta for å nyte den utsikten.

Det var et par stier på kartet, så vi knotet litt med terrenget, Men vi fikk fort justert oss i riktig retning.

Sånne kveldsturer på høsten er litt skumle, det blir brått mørkt når det først begynner å mørkne. Men etter klokka hadde vi snaue to timer på oss før vi måtte  regne med at mørket kom.

Hailey holder bra fart oppover og stotkoser seg på tur uten bånd.

Vi havnet litt for langt til høyre i forhold til toppen, men den ble raskt justert inn igjen.

Nok av vann oppover mot toppen her også.

Etter hvert som vi kom oss oppover i lia fikk vi litt utsikt mot der vi hadde vært en times tid tidligere.

Det er litt gøy å se nedtellingen i appen, meterne blir mindre og mindre før vi kan klikke på knappen og få en grønn hake på kartet.

Varga er vel den av oss som finner toppunktet først, de aller fleste stedene. 

På fjellet er det endel huler, så da må man jo sjekke om det er noe inne i dem.

Denne lyngen har holdt seg, men den høyere lyngen var blitt fri for blader.

Fra toppen er det utsikt å nyte,

Når skyene blir rosa, da veit en at solnedgangen nærmer seg. Det beste er å komme ned på veien igjen til bilen før det er mørkt. Ille nok å gå i mørket der man er kjent, så har jeg ikke lyst til det i ukjent terreng.

Der var toppen og vi kunne returnere til bilen.

Jeg synes vi rakk mye til ikke å ha kommet av gårde før midt på dagen, lempet bagasjen inn på hytta og allerede sjekket inn på to topper. Nei da er det vel bare å nyte kvelden da...

Wenche Lill er ikke så ihuga på å ta bilder, så jeg havner ofte litt bak. Nei har man ikke tid til å ta noen bilder under veis, nei da kan det være med hele turen egentlig. Turtempo som 71 grader Nord som går på tv, det er ikke noe turliv.

Jeg nyter fjellet om høsten. Overraskelsen var at jeg plukket to flott av hundene når vi var tilbake på hytta om kvelden.

På vei tilbake til bilen bushet vi mer eller mindre rett fram.

Forholdsvis greit område å bushe i. 

Nede ved Godvatnet så var det bare å følge kanten tilbake til bilen.

Vi ble belønnet med en flott solnedgang ved parkeringen.

Det var vel på toppen der vi skulle vært nå isteden.

Når middagen er spist så har Bella tatt skikkelig kvelden og de to andre snorket også ganske høyt.