Fuglelivet i Steinsfjorden

 

Fugleungene i Steinsfjorden begynner å bli store nå. Jeg synes antall arter ved Vik har blitt færre enn det en forventet å se tidligere sommer. 

Enten det eller så har de fått annet tilholdssted gjennom sommeren. Kan godt skjønne det med alt det bråket og kjøring med vannscootere som var den dagen jeg var der. 

En helt vanlig ettermiddag en seinsommerda, nesten høst, da burde det være forholdsvis fredelig langs fjorden.

Jeg begynte å vaske hjemme på torsdag. Jeg hadde kommet godt i gang og hadde hengt ut tepper på verandaen, ryddet ting dit de skal så det går ann å vaske. Skulle starte på badet, da ringte Kenneth og lurte på om jeg ville være med til Buvasskoia.

Han har blitt koiesjef der, så jeg hadde lyst til å kunne ta en titt. Jeg er ikke DNT medlem og har vel egentlig ikke tenkt å bli det heller. 

Sikkert ikke så populært å dukke opp der med tre hunder en regnværsdag. 

Eller så må man satse på de "upopulære" hyttene i øde trakter. De har over 600 hytter å velge mellom.

Jeg er litt glad i senga mi, og synes det er greit å komme seg hjem om kvelden. Tidlig opp og seint i seng, men hjem.

Jeg synes svaneungene nesten er finere enn foreldrene sine. De ser ut som små loddne kattunger.

De er flinke til å stelle fjærdrakten sin fra de er bitte små. Om de ikke har fjærene i orden kommer de til å fryse når vinteren kommer. Det er ikke alle som trekker til varmere strøk.

Disse ungene er ikke flyvedyktige før de nærmer seg 5 måneder, så det er bare å håpe på tidlig klekking og varm høst. De skifter til den hvite fjærdrakten når de er rundt et års tid.

Steinsfjorden er den den nordøstre, rundt åtte kilometer lange og opptil 2,5 kilometer brede armen av Tyrifjorden. Steinsfjorden er grunn, bare 23 meter dyp på det meste.

Totalt 199 fuglearter er registrert i Steinsvika. Antallet rødlistede arter registrert i området er høyt. Steinsvika ligger litt lenger inn i fjorden enn det jeg har tatt disse bildene. 

Disse er tatt helt i enden av fjorden, der den renner inn i selve Tyrifjorden på andre siden av brua som europaveien går på.

Rundt 20 fuglearter hekker i Steinsvika. Sivspurv er den mest tallrike hekkefuglen med ca. 10 par. De fleste arter hekker i lave antall. 

Det er liten forskjell i antatt hekkebestand mellom 2011 og 2021, og bestanden synes stabil for de fleste arter. Et unntak er vipe som har økt betydelig siden 2011, men dessverre var hekkesuksessen dårlig i 2021. Vipa er nasjonalt i kraftig tilbakegang, og rødlistet som kritisk truet.

Fugler hadde nok mange flotte dager på fjorden i sommer, så får en se hvordan det går utover høsten. Jeg satser på lite regn og mye sol, i allefall på dagtid.

Toppdykkeren har vandret inn i Norge i løpet av 1900-tallet, og har etablert bestander på Jæren, Lista, i indre del av Trondheimsfjorden og lavereliggende deler av Østlandet. Over halvparten av bestanden finnes i Oslo og sør-østover.

Den hekker helst i større næringsrike vann i jordbrukstrøk med mye småfisk. Særlig foretrekker den vann med beskyttede bukter med takrørskog, og partier med åpen mosaikk av sivøyer og beskyttede vannspeil. 

Toppdykkerbestanden i Europa har profitert kraftig på øket eutrofiering av innsjøer grunnet tilsig fra jordbruket. Dette fører til økning i bestandene av mort og andre karpefisk som er toppdykkerens viktigste føde.

Mesteparten forlater imidlertid Norge og tilbringer vinteren i Vest-Europa. Allerede i mars-april vender de tilbake til hekkeområdene.

Dette paret hadde bare en eneste unge som jeg så.

Nå har det blitt høst i praksis, selv om det ennå kunne vært sommer. Jeg har fyret i vedovnen to kvelder, jeg har satt inn kontakten på panelovnen på kjøkkenet. Da er det praktisk talt vinter. 

Når jeg vasker klær og de må henges til tørk i vaskekjelleren isteden for ute på snora for å tørke. Ja da er det høst da. Neste trinn på vinterstigen er når jeg må ha på vebastoen på bilen når jeg skal på jobb om morgenen. Rattvarne og setevarme. 

Det er jo noe mer som er bra om høsten. Man kan sitte i sofaen og nyt noen timer foran tv'n om kveldene. Man kan lese bøker, ikke bare i badekaret og på sengekanten. 

Det er bare å pakke sammen hagemøblene, for nå er det ikke godt å sitte der på ettermiddagene lenger. Jeg har gjemt igjen de to stolene som jeg kjøpte i sommer. De er enkle å flytte ut i sola om man vil spise ute etter jobb.

Høsten er litt sånn bimgo værmessig. Man kan ha flaks og få til mange flotte fjellturer, eller man kan få dager og uker med regnvær før snøen kommer. 

Jeg skal på noen nye fjelltopper før vinteren kommer håper jeg på. Det bør du håpe på også, for da får du mange flotte bilder å se på her.

Hva Fjelltoppjakten angår, så mangler jeg 33 topper for å nå målet mitt om 100 topper på statistikken før nyttår. Jeg får se om det går, ikke noe problem om sola skinner i høst. Det er bare å finne et par stykker hver helg.

Men rekker jeg det ikke så er det ikke verdens undergang. Da får man begrense målet litt for 2026 isteden. Man må jo litt og litt lenger unna, når man har tatt alle i nærheten.

Man kan jo ta endel av disse om snøen kommer også, det går da skiløyper på fjelltoppene.