Kråketjernfjellet 1017moh

Det ble en siste innsjekking i Fjelltoppjakten før vi dro tilbake til hytta. Flotte dager må man jo bare gå for så lenge de varer. Vi klarte oss uten regn helt til vi satt i bilen på vei hjem. Kan ikke si annet enn at man er godt fornøyd med de siste timene i fjellet for denne gang.

Vi kikket litt på kartet for å finne en lur vei opp, men her viste det seg at stien på kartet ikke gikk der stien i terrenget gikk. Så vi gikk stien på kartet på vei opp og stien i terrenget tilbake i bilen. Med slikt terreng trenger man egentlig ikke sti for å komme fram.

Varga ble med på tur mens de andre kå igjen i bilen da Hailey var ganske sliten etter 12 kilometer noen minutter tidligere.

Jeg trodde ikke det var noe utsikt på toppen, men der tok jeg feil gitt. Etter hvert som vi kom høyere ble det mer og mer å se, Men denne dagen ble det ingen solnedgang på oss.

Varga hadde mye å gå på, så de ekstra kilometerne brydde ikke hun seg noe om. Skulle ikke tro hun hadde vært på tur et kvarter tidligere.

På toppen var det et triggerpunkt og der så det ut til at noen hadde spredt aske for noen dager siden. Det var minnelys og halvdvaske roser.

 * *

Utsikten nytes en liten stund før vi snudde os mot der bilen var parkert. Vi bestemte oss for å følge den stien vi kom inn på når vi skulle ned igjen.

Mange av bladene var blåst bort her også, så det hadde nok vært endel vindvær her tidligere.

Vi krysset ei myr, det var her vi kom inn på stien på vei opp. 

Stien kom inn på veien til Åslisetram så det var ikke noe lenger enn det vi hadde knotet på veien opp.