61.24136º N

Villmarkstur med Fjellrittet.

Onsdag ved 14-tiden var bilen ferdig pakket og turen gikk oppover til Beitostølen. Jeg og Merethe skulle på vår jentetur for i år. Rideutstyr var innkjøpt og soveposen var i bilen. Vi så virkelig fram til 5 dager for oss selv langt til fjells. Merethe øvelsekjørte hele veien oppover. Druer, potetgull og brus var provianten i bilen, for når vi kom fram skulle vi få middag.

Vel framme så var vi som vanlig litt tidlig ute. Etter å ha hentet nøkkelen til hytta på Beitostølen camping, som vi skulle dele med to andre jenter.

 Ennå var det en time til middag, så vi tok en liten runde for å se hvordan det så ut på Beitostølen. Hvor det er do er vesentlig og finne ut...

Ennå lå det snø i fjellene rundt.

Firemannshytta besto av to soverom med køyesenger, bad og oppholdsrom med kjøkkenkrok.

TV med mange kanaler var det også, så noe som manglet var det ikke.

Her skulle vi møte kl 18 for å få en orientering om turen og fordeling av hester etter ønsker og ferdigheter. Kjempetrivelig "Langhus" i riktig middelalder stil. Der fikk vi servert en enkel forrett, middag og dessert. Forretten var spekepølse, salat og noe ostegreier. Middagen var kjøttkaker og potetstappe med kokte gulrøtter. Til dessert var det fruktkompott.

Før vi dro for å hilse på hestene var det utdeling av salvesker, overnattingsbag, heller til hestene, børste, hovskrape og chaps. De som hadde behov for hjelm og matboks kunne låne det.

Hestene var vel nesten like forventningsfulle som oss for å hilse på neste ukes turkompanjong. Vel tilbake i hytta var det bare å starte å pakke for å få med seg mest mulig til to overnattinger i det fri. Vi kunne pakke med en egen bag med reine klær til lørdagskvelden, for dit ble bagasjen kjørt.

Merethe ferdig til start. 

Alle hestene ble utstyrt med både halerein og brystreim for en kuppert ridetur i vill natur.

Frokost kl 8 på torsdag morgen på Jotnetunet, der skulle vi smøre oss niste for første rast på hesteryggen. Her er første sjekk av gjord og saltasker etter de første oppoverbakkene fra beite. Vi var en liten gruppe på åtte deltakere og tidvis to ledere. Villmarksturene var visst ikke så populære som de andre 3. -4. og 6. dagers turene. Det var det jeg regnet med, så jeg valgte denne turen.

Godt med et lite drikkestopp før vi klatret videre.

Vi var sju jenter og en gutt, samt to ledere. Pappa og sønn Fjellrittet, Frøken Alarmmontør, Frøken Anleggsgartner, Frøken Vinmonopol med søster, Fru Rettsmedisiner med sønn, samt jeg og Merethe.

Herfra kom vi. Det er ikke til å komme fra at fjellet er nydelig spør du meg.

Skal si det var godt å stige ned av hesten etter vel to timer på ryggen første økta. Da smakte det godt med selvsmurt nistepakke og kakaoservering. Kaffe kan jeg styre meg for og te er ikke så godt på tur, så at dem hadde kakao å by på satte jeg pris på. I løpet av turen fikk vi vite at vi var den mest kakaodrikkende gruppa dem hadde hatt med på tur. Til tross for at vi var en tredjedel av vanlig deltakerantall.

Siste bratte bakken før fjellet flatet ut og vi begynte nedstigningen mot første matstopp. Nydelig vær og sola varmet godt når vi rei over toppene. Litt stiv i kroppen blir man etter noen timer på hesteryggen, men ikke mer enn jeg hadde regnet med. Litt tidlig å bli støl, men det viste seg at jeg slapp det iløpet av hele turen. En runde på vel 10 mil iløpet av 4 ridedager!

Hestene rullet seg når dem ble salet av, det var nok godt å slippe salen etter noen timer. Noen hester rullet seg mer enn andre. En la seg ned med fult utstyr og rytteren på ryggen. Vi fikk den opp på beina igjen før den rakk å rulle seg i det minste.

Det ble fort et par timers pause hver gang, for hestene skulle få spise seg mette og ta en pause dem også.

I løpet av turen møtte vi mange Lemmen, noen mer sinte enn andre. Den ene hørte vi lange veier, skulle minst tro den ble tråkket på av hesten.

Tini Tussa som jeg red på hele uka. Hestene var snille og sale på. Dem sto helt rolig når dem først hadde fått på seg hodelaget. Da var det bare å ta av hellene, putte dem i saltaska, ta opp børsten og børste hele hesten, hovskrapa og sjekke alle fire beina. På med salen og salveskene, før en festet halereima og brystreima. Strammet salveskene så de satt fast i salen og til slutt stramme salgjorden.

Etter en god strekk i lyngen salet vi opp igjen og satte kursen mot Bygdin turisthotell. Her skulle vi få utdelt overnattingsutstyret og pakkhesten skulle sales opp med mat og ved for to døgn utenfor alfarvei. En fikk god trening i av og på seling av alt utstyret etterhvert. Når vi hadde pause skulle alt utstyret av hestene og hellene settes på. 

Skoene skulle sjekkes både før og etter pauser. En løs sko eller mangel på sko i fjellheimen er ikke noen ønskesituasjon. Sårbeinte hester må man unngå. Siden det var veldig bratt til tider var det viktig å hjelpe hesten med vektfordelingen. Liten overgang for dem som kun hadde ridd på rideskole i ridehall. Stå i salen både i oppover bakker og i galoppen.

Det hadde ikke vært så vått i fjellet på hundre år, så det var mange bekker som var blitt til små elver. Nye stier måtte vi velge enkelte steder for der vi egentlig skulle gå var det blitt fryktelig vått og myrene saug til seg hestebeina. Hestene fikk drikkepause etterhvert som dem ønsket det selv. Vann var det jo nok å ta av.

Etter en times tid etter lunsj så nærmet vi oss Bygdin og vi måtte ri langs veien den siste kilometeren. På baksiden av turisthotellet var det en bro, så når det dundret ni hester over den så var det ikke fritt for at jeg tenkte på " de tre bukkene bruse".

Bak turisthotellet var det påsaling av overnattingsutstyret, pakkhesten kom til og ble salet opp og pappa fjellritt ble med som leder. Fram til Bygdin hadde sønn Fjellrittet loset oss trygt fram.

Så forlater vi Bygdin og turens desisert bratteste etappe har begynt. Bygdinvannet blir stadig mindre ettersom vi stiger oppover fjellsiden mot Fagerdalen.

Med rolig tempo og knallfint vær så hang fotoaparatet rundt halsen hele turen omtrent. Utrolig mange flotte motiver i slik natur.

Jeg rei nesten bakerst hele turen, for det var endel hester som knivet om å være først i rekka. Merethe sin ville ikke være lenger bak enn nr to.

Utpå ettermiddagen nærmet vi oss overnattingsstedet i Fagerdalen, ved ett lite tjern som hadde sandbund og kunne vasses helt over. Det var tre stykker som tok seg en dukkert før middag, men det fristet ikke meg eller Merethe.

Litt småsliten etter mange timer på hesteryggen i klar frisk fjell luft. Ikke rart en er trøtt. Når hestene hadde fått stellet sitt kunne vi tenke på oss selv. Da var det en liten pust før vi startet med lavvoen.

Merethe hadde slått opp lavvo tidligere, så hun og pappa Fjellrittet tok kommandoen for å få reist byggverket.

Selv jeg syntes det var godt å hvile litt før det ble litt skifting av klær. Godt å kunne tre på seg joggeskoene etter en lang dag i skinnstøvler og chaps.

Så sto lavvoen der og de som ville kunne ligge der om natta. Det endte med at sønn Rettsmedisin lå der alene, da han proklamerte at han hadde ligget under åpen himmel tidligere  så det var ingen grunn til å gjøre det igjen.

Kjekt å ha om det skulle komme regn om natta, men ellers ville alle de andre prøve en natt under stjernehimlen. Når en lå i lyngen og slappet av kunne en godt skjønne hvorfor stedet het Fagerdalen. Igjen kunne hestene spise seg gode og mette på fjellgras. Blåklokkene var ekstra blå så høyt til fjells.

 Overnattingen skulle skje på 1200 meter over havet.

Litt uvant å gå på do bak en stein, men det var bare å venne seg til sanitærforholdene iløpet av turen.

Pappa Fjellrittet var en veldig habil kokk, og disket opp med karbonader som var fylt med løk og rødbeter, ris og grønsaker. Alt tilbred på bål. Imponerenede og veldig velsmakende! Sultne som noen ulver alle sammen. Til dessert var det fruktsuppe.

Til kvelds ble det kaffe og kakao. Da kunne en bare finne fram liggeunderlag og sovepose.

Trøtten kom likt med at sola ble lavere på himmelen.

Noen få mygg fløy forbi, men med bålrøyken kom dem seg raskt videre.

Litt overraskende å vokne til minusgrader og rim på soveposene.

Ved åtte tiden kom sola over åskammen og rimet smeltet sakte, men sikkert. Rester fra gårsdagens dessert var blitt til frukt sluch.

Blomstene mistet rimlaget og ble til vanndråper. Da var det på tide å ordne frokost og smøre seg nistepakke til dagens lunsj.

Morgentåka forsvinner etter hvert som sola varmer opp lufta.

Når leiren var pakket sammen og hestene oppsalet var det to som var utålmodig for å komme igang. Lederhesten og pakkhesten tok en æredsrunde mens de ventet på at alle andre skulle bli klare.

Vi forlot stedet like uberørt som da vi kom, bare litt gjødsel som lå igjen.

Lenger innover i Fagerdalen får vi igjen se Bygdinvannet. Vi skrår innover langs kanten av nasjonalparken og setter kursen mot Leirungdalen som er neste overnattingsmål.

Sola steiket nesten mer enn dagen før og vi kunne nyte en praktfull dag til høyt til hest.

Kan vel bare bli penere når høstfargene får fult utspring i fjellet.

Når vi svingte rundt for å krysse Valdresfløya kom det litt vind, men den var ikke sur og kald.

Det var litt overraskende at det var så mange store steiner spredt over et så stort område.

Stein på stein så langt øyet kan se...

Kun ispedt utallige vannpytter av forskjellig størrelse. Så våt sommer som vi har hatt i år så var mange av dem blitt til små vann.

Rett før lunsj kom vi til Valdresfløya vandrerhjem. Der stoppet vi for en beinstrekk og et dobesøk for dem som hadde behov for det. Tre kalver var rømt fra flokken sin og hadde slått seg ned der for sommeren.

Vi rei over til Heimdalsmunn for å raste.

Sola steika og det var ikke fritt for at både jeg og Merethe var blitt gode og røde i kinna, samt litt såre på nesa. Hvem hadde vel trodd at en skulle bli solbrent i ansiktet i august måned? Det sier vel sitt om årets sommer.

Ikke et reint lite lass som pakkhesten må bære for at vi skal få en flott tur. Lasset veier nok ikke mer enn hestene våre bærer med rytter og bagasje, men denne vekta hjelper ikke hesten i bakkene.

Hestene benytter anledingen for en skikkelig hvil når dem har spist seg mette. På tide å ta av hellene og sale opp for å komme seg til neste overnattingssted på fjellet. Langt inn i Leirungdalen.

Tror Merethe koset seg like mye som meg på fjelltur. Innover Leirungdalen red vi langs en elv som var smeltevann fra breen, og skikkelig kald.

Våknet litt når en vasket seg der til kvelds...

Mika var med som selskap på de nettene vi lå under åpen himmel.

Reinsdyr så vi under hele turen, noen ganger nærmere enn andre. Vi trodde det var julenissen som hadde sendt ut speiderene sine for å sjekke om vi var snille, så vi kunne få oss noen julegaver til jul.

Nok en gang var det avsaling for kvelden.

Merethe klar for natta

Elva delte seg i to så hestene hoppet over på øya midt i elva og koset seg med langt gras.

Når vi spiste dagens middag som besto av reinsdyrgryte med ris og tyttebær kom hestene løpende. Da hadde dem tydligvis fått hvilt seg og var klar for en ny økt. Dagens dessert var karamellpudding og karamell saus. Kjempe godt.

Dem stoppet ved gjerdet som var satt opp, hadde dem ikke det så måtte vi vel gått nedigjen med alt utstyret selv.

Hestene spiste frokost likt med oss. Denne dagen skulle vi møte følgebil og levere fra oss noe bagasje. Pakkhesten skulle få mindre lass ved lunsjtider, men han skulle være med på resten av turen.

Rudolf kom på besøk denne dagen også.

Her er hele gjengen samlet for å hvile etter maten, før vi skal sale opp igjen til siste dagsetappen. Her er det åpen bu som alle kan benytte, med ved og propan. Og ikke minst utedo som er blitt en luksus etterhvert.

Iløpet av turen var så si alle blitt selvhjulpne med oppsaling. Bare noen små justeringer for de yngste deltakerene.

På kvelden fikk vi spekemat og rømmegrøt. Til dessert var det kake. Etter middagen holdt pappa Fjellritt en veldig interessant "foredrag" om hovens oppbygging og viktigheten av gode bein på hesten.

Lang innføring i hovens oppbygging og beina i hestens bein. Hvordan hoven vokser ut og avlikevel har et godt tak i beinstrukturen.

Mika løp løs enstund når vi var ferdige med å spise maten vår.

Oppmerksom liten tass på tre år.

Den tredje morgnen opprant med litt mer skyer enn tidligere, men det var ikke dogg på posene på morgnen, så det hadde ikke vært kuldegrader denne natta i alle fall.

Denne dagen rei vi samme stien tilbake som vi kom dagen før, for å krysse ned i Heimdalen.

Etter å ha lastet av noe bagasje satte vi kursen mot Øvre Heimdalsvannet og rasteplassen på Sandbakken. Rimelig bratt og vi leide hestene et godt stykke.

Før vi kom på toppen av fjellet hadde vi en stopp så de som ville det kunne finne fram jakker og tykkere klær før vi krysset toppen. Hestene satte rumpa mot vinden for å skjerme seg selv.

Litt kaldere drag i lufta og flere skyer, men ikke noe regn i allefall. Nedover langs Øvere Heimdalsvann lå det noen små hytter. Det var godt å slippe oppakningen på turen videre. Etter en stund krysset vi over til Sandvannet og Hovseter som vi skulle ligge over på om natten.

Litt deilig å komme inn på Hovseter for å få tildelt rom og kunne ta seg en dusj etter noen døgn i villmarka.

Siste dagen hadde jeg ikke med meg kamera, da skulle vi ri langs veien opp til en seter oppe i lia. Vi både travet og galloperte. Det ble en dagstur med niste isteden for å ri hestene ned igjen til Beitostølen. Det var for mye vann i fjellet så hestene skulle bli kjørt hjem i lastebil isteden. Jeg har ikke så sansen for å ri langs veien når det er så flotte områder å ri utenfor veien. Men det var sikkert gøy å både trave og gallopere i det fri for dem som stort sett har all rideerfaring fra ridehaller.

Tusen takk for en flott tur, og ikke minst alle nye bekjenskaper!

Skal det ingen ende ta?

Tror jeg må være gingset, vodoosert eller hva F det kan være. Nå har jeg hatt nok utur på en stund får jeg håpe.

* *

I går var jeg og Patran på sopptur og plukket både kantareller, piggsopp og fåresopp. Fylte opp nesten hele kurven. Vi hadde Vesla og Guro i hvert sitt bånd så det ikke skulle oppstå noe bråk når vi konsentrerte oss om sopplukking.

Siden vi har noen nyansettelser og endel nytt som skulle inn i lønnsprogrammet tok jeg en dag på jobb i dag, for å få fri en dag etter rideturen isteden. Kan kanskje være greit å ha en dag å pakke ut og få vasket endel klær før det er full arbeidsuke igjen.

Nå begynner alt å bli klart til rideturen i morgen. Ferdig pakket og kamera ligger til lading, lånt meg liggeunderlag som det ikke gjør noe om blir vått... sikkert glemt noe, gjør man ikke alltid det da?

Høns er fasinerende dyr å ta bilde av, vet ikke om noen jeg som er mindre samarbeidsvillig enn dem.

Og appropo når det går den veien høna sparker så kan jeg komme med en liten oppdatering angående min ulykkelige hverdag...

Siden oppvaskmaskinen min ikke vil tappe inn vann lenger, og oppvaskkummen ikke går ann å tettes med propp, så bærer jeg oppvask over gårdsplassen til mamma, i påvente av reperatør som forhåpentligvis kommer på fredag. I går hadde jeg full kurv som egentlig hører til inne i oppvaskmaskinen. Man er da rasjonell og laster opp det det er plass til så en slipper å gå flere ganger.

I går så hadde det kommet en regnskur, mot normalt i sommer!!! Kippere på bena og en liten skråning med plen før gårdsplassen. Wups og i riktig Donald stil så for oppvaksen til værs og jeg lå på ryggen med kopper, tallerkner, bestikk og diverse i utallige flere biter enn da jeg forlot kjøkkenet.

Noen som har prøvd å plukke glasskår i litt lang våt plen? Jepp det er like enkelt som det høres ut. Trodde jeg hadde fått plukket opp alt og skulle støtte meg i graset for å få tak i kurven med det som var helt og resten samlet i noen matbokser for å kastes i søpla på turen bort til oppvaskmaskinen.

Fytti F*** der sto det ett trekantet glasskår rett til værs og jeg tredde håndleddet mitt ned på det. En eneste cm lenger til venstre så hadde jeg spiddet pulsåren min. Men det blødde ganske bra avllikevel. Inn for å vaske meg og vekket Merethe da som måtte hjelpe meg å finne plaster for å få stoppet blodet.

Merethe skulle til tannlegen så hun sto like godt opp. Dro innom for å hente Patran for hun hadde vært på overnattingsbesøk. Ingen av jentene hadde hull så litt bra var det i går da. Var innom på Opel for å sjekke om jeg kunne kjøre bilen til Beitostølen i morgen. Med min flaks så hadde vel støtfangeren falt av og kilt seg fast under bilen, men nei det var ingen fare for det. Grillen og støtfangeren hadde sprekt, bjelken forran hadde bøyd seg og radiatoren til aircondisjonen var bøyd. Til tross så hadde det ikke røket en eneste lyspære!

I går kveld oppdaget jeg at jeg hadde fått uinviterte kjæledyr i kjøkkenskapet under vasken. Papir som jeg hadde kastet i matsøpla med rester fra vasken var blitt småstrimlete og risen var borte. Da var det bare å finne en musefelle å sette opp og ut med søplebøtta.

I dag tidlig var det mus i fella, når Merethe sto opp så hadde det gått en til i fella, så nå håper jeg det er tomt. Nå vil jeg ha litt flaks framover!

Så i morgen tenkte jeg at jeg skulle si at jeg ville ha en hest som en kan rive ned stallen over hode på, ellers skjer det vel noe tragisk... En titt på yr viser at det skal komme litt regn på lørdag og søndag, men det får så være. Da skal vi i det minste ligge innendørs.

Nå er de siste kyllingene blitt så store at det snart er på tide å slippe dem inn til de andre. Jeg får vente til vi kommer hjem fra rideturen i alle fall. Sebrafinker og degus har fått reine bur og hunder har blitt fordelt litt. Mounty skal være med pappa og Patran på hyttetur på Luserud, Vesla skal være hos en jeg jobber sammen med. Da klarer vel forhåpentligvis Kenneth de som er igjen. Verken hann eller Leif er glade i å gå tur, så det må vel bli en langtur før vi drar i morgen. Ikke sikkert det blir noen tur på dem før vi er hjemme igjen.

Det ble endel bilder i går for at jeg skulle få tømt batteriet på kamera. Må jo ha med meg nyladet kamera på tur.

I det siste har jeg blitt mer fortrolig med kamera og har fått noen bilder som jeg er godt fornøyd med.

På torsdag er det meldt knallvær, så da håper jeg på mange flotte fjellbilder.

Snart er rognebærene skikkelig røde, da er det høst. Det er ikke mange gradene om natta lenger, og tatt i betrakning at vi skal på fjellet og sove i lavo to netter kan det bli uggint ja. Merethe har fått ny ridehjelm og den må tilpasses hodet for at den skal være behagelig å bruke mange timer om dagen. Så nå sitter hun på data'n med hjelm. Ertet henne litt med at nå var det trygt å spille hestespill...

Best å holde fast ved sommerblomstne noen uker til... Roser i knupp ennå gir håp om en flott seinsommer... All hell og lykke på fjelltur i morgen så blir det forhåpentligvis mange flotte bilder å dele med dere på mandag...

For en dyr sommer!

Resten av 2011 blir det vel bare suppe og pasta, for nå har pengene bare blitt borte liksom. Jo noe var planlagt dyrt, som sydenturen og at Leif skulle på motorsykkeltur for å kjøre på bane, og så dumpet jeg borti en ridetur sammen med Merethe. Da var det liksom slutt på pengene som var budsjetert. Så strømmer det på med ulykker... ingen valpekull, motorhavari på en bil, hunder som ikke går sammen, og til slutt så kræsjet jeg når jeg kjørte hjem fra Hvittingfoss i dag når jeg hadde hentet Merethe. I morgen skal jentene til tannlegen og på onsdag har jeg fått inkalling til vaksinasjon av flatene. Samt at det regner, det kommer det sikkert til å gjøre den uka vi skal ri også. Jeg formlig ser tusenlappene flagre ut av vinduet. Så i år blir det ingen julegaver på noen. Kan jeg få noen positive tilbakemeldinger snart nå tro?

Bare lurer litt...

Bare lurer litt på.... siden vi gir dåpsbarna våre søte små skjeer og gafler etc...
Får da kinesiske dåpsbarn tannpirkere?

Nyter ferien...

Deilig å ikke gjøre noen verdens ting... det er å ha ferie det!

Bare kose seg i elva med hundene og spise bringebær i hagen.

* *

Nå begynner jeg å bli ganske fortrolig med det nye kamera og kan mixe og trixe litt for å få ting til som jeg vil, men det er ennå en lang vei før alt er i boks.

Små detaljer som blir store, flua øverst til høyre la jeg ikke merke til før jeg skulle redigere bildestørrelsen.

Det har ikke vært fult så varmt i dag, men det var godt med en dukkert i elva.

Dem synes det er morsomt å hoppe ut i vannet så det spruter til alle kanter.

Men etterhvert venter dem på at jeg skal kaste ting dem skal hente.

Vesla har tilbragt dagen i hundegården, etter at hun gikk i bånd ned i elva. Hun har blitt skikkelig sjef i dag og hun og `Guro barket i hop. Vesla trenger en lang ferie hos noen som ikke har hund så hun får slappet helt av og ikke behøver å sjefe over noen. Hun fungerer ikke i flokken min på det nåværende tidspunkt. I går kveld gikk det greit, men det startet allerede ved luftingen før frokost i dag. Om det ikke hjelper med en lang ferie så er vel løsningen en permanent omplassering, men det har jeg ikke lyst til. Hun har fungert helt fint fram til det siste, men siste uka så har hun vært helt "blokkert" til tider. Har du lyst, eller vet du om noen uten hund som kunne tenke seg å ha Vesla på langtidsbesøk en stund, så send meg en mail. Godjenta det. I dag var det hun som fikk smake hersinga til Vesla helt uten grunn. Det likt hun ikke, så hun svarte med samme mynt.

Hun begynner å  bli litt og litt mer fotogen etterhvert, men hun må være i hummør for å bli tatt bilde av.

Mounty er også en hummørsyk kar når kamera kommer fram, i dag var helt med...

Ada er alltid beredt og merkverdig fotogen. Hun kan en plassere akkurat som en vil. Når linsa ikke er rettet mot henne så slapper hun totalt av... Etter skauturen i dag så ble Mounty så tørst. Da var det kjekt at mamma og pappa har en fontene midt på plenen sin. Da slipper en å bøye seg for å drikke til og med.

Bare å gape så spyler brannmannen vannet rett inn i munnen.

Det beste jeg vet å kose meg med hundene.

Ett av de gode minnene å ta fram når tiden ikke er der lenger...

Nok en trist dag...

Adas bror Sognafarets Sleipner "Figo" døde i dag på oprasjonsbordet. Han skulle fjerne en svulst på milten og tappe væske fra buken. Da fant dem nok en stor svulst på leveren.

RIP 2002-2011

Nå er halve kullet borte i løpet av noen få år. Ada er still going strong, men det er jo bare å se realiteten  iøynene. Hun er ni år og en hund lever ikke evig.

Ellers i dag så er golvet i garasjen støpt, hundegrinner satt opp til golvet er "potetørt". Oppvaskmaskinen tok seg en pause igjen, men denne gangen hjalp det ikke å ta den ut og sette den innigjen som sist den stoppet. Med min flaks så hadde Aspelien servicerunden til Sokna på fredager, men jeg ringte litt for seint for å bli med på dagens runde. Så nå går det en uke før jeg får vite om jeg får ny maskin på reklamasjon, eller om jeg må betale for en dyr reprasjon.

Etter at huset var vasket fikk hundene seg en skikkelig langtur. Malin ble med også, for hun har hatt det rolig noen dager så såret skulle få grodd skikkelig. Malin og Vesla byttet litt på å gå i bånd, men jeg tror de har roet seg. I kveld gikk dem sammen inne og det var ikke antydning til noe som helst. Men det er i situasjoner som dem girer seg opp det kommer. Vi får se, men i dag så det ut til å kunne løse seg i allefall. Det er jo det aller beste.



Garasjeoppussing

Mesteparten av gårdsdagen gikk med på å tømme garasjen for alt som var der. Nei vi har ikke bare en bil i garasjen gitt. Det meste ble stablet under verandaen og to søppelsekker ble kjørt bort. En traktorhenger med mye metallskrap, så i dag ble det lagt isopor og nett på golvet. Da er alt klart til betongbilen som kommer i morgen.

*  *

Siden det var spådd en regnskur i dag, ble det til at jeg klippet plenen i går kveld. Ikke særlig morsomt med mange varmegrader, men det må jo gjøres og på kvelden så er det ganske levlig å gjøre noe. Merethe har hatt besøk av en venninne fra leirskolen i noen dager, i dag gikk kursen til Hvittingfoss for begge jentene.

Jeg driver fremdeles med innlæringsprossessen av det nye kamera mitt. Og hvem er vel mer lagelig til i nærheten som regel enn hundene. De poserer villig selv om det er forholdsvis varmt i dag også.

Lærer litt for hver gang jeg bruker kamera og ser på bildene i etterkant.

I morgen får jeg vel vaske litt her til helga, og så smått finne fram litt klær til turen på onsdag. Hadde egentlig tenkt meg en tur til Jorid for å se på valper i ferien, men spørs om jeg må drøye det. Sjekket været nå og da var det spådd kjørligere så det er ikke godt å si...

I dag var det detaljinnstillinger som var fokus på kamera.

Det var varmt for hundene selv om vi holdt på i skyggen.

Må passe på å ta bilder når plenen er nyklippet...

Mounty følger med når Malin apporterer.

Malin trives i kortermetgenser. Best å ha den på til såret er helt borte, så ikke fluene plager henne eller legger egg der. Det klør endel også når det gror, så slipper hun å gå med skjerm for ikke å klø og slikke på såret.

Vesla og hun er skilt nå til Malin er helt bra, så får vi se hvordan dem går ihop igjen. Lady svever etter dummyene som Patran kaster hæyt i været. Flotte avleveringer også. Litt morsomt når disse "små" klarer å jobbe med hundene.

Kanskje ikke så rart da hun har vært med meg å trenet hunder siden før hun kunne gå selv.

Nå har det kommet en regnskur og himlen er grå, så da er det vel bare å kose seg litt til på verandaen. Glad jeg har trådløst nettverk hjemme så jeg kan kose meg ute med nettspill og bilderedigering. Har kjøpt to sekker med nytt for av Hans Ole, så i morgen skal jeg prøve det for nå er begge fortønnene tomme. Da blir det nok appetit på Guro og Vesla tenker jeg.

To ukers ferie!

Jeg vet ikke hvor mange som starter ferien med at vekkeklokka ringer 3 dager på rad, TIDLIGERE enn når jeg skal på jobb... Men skal man på utstilling er det bare å stå opp på morgnen. Søndag var det i Moss og Mounty avanserte til andre beste junior hann. Kritikken ligger under planer. Jeg hadde dratt fra kamera, derfor ingen bilder fra den dagen. Det var kjempevarmt da også, så jeg var glad jeg ikke hadde meldt på noen av jentene. Bare hannhundene var ferdige så lastet jeg opp forsekker og dro hjem igjen.

* *

Får vel snart ut med soppkurven igjen.

Bringebæra er moden, så da bugner det vel av multe på myrene. Men der nytter det vel ikke å gå så mye regn som har kommet i sommer. Da må jeg vel ha vadere.

Den eneste trimmen hundene får når det er så varmt er et par turer ned til elva for å svømme. Nytter jo ikke å få noe effektiv trim på disse pelsdottene når det er så varmt. Det er dyreplageri, men svømming i strømmen der er både effektivt og svalende.

Guro synes det er godt i vannet hun også, men Vesla må tvangsbades.

Samarbeid for å få store kvister opp på land. Nå som elva har vært så stor i hele sommer har det kommet mye rart drivende nedover.

Mounty venter på at dem skal nærme seg land så han kan være med også. Han liker å kunne stå på bunnen så han ikke blir dyttet under vann av disse jentene som er mer svømmedyktige enn han. Mounty har liksom ikke helt skjønt at labbene må være under vann når en skal svømme.

Jentene er ikke alltid like enige om hvilken vei de skal.

Jeg har ikke før fått greina av dem før dem er ut i elva igjen for å være klare til å ta imot igjen.

Godt vannet har fått badetempratur for min del også, så er det ikke så farlig om jeg blir våt fra topp til tå innimellom.

Guro er hakk i hel på de andre.

Nå skal jeg nyte to uker ferie videre. Godt det er litt disig i dag, for jeg ble litt solbrent etter turen til Bø Sommarland i går sammen med jentene. Dem hadde med seg hver sin venninne, så jeg trengte egentlig bare å passe på vesker og kose meg i sola. Det er slettes ikke meg å bade der det er så mange folk at en må dytte dem unna for å få svømt. Med knallvær hele dagen endte det med at jeg ble en smule solbrent gitt. Underlaget fra syden var borte etter en måned med regn.

Denne sklia som dem lå på magen på matter nedover var den som var mest gøy skjønte jeg.

Her på flaberget mellom de mest populære bassengene til de minste jentene lå jeg og solet meg. Her var det ikke full kø så det gikk ann å slappe av.

Oppe i Cowboylandsbyen var det mat og endel karuseller for å aktivisere unger mens foreldrene kunne spise litt mer. Her betalte du da du kom så kunne du spise så mye taco og pizza du ville resten av dagen. Det var en kjekk ordning synes jeg, så vi spiste der to ganger mens vi var der.

Det var mange som hadde med seg hundene sine inn i parken, tror nok det var greit nok, for det er mange skyggefulle partier mellom buskene.

En avdeling med utdødde dyrearter.

Det var godt å finne på litt annet enn bare bading når en er der fra det åpner til det lukker kl sju om kvelden. Det var ikke bare de aller minste besøkende i parken som trivdes her... Det var mange andre eventyrhus der også, både Snøhvit og de Sju dvergene, Klatremus og mange fler. Når du tittet inn i vinduene så du dukkene, så kunne du trykke på en knapp så begynte de å bevege seg.

Så var dagen over og neste feriedag kan nytes. Det gjorde jeg til gangs i dag. Våknet tidlig, men fant ut at jeg skulle kose meg litt til siden jeg hadde ferie og hundene holdt fred ennå. Må nok ha dubbet noe veldig, for halv elleve bråvoknet jeg. Da var det seks sultne hunder som ventet veldig på meg!

Dagen i dag har jeg tilbragt på verandaen i skyggen og koset meg med både data og ukeblader. Nyter ferien i lange drag... Hundene har fått tur i elva og nå har Merethe og Hilde dem med opp i skauen for en fotoshoot av Hilde. Gleder meg til å se bildene i kveld!

I'll See You Again

Mange tanker...

Dagen startet kl 0500 i dag. Mounty skulle stilles på NRK Østfold sin utstilling i Sarpsborg. Merethe skulle også være med for vi trengte litt utstyr til vi skal på ridetur om en stund. Så første feriedag startet med at klokka ringte, det skal den gjøre i morgen også. I morgen er det utstilling i Moss og på mandag tror jeg jammen klokka ringer da også, så vi er i Sommarland når det åpner. Her skal ikke noe av ferien gå til spille... sove kan en gjøre til vinteren. 

Vi ankom utstillingen i god tid og Mounty slapper av i skyggen bak stolen min før vi skal inn i ringen. Jeg spurte om Merethe ville gå med han, men hun ville heller ta bilder av oss.

Til å ha fått så lite utstillingstrening som han har fått, så var han kjempeflink i ringen i dag. Han sto til og med og logret så si hele tiden. Men han kunne ikke fatte å begripe hvorfor i all verden ingen fikk lov å leike med han! Noe så urettferdig!

Han ble plassert som nr 4 i juniorklassen, men ingen CK denne gangen.

På veien kjørte vi forbi Utøya og markeringsplassen ved veien ut mot fjorden. Siden Merethe ikke hadde vært der så tok vi oss tid til å stoppe. Det er en helt spessiell atmosfære der i dag tidlig også, litt over seks om morgnen. Før vi dro kom det en bil til og stoppet. Jeg tror aldri det er folketomt der jeg...

En får ett litt bredere perspektiv på minnesmerket når en ser det i dagslys.Det er ett vell av blomster derute og roselukten slår mot deg når du går ut av bilen.

Jeg orker ikke å være der med enn noen minutter om gangen, om du ikke bor for langt unna er det absolutt verdt å besøke dette stedet. På veien hjem var vi innom både Domkirken i Oslo og minnesmerket på Vik. Men dem var uten atmosfære, der var det liksom bare blomster. Ingen "opplevelse" å ta inn over seg.

Flere tusen stearinlys og blomster, kort, hilsner og bamser. 



Merethe var faktisk våken hele veien nedover, det tror jeg er første gangen hun er med på utstilling som hun ikke har med pute og teppe for å sove hele veien. Siden det er mye motorvei så ble det ikke noe øvelsekjøring på henne i dag. Det var meningen at hun skulle kjøre hjem igjen fra Sandvika, men da var hun så sliten og trøtt så jeg kjørte helt hjem.

Vi stoppet på Vinterbro hos Horze for å kjøpe ting til fjellturen på veien hjem. Det endte opp med to regndresser, som vi IKKE skal bruke på turen. Merethe fikk ny hjelm, bukse og sko. Jeg kjøpte meg også sko. Det eneste vi mangler nå er tursett til å spise av og matboks. Får ta turen innom i Hønefoss neste uke tenker jeg.

Siden vi var i Oslo så skulle vi prøve å finne domkirken for å kunne oppleve blomsterhavet vi hadde sett på tv de siste dagene. Det var lettere sagt enn gjort, for jeg finnes ikke kjent i Oslo i det heletatt. Jeg hadde sjekket ut på jobben i går at den lå like i nærheten av Oslo City. Så GPS'n ble stilt inn på Karl Johans gate. Men å fortelle en GPS at den gata faktisk ikke er kjørbar, fordi det er en diger betongklump der er ikke enkelt. Vegarbeide og bombespregning så går det så som så. Har ikke tall på alle de gangene vi hørte "snu når det er mulig".

 

Til slutt så fant vi en parkering i krysset Skippergata/Karl Johansgate. Fant til og med en parkeringsboks, men den var heller ikke fult så enkel å betjene. Med min tålmodighet så vil det si at jeg ga opp og snudde meg for å se om det var flere som skulle betale. Det var det! Men den mannen hadde heller aldri vært bort i en slik dum boks. Etter 10 minutter så fikk vi nå endelig en billett å legge i ruta! Ut med Mounty for skikkelig sosialisering. Han tok folkehavet på Karl Johan med strak labb og en snute som var fullt i bruk.

Jeg visste ikke at det skulle være minnekonsert i Oslo Domkirke i dag, men selv mange timer før konserten skulle starte kl 16 så var det mengder med folk rundt kirka. Men som jeg kunne lese i avisen...

Det så ut til at folk opplevde det hele nærmest som en attraksjon. De som ikke var invitert inn i kirka, sto utenfor og filmet og tok bilder. Sto det å lese i Dagbladet når jeg satte meg ved dataen i kveld, og det inntrykket fikk jeg av Domkirkesørgeplassen også.

Vi tuslet litt rund og tok bilder, som alle andre gjorde der også. Ingen sørgende å se på en måte.

Det var litt problemer å finne kirka, men så dumpet vi plutselig på et skilt som viste vei både til kirka, festningen og nasjonaltheateret. Tidligere hadde jeg prøvd å ringe flere stykker som jeg visste var lommekjente i Oslo sentrum for kanskje å bli forklart veien. Men tror du noen hadde med seg telefonen sin? Nei. Men alle ringte oppigjen etter en times tid eller så. Hmmm nå kan vel ingen klage på at jeg aldri har med meg telefonen min?

Over hele byen vaiet flaggene på halv stang...

Byens vokter. Mounty knurret litt til denne skumle løva. Men når den ikke knurret tilbake så gikk han bare videre. Jeg tenkte vi skulle sett nede ved regjeringskvartalet også, men siden vi hadde med Mounty ville jeg ikke ta sjansen på mange glasskår i potene. Da måtte han vel hatt på seg potesokker på alle fire beina.

På veien tilbake stoppet vi på Vik, for der er det alltid svaner. I år hadde dem jammen fått en unge også. Vi holdt oss på god avstand med Mounty så dem ikke skulle bli skremt. Staslige fugler disse svanene. Litt mer skeptiske disse her enn svanene.

På Vik ut mot Steinsfjorden var det også laget ett minnesmerke. Her var det ingen atmosfære, som det er ved Utøya. Her var det liksom bare blomster i vannkanten. Mange minner som er delt med andre.

Si hva du mener og stå for det, en dag kan det være for seint...

En uke siden

Utøya en uke etter

En uke siden 22. juli 2011! Nå er det ikke lenger noen som er savnet etter massakeren, alle er identifisert og hele livet til gjerningsmannen er brettet ut i aviser og resten av media. Jeg har lest en god del om han og er ikke enig i at han ikke skal nevnes, men glemmes. Vi kommer aldri til å forstå han, eller hvorfor han gjorde det... men som Mads A. Andersen som jobber i VG sier. For at et troll skal sprekke, må det frem i lyset. Derfor er en boikott av Anders Behring Breivik en like dårlig idé som hans ideologi. Når det er sagt er et hat lettere å bekjempe når vi vet hvor det er, hvor det kommer fra og hvem som står bak.

Manifestet bør leses i filler, mener Andreas Wiese.

Fortier vi manuskriptet i det offentlige rom, slipper vi det ikke inn i nettopp det rommet der det kan møte motforestillinger. Samtidig risikerer vi at verdien og betydningen av papirbunken øker i nettopp de miljøer den kan gjøre mest skade, de miljøer som ikke selv holder seg med motforestillinger.

I går dro jeg og ei venninne på jentekveld. Vi startet på kinarestaurant for å spise før vi skulle på "en reise gjennom rockens historie". Jail House Rock, i gamle fengslet i Hønefoss. Tatt i betrakning det som skjedde forrige helg når det skulle vært premiere, så hadde dem modifisert forestillingen noe. Det var synd egentlig, for jeg syntes det var bedre i fjor.

På vei til Gamle fengslet gikk vi over torget i Hønefoss. Selv her var det samlet en god del blomster og stearinlys. Når forestillingen var over kjørte vi en tur ut til Utøya, der bildene over er tatt. Vi var der ved 23 tiden og selv da var det et tjuetalls mennesker der. Det var en ekkel stemning der. Dørgene stille og kaldt på en måte. Selv lyden fra bilene ble "borte" selv om E18 går rett forbi. Det var ikke lenge vi var der, for vi fikk en ekkel følelse av å stå der. Det var ingen som snakket, og ingen som gråt. Alle sto som statuer og hadde mer enn nok med seg selv. Absolutt en opplevelse i så måte.

Nå skal Mounty bades og klippes, for han skal på utstilling i Sarpsborg i morgen. På søndag er det utstilling i Moss. På mandag er planen Sommarland i Bø. Vi skal plukke opp en venninne til Merethe i Hvittingfoss i samme slengen, så da vil jeg ha sol i allefall!

Ville tilstander

Merethe var ikke særlig stolt da hun kom hjem med egen moped på mandag. Etterpå har hun vært ute og kjørt hver kveld.

I dag kikket jeg og Patran inn i rugekassa til Sebrafinkene. Har hatt misstanke om at dem har lagt noen egg, for det er stadig en manko i buret. Men utfra bildet å dømme så tror jeg dem liker bedre å legge egg enn å få noen kyllinger ut av dem. Det er ikke sikkert de er befruktet engang...

Det er ikke bare ute i verden det har blitt ville tilstander, men hjemme her også. Etter litt over ett år siden flokkens leder forsvant på de evige jaktmarker har jentene begynt å herske med hverandre. Forrige dagen barket Vesla og Malin sammen. Da var det Malin som startet. Det var ikke vanlig keik som det er innimellom, ikke var det mat i nærheten og ikke noe annet utslagsgivende heller. Jeg ryddet i garasjen for vi skal støpe nytt gulv der. Plutselig sa det bare bang og dem var i vill slosskamp. Guro ble tvert med på Vesla sitt lag og dro Malin i halen for å få henne til å slippe Vesla. Godt pappa kom løpende for jeg hadde aldri klart å skille dem alene.

Etterpå gikk dem greit sammen, frokosten i går gikk helt greit. Men når jeg kom hjem fra jobb og slapp dem ut av hundegården barket dem samme igjen. Da var Merethe i nærheten så vi fikk dratt i hver vår hale. Men dem var så illsinte begge to at de reagerte ikke på tilsnakk i det heletatt. Dem var bare fokusert på hverandre.

I dag tok vi våre forhåndsregler og Merethe var med på kveldsturen. Det gikk helt fint helt til vi var i åkerkanten på veien hjem, da var jeg litt etter for hundene løp føre nedigjen. Så barket dem sammen og jeg klarte å skille dem ved hjelp av båndet. Nå halter Vesla og Malin har fått sår på skulderen. Ulempen er med disse hormonene som regjerer i kroppen når det er løpetiden som nærmer seg. Malin har pleid å herse litt tidligere, men aldri med slik intensitet som jeg har sett nå disse dagene. Om det ikke bedrer seg snart så må jeg tenke på en løsning. At en av dem får være litt på besøk hos noen noen uker, for å ha en flokk med to hunder som ikke tåler ansiktet på hverandre

Dagen derpå...

Nytt kamera og stadig testing av nye instillinger for å bli bedre kjent med dette nye vidunderet. For å få til bra bilder med denne innstillingen må man ha klare konturer og ikke særlig mange detaljer som går inn i hverandre.

* *

Fortsatt like uvirkelig, men hverdagen går videre... jeg skjønner ikke helt at alt som er blir avlyst rundt omkring. Det er da deilig å kunne ha noe annet å bruke tankene på for å slippe virkligheten i en liten stund. Dresurstevnet på Bærenga gikk som planlagt i helga, så med oppholdsvær så dro jeg og Merethe nedovder for å kanskje få tatt noen fine bilder.

Velkommen velkommen! Denne hesten var heldig, den hadde boks ved inngangen til den første stallen. Med vinduet åpent så fikk den hilse på alle som gikk forbi.

Da vi kom nedover mot Hønefoss var fortsatt veien til Oslo sperret for trafikk fra rv7 og E16. De ble dirigert om Drammen. Skulle du rette veien til Oslo måtte du kjøre inn i Hønefoss. Leif kom hjem fra Tysklandstur i dag og kunne fortelle at det fremdeles var mye aktivitet på Utøya.

Jeg har aldri sett på dresurstevne tidligere, så klasseinndeling og navn på hest og rytter er ikke nevnt. Etter en drøy time så fant jeg og Merethe ut at dresurridning ikke var noe for oss. Det samme som lydighet med hund ikke er noe for meg det heller. Holder lenge med hverdagslydighet for min del.

Noen komiske innslag var det iløpet av tiden vi var der. Den ene hesten hoppet regelrett ut av banen, over gjerdet og ble stående. Den kunne ikke hoppe innigjen, men måtte vente til en hadde løftet vekk de to plankene og så gikk den inn igjen. Dommerene satt i to biler på kort siden av banen. Når rytterene ble gitt klarsignal så gikk dem ut av bilen og bukket, det samme når ekvipasjen var ferdige. Så kom det noen løpende for å hente poengsummene, løp innigjen og dem ble kunngjort over høyttaleranlegget.

Ikke alle hestene var enige med sine ryttere. Denne jenta var tilslutt illsint, vi hørte henne over hele banen når hun brukte kjeft på høyttaleren på veggen.

Denne jenta var dypt konsentrert hele tiden og gjorde det veldig bra etter det jeg kunne skjønne.

Trav, galopp og skritt, shenkelridning og til slutt et elegant bukk forran dommeren.

Nyvaskede og ferdig flettede hester.

Noen var finere å se på enn andre, mye av det er vel kanskje typen hest også. Det var to forskjellige vansklighetsgrader på banene.

Selv om hestene galopperte så var det ikke noe fart over dem.

Nei en får satse på helgen 27.-28. august da dem arrangerer D-stevne i sprangridning for ponni og hest. Hva det vil si har jeg ikke peiling på, men det lærer vi litt om forhåpentligvis...

I går kom det ikke uventet litt regn, men enkelte av skurene kom litt brått på, og er det en ting Vesla ikke liker så er det vann som kommer brått på. Her ser du hun formelig gremmes og ikke har noe i nærheten å søke tilflukt under.

Det ser ikke ut til at Mounty er videre begeistret heller, dem kom løpende inn for å tørke seg. Torden er det verste Ada veit, så da har vi en pesende hund rundt beina og aller helst på fanget. Da er det bare å håpe at tordnen kom før regnet, for ellers så er hun jo søkk våt i tillegg. I går kom regnet først, men fordelen da er at tornen sjelden blir langvarig og dundrende. I natt derimot kom den tilbake for full styrke. Hele soverommet lyste opp og det dundret like etter. Ada stormet inn til Merethe og overtok senga der. Ble trangt med både Merethe, Vesla og en aierende og pesende Ada i en enkelt seng.

Ett minutt stillhet kl. 12.00 i Norge og Sverige i morgen

Massakren på Utøya og bombingen av Oslo sentrum er mest sannsynlig det mest omfangsrike énmannsangrepet noensinne. Skriver VG på nett. På Utøya ble minst 85 personer ble drept før politiet rakk frem. Anders Behring Breivik (32) ble pågrepet på stedet. Breivik er siktet også for bombingen i Oslo sentrum fredag ettermiddag, hvor syv mennesker mistet livet. Hvis en og samme person står bak alle de tapte livene, er dette den verste massakren av denne typen noensinne. Det nest høyeste antall drepte i forbindelse med slike voldshandlinger stammer fra Sør-Korea i 1982. Da tok den 27 år gamle politimannen Woo Bum-Kon livet av 52 mennesker og skadet 35, i et åtte timer langt angrep, som han avsluttet med selvmord. Anders hadde mye amunisjon igjen når han ble tatt, men i motsetning til de andre skjønte han ikke at han hadde gjort noe galt så det var noe grunn til å skyte seg selv. Akkurat på samme måte som han har lyst til å ha åpen rettsak. Tror han at andre skjønne hvorfor han måtte gjøre ting når han får forklart seg?

Til å begynne med leste jeg alt jeg kom over på nettet om saken, men blir ikke videre klok på hvorfor eller hva. Men så tok alle spekulasjonene i diverse fora og bedrevitere og andre som trodde de visste ting. Oppfordringer til både det ene og det andre. Først skulle alle stå sammen, så skal ingen nevne navnet hans. Men f.eks 2. verdenskrig og det tragiske som skjedde der forsvinner ikke fordi vi ikke nevner Adolf Hitler lenger. Gjør det vel? Tror virkelig folk at vi skal glemme denne lyslugga guttungen som er et utpreget eksemplar av det som blir kalt nordisk utseende fordi vi ikke skriver navnet hans, eller sier det? Ikke se på fengslingsmøte i morgen, ikke møt opp for å se og høre. Men det hadde absolutt vært mer interessant å følge dette saksframlegget enn mange andre saker som blir vist i media.

Men vi er alle unike vesner her på jorden, men det er jo noen ytterpunkter vi bare kan stille oss undrende til... Det virker ikke som det er noen fra distriktet som er direkte berørt, men i et lite samfunn så kommer skrekken til å henge lenge i etter hva som har skjedd. 30 minutter med bil fra meg så har verdens verste enmannsmasakere skjedd...

Hvorfor skulle det ikke skje?

Rett før jeg dro hjem fra jobb i går kom det et utrop fra kontoret ved siden av meg. BOMBE i Oslo nå, Regjeringskvartalet er bare mos. Litt overrasket, men har vel ventet på at slikt skal skje i Norge også. Vi "ordner og styrer" i land rundt om i verden, så hvorfor skal vi forbli upåvirket. Terror har vel skjedd omtrent i alle andre land i verden, så hva gjør at det ikke skal skje i Norge?

Fulgte litt med på nettet om utviklingen i Oslo, om det skulle smelle flere steder og hvor mange som var skadet. Kikket litt på Tv, men der var det bare om og omigjen akkurat det samme så der ble det fort noe annet å se på. Først trodde jeg det var spøk da Dagbladet annonserte skyting på Utøya. Sommerleiren til AUF hvor 5-600 ungdommer er samlet hver sommer. Politimann skyter ned unger. Avisene meldte om 10 døde etterhvert, men det var jo lite sannsynig om en skyter med automatvåpen i nærmere en time. Så elendig skytter er ikke en person som har planlagt noe slikt. I dag tidlig er det meldt om over 80 stykker som er døde. Rekruteringsgrunnlaget til Ap er drastisk redusert.

Diskusjonene rundt om på nettet gikk til innvandringspolitikken og disse utlendingene, men så viste det seg at det var en norsk normann som enkelte klarte å uttrykke seg. Må si jeg er litt glad jeg ikke heter Breivik i dag tidlig når nvnet ble offentliggjort, med bilde og utbretting av privatlivet hans. Men en kan jo tenke seg hva en eksteremistgruppe kan utrette med planlegging og organisering, når en enslig mann kan klare å drepe så mange på så kort tid...

Soppturen forrigedagen ble vellykket. Mange piggsopp og kantareller. Jeg tok med kurven på jobb og der var det i allefall en som ble gled over å kunne lage soppstuing til middag. Flere andre siklet og "står i kø" for å ta over sopp neste gang jeg er på sopptur. Mange av de faste stedene hadde det ikke kommet noen kantareller ennå, så det blir nok flere sjanser utover høsten. Soppen vokser jo til kuldegradene kommer krypende.

Blir nok en stille rolig helg dette her, det er jo spådd mye regn så da er det greit å holde seg hjemmligved. Neste helg er det utstilling, så da vil jeg ha oppholdsvær!