Ville tilstander

Merethe var ikke særlig stolt da hun kom hjem med egen moped på mandag. Etterpå har hun vært ute og kjørt hver kveld.

I dag kikket jeg og Patran inn i rugekassa til Sebrafinkene. Har hatt misstanke om at dem har lagt noen egg, for det er stadig en manko i buret. Men utfra bildet å dømme så tror jeg dem liker bedre å legge egg enn å få noen kyllinger ut av dem. Det er ikke sikkert de er befruktet engang...

Det er ikke bare ute i verden det har blitt ville tilstander, men hjemme her også. Etter litt over ett år siden flokkens leder forsvant på de evige jaktmarker har jentene begynt å herske med hverandre. Forrige dagen barket Vesla og Malin sammen. Da var det Malin som startet. Det var ikke vanlig keik som det er innimellom, ikke var det mat i nærheten og ikke noe annet utslagsgivende heller. Jeg ryddet i garasjen for vi skal støpe nytt gulv der. Plutselig sa det bare bang og dem var i vill slosskamp. Guro ble tvert med på Vesla sitt lag og dro Malin i halen for å få henne til å slippe Vesla. Godt pappa kom løpende for jeg hadde aldri klart å skille dem alene.

Etterpå gikk dem greit sammen, frokosten i går gikk helt greit. Men når jeg kom hjem fra jobb og slapp dem ut av hundegården barket dem samme igjen. Da var Merethe i nærheten så vi fikk dratt i hver vår hale. Men dem var så illsinte begge to at de reagerte ikke på tilsnakk i det heletatt. Dem var bare fokusert på hverandre.

I dag tok vi våre forhåndsregler og Merethe var med på kveldsturen. Det gikk helt fint helt til vi var i åkerkanten på veien hjem, da var jeg litt etter for hundene løp føre nedigjen. Så barket dem sammen og jeg klarte å skille dem ved hjelp av båndet. Nå halter Vesla og Malin har fått sår på skulderen. Ulempen er med disse hormonene som regjerer i kroppen når det er løpetiden som nærmer seg. Malin har pleid å herse litt tidligere, men aldri med slik intensitet som jeg har sett nå disse dagene. Om det ikke bedrer seg snart så må jeg tenke på en løsning. At en av dem får være litt på besøk hos noen noen uker, for å ha en flokk med to hunder som ikke tåler ansiktet på hverandre