I'll See You Again

Mange tanker...

Dagen startet kl 0500 i dag. Mounty skulle stilles på NRK Østfold sin utstilling i Sarpsborg. Merethe skulle også være med for vi trengte litt utstyr til vi skal på ridetur om en stund. Så første feriedag startet med at klokka ringte, det skal den gjøre i morgen også. I morgen er det utstilling i Moss og på mandag tror jeg jammen klokka ringer da også, så vi er i Sommarland når det åpner. Her skal ikke noe av ferien gå til spille... sove kan en gjøre til vinteren.
På veien kjørte vi forbi Utøya og markeringsplassen ved veien ut mot fjorden. Siden Merethe ikke hadde vært der så tok vi oss tid til å stoppe. Det er en helt spessiell atmosfære der i dag tidlig også, litt over seks om morgnen. Før vi dro kom det en bil til og stoppet. Jeg tror aldri det er folketomt der jeg...

En får ett litt bredere perspektiv på minnesmerket når en ser det i dagslys.

Det er ett vell av blomster derute og roselukten slår mot deg når du går ut av bilen.

Jeg orker ikke å være der med enn noen minutter om gangen, om du ikke bor for langt unna er det absolutt verdt å besøke dette stedet. På veien hjem var vi innom både Domkirken i Oslo og minnesmerket på Vik. Men dem var uten atmosfære, der var det liksom bare blomster. Ingen "opplevelse" å ta inn over seg.

Flere tusen stearinlys og blomster, kort, hilsner og bamser.

Vi ankom utstillingen i god tid og Mounty slapper av i skyggen bak stolen min før vi skal inn i ringen. Jeg spurte om Merethe ville gå med han, men hun ville heller ta bilder av oss.

Til å ha fått så lite utstillingstrening som han har fått, så var han kjempeflink i ringen i dag. Han sto til og med og logret så si hele tiden. Men han kunne ikke fatte å begripe hvorfor i all verden ingen fikk lov å leike med han! Noe så urettferdig!

Han ble plassert som nr 4 i juniorklassen, men ingen CK denne gangen.

Merethe var faktisk våken hele veien nedover, det tror jeg er første gangen hun er med på utstilling som hun ikke har med pute og teppe for å sove hele veien. Siden det er mye motorvei så ble det ikke noe øvelsekjøring på henne i dag. Det var meningen at hun skulle kjøre hjem igjen fra Sandvika, men da var hun så sliten og trøtt så jeg kjørte helt hjem.

Vi stoppet på Vinterbro hos Horze for å kjøpe ting til fjellturen på veien hjem. Det endte opp med to regndresser, som vi IKKE skal bruke på turen. Merethe fikk ny hjelm, bukse og sko. Jeg kjøpte meg også sko. Det eneste vi mangler nå er tursett til å spise av og matboks. Får ta turen innom i Hønefoss neste uke tenker jeg.

Siden vi var i Oslo så skulle vi prøve å finne domkirken for å kunne oppleve blomsterhavet vi hadde sett på tv de siste dagene. Det var lettere sagt enn gjort, for jeg finnes ikke kjent i Oslo i det heletatt. Jeg hadde sjekket ut på jobben i går at den lå like i nærheten av Oslo City. Så GPS'n ble stilt inn på Karl Johans gate. Men å fortelle en GPS at den gata faktisk ikke er kjørbar, fordi det er en diger betongklump der er ikke enkelt. Vegarbeide og bombespregning så går det så som så. Har ikke tall på alle de gangene vi hørte "snu når det er mulig".

Til slutt så fant vi en parkering i krysset Skippergata/Karl Johansgate. Fant til og med en parkeringsboks, men den var heller ikke fult så enkel å betjene. Med min tålmodighet så vil det si at jeg ga opp og snudde meg for å se om det var flere som skulle betale. Det var det! Men den mannen hadde heller aldri vært bort i en slik dum boks. Etter 10 minutter så fikk vi nå endelig en billett å legge i ruta! Ut med Mounty for skikkelig sosialisering. Han tok folkehavet på Karl Johan med strak labb og en snute som var fullt i bruk.

Jeg visste ikke at det skulle være minnekonsert i Oslo Domkirke i dag, men selv mange timer før konserten skulle starte kl 16 så var det mengder med folk rundt kirka. Men som jeg kunne lese i avisen...

Det så ut til at folk opplevde det hele nærmest som en attraksjon. De som ikke var invitert inn i kirka, sto utenfor og filmet og tok bilder. Sto det å lese i Dagbladet når jeg satte meg ved dataen i kveld, og det inntrykket fikk jeg av Domkirkesørgeplassen også.

Vi tuslet litt rund og tok bilder, som alle andre gjorde der også. Ingen sørgende å se på en måte.

Det var litt problemer å finne kirka, men så dumpet vi plutselig på et skilt som viste vei både til kirka, festningen og nasjonaltheateret. Tidligere hadde jeg prøvd å ringe flere stykker som jeg visste var lommekjente i Oslo sentrum for kanskje å bli forklart veien. Men tror du noen hadde med seg telefonen sin? Nei. Men alle ringte oppigjen etter en times tid eller så. Hmmm nå kan vel ingen klage på at jeg aldri har med meg telefonen min?

Over hele byen vaiet flaggene på halv stang...

Byens vokter. Mounty knurret litt til denne skumle løva. Men når den ikke knurret tilbake så gikk han bare videre. Jeg tenkte vi skulle sett nede ved regjeringskvartalet også, men siden vi hadde med Mounty ville jeg ikke ta sjansen på mange glasskår i potene. Da måtte han vel hatt på seg potesokker på alle fire beina.

På veien tilbake stoppet vi på Vik, for der er det alltid svaner. I år hadde dem jammen fått en unge også.

Vi holdt oss på god avstand med Mounty så dem ikke skulle bli skremt.

Staslige fugler disse svanene. Litt mer skeptiske disse her enn svanene.

På Vik ut mot Steinsfjorden var det også laget ett minnesmerke. Her var det ingen atmosfære, som det er ved Utøya. Her var det liksom bare blomster i vannkanten.

Mange minner som er delt med andre.

Si hva du mener og stå for det, en dag kan det være for seint...