Ferdinan blir født

Strålende solskinn i går og etter en runde med hundene tenkte jeg å ta med Bella på en bytur, i samme slengen som jeg skulle handle litt mat til helga. Jeg hadde nevnt for Anne at jeg var spent på hvor store kalvene var blitt, så jeg tok med meg fotoapparatet når jeg dro. Da jeg kom dit så viste det seg at en fødsel var igang. 

Kalvene som var født for vel en måned siden var veldig nysgjerrige på hva som kom ut.

God og rund var hun og en kunne se magen jobbe når riene kom. Det ble over hundre bilder i dag, så jeg får by på et lite utvalg fra fjøskroken. Jeg hadde bare tenkt å stikke innom en liten tur, så fjøsantrekket var forholdsvis bra. 

De andre fulgte spent med på hva som skjedde og to av de andre kuene tok ansvar og passet på den som fødte. De stilte seg som en mur i mellom for å skjerme den som lå på bakken og var sårbar.

Fødsel er en tålmodighets prosess. Det er ikke gjort i en håndvending å presse ut en baby på nærmere 40 kilo.

Den andre kalven skjønte at dette kom til å ta tid, så den la seg ned for å følge med isteden. Fordrive tiden med litt drøvtygging.

Sove var det ingen av dem som hadde tid til.

Når det nærmer seg tiden så trekker de seg inn i sin egen verden, akkurat som andre som føder.

En liten lunsjpause med litt varm melk.

Etter vel en time etter at jeg hadde kommet så begynte det å skje litt mer. Lars ba meg komme inn i bingen så jeg kunne ta bilder av selve fødselen, for hun hadde lagt seg godt til rette med rumpa inn i hjørnet på bingen. 

Her ser du hvordan de andre passet på at hun fikk fred til å holde på med sitt,

Når det først setter ordentlig igang, da går det veldig raskt. Bare et par rier til så er kalven helt ute.

Fødsel er en flott opplevelse om det er folk eller dyr.

Da var det meste gjort.

Lars fjernet fosterhinna som lå over mulen på kalven slik at den ikke ble kvalt.

I og med at hun hadde lagt seg inne i hjørnet, så var det ikke så enkelt for henne å komme til kalven. Lars flyttet kalven foran så kua nådde fram til kalven sin og hun begynte jobben med å slikke den rein.

Kalven ble også sjekket av ei av de andre som hadde stått og holdt vakt.

Moren jobbet seg systematisk fram på kalven. Det måtte være litt av en overgang for den å komme fra den varme magen og ut i kjølig vårluft.

Første spede forsøk på å komme seg opp på beina.

Der var mamma...

Stor flott oksekalv

Fjøskos på sitt beste

Som regel passer ikke fødsler inn i timeplanen, men i går ble det full klaff. Kanskje jeg klarer å få med meg en lammefødsel i år også. Det er jo lov å håpe. Takk for at jeg fikk ta del i livets under Anne og Lars.

Du och jag

Søndag var det ikke så hardt å stå opp som en skulle tro siden klokka var skrudd en time fram og såkalt sommertid var slått til. Når jeg slo over klokkeradioen jeg har til vekking, så hadde jeg ikke bare satt den på sommertid, neida jeg hadde satt på vekkeklokka også. Så den ringte ti på seks søndag morgen. Utrolig deilig å kunne slå den av, snu seg rundt og sove videre.

Hadde avtalt sosialiseringstur i byen med Kjersti og hundene, det var ikke så tidlig at jeg trengte vekkeklokka. Skikkelig trivelig dag ble det i sola, men en litt sur vind ødela noe av varmen. På kvelden gikk jeg på en netthandelsmell igjen, men trøster meg med at det er så sjelden jeg kjøper meg klær og sko at det får bare gå. Jeg fikk jo igjen nok på skatten til både sommerdekk og en liten slump å skjeme meg bort på.

Mandag og ny arbeidsuke. Litt småsur runde i lunsjen, men vi fikk da tatt et bilde av noen hestehover før vi var ferdig med runden rundt kvartalet. Plukket med meg Patran fra butikken før vi dro hjem for å spise middag. Jeg fikk hentemelding på postpakke så vi dro til butikken igjen for å kjøpe grillpølser og hente pakka. 

Gartnerprosjektet har satt i gang og jeg ryddet opp rotet til Bella på verandaen siden i vinter. Ble helt bra igjen når jeg fikk kostet og samlet jorda i isbokser som ble med inn. Der hadde jeg nemlig noen tomater som hadde begynt å spire innvendig slik at det syntes utenpå skallet. De delte jeg i fire og puttet litt jord over, så får vi se hvor mange tomatplanter det blir om en stund. Ronja sneik seg inn på kjøkkenet og opp på bordet og hadde spist de i den ene boksen før jeg oppdaget henne. Så nå er grinda inn på kjøkkenet lukket og vannet til hundene i gangen isteden.



Tirsdag var det kaldt når jeg sto opp, så jeg var snill og la i ovnen før jeg dro på jobb slik at Patran fikk det forholdsvis greit når hun skulle opp til hjemmeskolen sin. Runden i lunsjen ble varm da jeg hadde både ullgenser og jakke utenpå. Blås ikke så kaldt som det så ut når vi var inne. Etter middagen ble det en runde med hundene i skauen før jeg gikk inn for å ta en dusj. Så var jammen den dagen godt også.



Onsdag var det feiring på jobb, en hadde vært ansatt i 10-år, så da var det kake og blomster. Så da var det bare å finne fram mixmasteren og sette igang så det var klart til lunsjen. Brownies med salt karamell med vaniljeis ved siden av. Den var skikkelig god, så enda så få vi var på jobb ble hele langpanna borte iløpet av dagen.



Man må jo også fikse noen blomster og tulipaner er den ultimate vårblomsten om man ikke er ute etter påskeliljer akkurat nå. Etter jobb ble det middag og en tur ut til Veme med hundene. Fyring i ovnen og en time i badekaret med "Boktyven" og etterpå var det rimelig rolig.



Torsdag var det skikkelig iskald vind, alt fra sol til snø og haggel. Akkurat i dag synes jeg det var flaks at jeg har inne jobb og ikke må stå ute i storm og kuling. På jobb er det månedsavslutning og jeg jobber meg nedover lista for å komme i mål så jeg ikke trenger å jobbe mer enn på tirsdag i påskeuka. Det er synd å si at runden i lunsjen var en fornøyelse akkurat, men vi gikk runden jeg og Siv. Det kom ei skikkelig hagleskur før vi var tilbake og litt regn som avslutning. Men det er godt med frisk luft.



Etter jobb fikk jeg ikke mindre enn tre hentemeldinger, så da var det bare å innkassere varene. Det ene par joggeskoene var ikke passe, da var så lave over rista så de måtte jeg sende tilbake. Men det andre paret var knallfine da.



Ukas hjemme skrevne dikt
Jeg kommer aldri til å glemme stemmen din.

Hvordan den stille hvisket til meg.

Hvordan den tålmodig forklarte meg.

Min tid var ikke kommet ennå.

Du hadde følelsene, men tidspunktet var ikke rett.

Du trengte frihet.

Jeg lot deg gå... for nå.

Men stemmen din beholdt jeg.

Jeg trenger bare lukke øynene så er du i nærheten av meg.

Du ga meg håp, men hvor stort er det?

Jeg trenger den støtten du kan gi meg.

Jeg veit du egentlig vil støtte meg.

Fredag hadde jeg helt utrolig mye å gjøre, de røss inn med fakturaer, men jeg skulle egentlig ha ut fakturaer slik at alle ble bokførte. Jeg skulle ha blitt ferdig med alle avstemminger og ellers egentlig kunne tatt påskeferie, men jeg skal jobbe tirsdag så jeg blir ferdig til alle andre kommer igjen fra ferie neste tirsdag igjen, Jeg fikk snakket med Mannen i dag også, så nå begynner det å bli bra. Men til gjengjeld tar det to uker til neste gang. Når jeg kom hjem ble det restemiddag på meg, husvask og en drøy times tur på hundene. Det tok litt lenger tid for jeg møtte på en hyggelig nabo som jeg ble stående å skravle med en stund. 

Fem en fredag #14

Ny fredag og nye spørsmål fra Elisa Matilda. Denne fredagen handler det om hvordan vi oppfører oss og liker at andre oppfører seg.

Ser du till att hålla upp dörren för folk?

Ja om det faller seg naturlig gjør jeg det. Om de kommer i mot så du ser dem gjennom døren eller om de kommer rett etter meg. Men jeg venter ikke for at jeg skal holde døren for noen.

Säger du tack för maten även om du ”bara” är hemma?

Nei jeg sier bare takk for maten når jeg er borte. Hjemme spiser jeg stort sett aleine. Men om det er noen der så sier ikke jeg takk for maten, det er jeg som har laget den og jeg som har kjøpt den.

När du träffar någon du inte träffat på länge och ni säger att ni måste ses snart, blir det någonsin av?

Ja, men det blir gjerne noe av bare en gang. For da er det stort sett jeg som ser til at det blir noe av, så forventer jeg at andre skal ta initiativet neste gang. Men det skjer sjelden eller aldri.

Rättar du folk när de säger något fel?

Om de sier noe på feil måte så sier jeg ikke noe, men om de sier noe som er feil fakta eller opplysning da sier jeg ifra. 

Vad tycker du om butikspersonal som kommer upp och frågar om du vill ha hjälp?

Det liker jeg veldig dårlig, jeg liker å titte litt rundt og finne det jeg skal ha selv. Men jeg liker at de er i nærheten så jeg kan spørre dem om jeg ikke finner det jeg skal ha.

Fem en fredag er det Elisa Matilda som har. Der er det også oversikt over hvem andre som er med og svarer på spørsmål om samme temaer.

95-102 av 365+1 fotoutfordring

211. Nu är vi framme

2. Abstrakt spegling

276. Slussport

365. Övergångsställe

326. Trädgårdsintresse

66. Ensam i sitt slag

1. A room with a view

37. Bågar

"Utmaningen går ut på att du ska ta 365 bilder under året på lika många givna teman, alltså i snitt en bild per dag. 365 foton är en utmaning för dig själv, inte en tävling" Man kan gå for halvparten, men skal man være med så får man gå for full verson. I alle fall i starten av året. HER finner du andre som også er med i denne utfordringen.

Søndagstur i sentrale strøk

Hageprosjektet er i gang i kjøkkenvinduet, her er det både avokado, sitrontre og paprikaplanter. Nå er det på tide å så tomater og kanskje noe mer som jeg ikke helt har bestemt meg for ennå. Jeg må bare få kjøpt med meg litt jord til å ha i pottene, for Bella har vært veldig hjelpsom med alle pottene mine i vinter. Nå er så si alle helt rensket for jord. Ja ja greit å ha frisk næringsrik jord i krukkene da.

På søndag ble det luftetur med Kjersti og hunder. Vi møttes ved gamle Follum fabrikker og gikk over passasjen for å komme over elva. Fin trening for små firbeinte jenter. Frida hadde med mamma Chilli som støtte i dag, men Bella tok alt på egenhånd. Frida og Chilli er blitt utrolig like og jeg måtte virkelig se hvem som var hvem av dem. Godt Kjersti hadde med seg handler på tur i dag, så var det bare å se i andre enden av båndet for å se hvem hund det var.

Det er stusslig når en hjørnesteinsbedrift blir nedlagt og store bygningsmasser fortsatt står tomme og mangler drift. Her var det en stund over 1000 ansatte. Jeg var i kantina der når jeg jobbet for vikarbyrå, da hadde de 600 innleide arbeidstakere i tillegg til de som var fast ansatte.

Gamle kværnsteiner står oppstilt ved inngangen til administrasjonsbygget.

Bella har begynt å røyte, så nå er det ikke mange krøllene igjen i pelsen hennes. Synd blåveisen ikke kom så godt med på bildet, men det var noen som vi så på runden vår. Kjersti hadde satt igang telleren på telefonen sin. Vi endte opp på 7,4 kilometer og visstnok hele 7 etasjer.

Jeg knipset litt bilder i hytt og pine for at jeg kanskje skulle få noen som passet til denne fotoutfordringen 365+1 som jeg er med på. Jeg hadde ikke med meg lista over ord jeg har igjen, men når jeg så over bildene jeg hadde når jeg kom hjem så ble det ganske mange som passet til noen av temaene. Bare jeg holder meg ajour så er jeg glad, det er så tungt å ta igjen dersom man kommer for langt etter.

Vi passerte Ringerikshallen før vi egentlig møtte noen andre som var ute på tur.

Vi holdt oss egentlig til bakgatene det meste av veien mot bilen igjen. Siden det så si ikke var noen ute i det fine været så brukte vi hele gata.

Det leiter på å ha løpetid i sentrale strøk synes Chilli. Markeringstanken ble etterhvert veldig tom.

Litt biler ble det i Hønengata, men slett ingen vanlig søndagstrafikk.

Vi så en due med hanekam

Når vi nærmet oss rundens slutt så stakk vi en snartur innom stasjonsbygget på jernbanen. Der er det nemlig åpen do om en trenger å tømme tanken litt når man er på tur. Det er den eneste doen jeg veit om i Hønefoss når butikkene og kinoen er stengt.

Knallvær, men til tider var det sur kald vind, så det ble litt av og på med jakka. Hadde sikkert vært bedre med bare jakke og ikke ullgenser. Men uten ullgenser så er det lett å bli kald. Tusen takk for turfølget, det er alltid like hyggelig Kjersti.