søndag 26. april 2020

Lamungene koser seg


På onsdag var jeg innom Anne og Lars en tur etter jobb. Siden det er litt datatrøbbel på jobben ble det litt kortere dag enn jeg pleier å ha. Når det i tillegg er knallvær så er det ikke meg i mot å ta en tur hjem for å nyte vårsola før jeg gjør en liten innsats igjen mot kvelden. 


Lambi leiter etter puppen mens haletippen snurrer rundt som en snurrebass i ei gammel trekkoppleike. De koser seg med mamman og med søsknene for de som er så heldige å ha det. Når de blir litt større så blir de sleppt ut med de andre lammene og mamma'ne deres.


Skulle nesten filmet noen snutter når jeg var der, for det er så tydelig at de storkoser seg mens de spiser.


Her er det kø til melkebaren.


Årets koppelam var gode og mette når jeg var innom. Bare så vidt noen av dem gløttet litt opp før de la seg til å sove igjen under varmelampa.


Sjarmtroll


En var litt mer våken, men orket ikke reise seg opp for å få kos.


Men kos ville søyene ha, de gnei seg fram og tilbake for å få klødd seg skikkelig. Her er to eksemplarer av familiens sorte får...


I løpet av 4 dager har det kommet i overkant av 50 lam og det er ikke over med det første så det ut til.


Rimelig fersk liten ulldott dette her.


Når hun hadde fått nok kos la hun seg ned for å kose seg etter maten.


Før jeg dro hjem tok jeg en tur ut til de lammene som var noe eldre. De storkoset seg i vårsola og holdt seg stort sett i nærheten til mamma'n sin. 


Ser ut til å fundere over verdensproblemene allerede.


Denne ventet bare på at mamma'n skulle spise seg helt fram til den for å legge seg i sola.


Nå må mamma skynde seg før jeg sovner altså...


Endelig fikk mamma lagt seg!


 "Kan ikke du fortelle en historie til fra du var lam, mamma?"

Der alt begynner


ISBN 978-82-02-61679-3 på 431 sider.

Cleo vet hun burde være glad på brorens vegne. Mark har truffet en ny kvinne etter konens brå død. Men det er noe ved Evie som ikke stemmer... Da Evie begynner å dukke opp med blåmerker og sår etter "ulykker" i hjemmet, blir vennene bekymret. Er det mulig at Mark står bak skadene hennes? Da politiet kommer til huset deres en natt, etter meldinger om husbråk, finner de to lik innsurret i blodige lakner. Når begynner egentlig et drap? Når man løfter kniven klar til hugg? Eller tidligere, idet man begynner å tenke på den mulige voldshandlingen? Da den tiltalte står for retten, blir juryen tvunget til å vurdere om det egentlig finnes et akseptabelt forsvar for drap. 

En mørk altoppslukende psykologisk thriller med alt som kjennetegner et tankevekkende dilemma og fengslende mysterium, knivskarp spenning og utsøkte beskrivelser.

Boka startet veldig bra, men tapte seg på slutten. Over halve boka var om rettsaken og slutten ble for dum. Underholdene, men ikke særlig spennende.

En stjerne på himmelen


ISBN 978-82-33-11776-4 på 399 sider.

En historie om å slippe taket, tilgi og gå videre ...

Akkurat da Livvy får vite at mannen hennes er utro, blir hun påkjørt av en bil på en parkeringsplass. Men hun er ikke klar til å gå over til den andre siden enda. Livvy svever illsint over parkeringsplassen – hun vil ha tilbake mannen sin, familien sin, ja hele livet sitt! I et forsøk på å kommunisere spøker hun hjemme i huset og skremmer vettet av mannens nye kjæreste. Livvys åndelige veileder, som åpenbarer seg i form av en skabbete katt, påpeker at hun har mye å ta tak i før hun kan gå videre. Og hun må få ting på plass før jul ...

Boka var både morsom og interessant på en litt spesiell måte. Det er slett ingen enkel sak å være gjenferd. Absolutt verdt å lese, men en litt dårlig og alt for innlysende slutt etter min smak.

lørdag 25. april 2020

Årets første Softice


Sommer og sol... nei det er bare april, så det er ennå en vårmåned til før vi kan si sommer. Men de siste ukenes temperaturer så er det helt greit å nyte både i og solskinn ved fjorden.


Årets første softice ble på Garntangen forrige helg, men i og med at jeg har vært litt i overkant aktiv med kamera igjen så tar det litt tid å få dokumentert aktivitetene. Men bedre seint enn aldri tenker nå jeg. Man må jo sette seg ned å redigere litt på bildene og ikke minst kommentere litt. Nå som det er vår og lange lyse kvelder begynt å bli, så er det ikke det som blir prioritert. 


Jeg møtte ei jeg jobber sammen med som har blitt en veldig god venninne etterhvert. Hun er for tiden sykmeldt, så da er det hyggeig med litt oppmuntring tenkte jeg. Jeg lurte på hvordan formen var om hun kunne tenke seg å bli med meg og Bella fra Vik og gå til Garntangen for en softice. 


Vi var litt tidlig ute, så vi gikk ned til vannet for å se på de to svanene som svømte rundt der. Jeg hadde ingen planer om å forstyrre, men den ene svømte mot oss og snurret litt rundt og svinset litt hit og litt dit så da fikk jeg ganske brukbare bilder med mobilen til og med.


Skikkelig hvit og fin, så sommerprakten var intakt så det ut til. Jeg har aldri med meg brød til å mate dem med, for det er det nok av andre som har.


Bella var ikke videre interessert i svanen heller, hun kikket like god andre veien som på svanene.


Det er pene fugler da, Det er faktisk utrolig mange pene fugler.


Den la seg til litt utpå og snudde etterhvert for å svømme andre veien.


Klokka nærmet seg tolv og vi gikk opp trappa fra stranda for å vente på dagens turfølge.


Det er merkelig at det ikke var flere som var ute med båtene sine når det var så godt og varmt i været.


Bella og Georg fikk dele siste rest av softicen til Helle, så hun ble dagens bestekompis.


Man blir litt tørst av å spise is, så noen slurker vann var godt. Jeg hadde nesten trodd hun hadde lagt seg ned i vannet, men hun var litt for opptatt av hva Georg dreiv med til å gå helt sine egne veier. Det så ut til at de satte stor pris på hverandres selskap og ikke minst at de var like store begge to. Det var en uvant setting for dem så det ut til. Bella skulle ha han med for å leike og satt og sparket på han, men Georg gadd ikke det. Ikke sa han fra heller, men satt like rolig.


Her var de veldig enige om at det luktet veldig fristende.


Takk for turen, måtte de ikke bli like lenge til neste gang!


fredag 24. april 2020

Fem en fredag #17


Det er fredag og helg igjen. Finværet er over og i dag er den kalde vinden tilbake, skyene er tilbake, og ellers er sommerfølelsen borte vekk. Til tross for at både linærla og løvetann har kommet snikende, så er det fremdeles hestehov og hvitveisen som råder i naturen. Det har vært en travel uke som er over, hvor ingen ting har gått som tenkt. Datatrøbbel og mest knot hele uka. Men helga blir forhåpentligvis bra. Merethe og Marius kommer en tur, Patran er her og pappa skal feire bursdag. Da blir det kake i det minste.


Det er Elisa Matilda som har styr på hva det skal skrives om i Fem en fredag, så ta en titt inn på siden hennes for å se andre som også er med på dette her. Nå er hun tilbake og ukas tema er kultur relatert.

Vad för slags museum föredrar du att besöka?
Jeg liker mange forskjellige museum egentlig. Jeg liker særlig de som inneholder ting jeg kan ta bilde av. Jeg kan se på ting jeg egentlig ikke har interesse av når jeg er på museum, for intet interessen er fotografering. Alt som er nytt på en måte er morsomt å ta bilde av.


Vilken typ av film ser du helst på bio?
Jeg ser helst en film der det skjer noe, gjerne psykologisk triller, men kan også se andre filmer. Biografier har jeg også sett endel av. Egentlig er jeg mye på kino, det er en egen opplevelse å se filmer på kino isteden for på tv hjemme. Jeg synes ofte lyden er i høyeste laget på kino. Kino er vel et sted som folk ikke sitter å prater så lenge filmen går, noe de gjør på andre kulturelle arrangementer.


När var du senast och såg på teater?
Et par dager før alt ble stengt ned av Corona viruset. Jeg hadde også noen billetter som jeg ikke fikk benyttet da arrangementene ble avlyst.


När besökte du senast ett bibliotek?
Det er noen år siden. Sist jeg var det så var det slett ikke den stille og rolige atmosfæren som hersket tidligere. Det var folk som skravlet og unger som tjåka og både løp og skreik. Nei jeg synes bibliotek skal være et stille og rolig sted. Et sted der en kan gå for å kikke på både gamle og nye bøker en har kanskje får lyst til å låne med seg hjem for å lese ferdig. Nå er det ikke det mangfoldet av bøker som det var tidligere, men en kan låne både lydbøker og DVD. 


Var spenderar du helst en kulturell förmiddag?
Naturhistorisk musee, Botanisk hage, Vigelandsparken med alle statuene. Steder det er mye jeg kan ta bilder av.


torsdag 23. april 2020

Playdate med Frida


Etter convoyen på Sokna ble det playdate på Bella og Frida. Jeg hadde tenkt at Hailey kunne være med også, men det gikk ikke. Hun var så sjalu på Frida at hun havnet i hundegården igjen. Bella og Frida fikk nemlig ikke lov å leike. Hailey ble skikkelig arg og gikk mellom dem og prøvde å skille de på gårdsplassen. 


Bella viste Frida rundt så det ut til. De inspiserte alle bekker og vanndammer som finnes i lovlig nærhet. Siden pappa dreiv å pløyde så håpet vi på at de holdt seg der han ikke hadde pløyd. Ellers ville de sett rimelig grisete ut veldig raskt.


Når de hadde valset nede i bekken en stund ropte vi på dem, da var det Frida som hadde best reaksjon og kom som et olja lyn oppover jordet igjen.


Frida har en utrolig nydelig brunfarge som skinner i sola. Her er hun blitt rimelig våt allerede etter lettere nedspruting i bekken.


Bella er vant til å suse rundt på jordet så hun hadde det ikke fult så travelt med å komme seg opp på gårdsplassen igjen.


Lettere våt hun også etter å ha løpt i bekken så vannet sprutet til alle kanter.


Bella har det nok varmere enn Frida når hun løper rundt i solsteiken på ettermiddagen.


Men i skyggen blir det leiking. Det kan se ganske brutalt ut, men det er ikke en enste lyd på noen av jentene når de holder på.


Vi kunne ikke annet enn å le når vi sto å så på dem. Det er noen ansiktsuttrykk som er verdt å forevige for ettertiden.


Greit nok at Bella er stor i kjeften, men det der er å være vel optimist.


Frida prøver å ta igjen, men da blir det bare masse pels i munnen og hun jobbet ganske lenge med å få det av tunga. Det endte med at hun svelget hele pelsdotten hun hadde i munnen.


God reaksjon på Bella til å ha så stor kropp.


Litt tusenkunstner, her er det snakk om å snu på femøringen.


Men Frida smetter unna...


Takk for besøket Kjersti, håper du kommer snart tilbake...