Holes svar på "Havet"

 Verdens fineste Bella på tur

Når Kjersti inviterer på tur og sier vi skal møtes som forrige gang vi var der, så møter jeg opp på parkeringa. Men Kjersti husket der vi parkerte sist, ikke at vi hadde hatt en bil fra den første parkeringa. Så da ble det en ekstra kjøretur på meg og Bella før vi kom til Vik og kunne ta turen sammen i flott høstsol.

Vi parkerte ved Byggevarebutikken og la i vei nedover Ole Rytteragersvei. Vi møtte mange på veien nedover, så vi var nok seint ute. Det var ikke veldig mange vi så når vi kom ned i skauen. Men desto mer fikk jentene løpe uten bånd.

En gang skal jeg ha hus med portstolper og allee. 

Blir litt poseringer når vi er på tur, for disse jentene trenger å fokusere litt også, ikke bare leike. Men det var ikke så mye leiking som det pleier å være egentlig. Spørs om de begynner å bli store.

Etter lørdagens tåke kjentes det bra å gå tur i søndagens solskinn. Sola som varmet og skravla som gikk. 

Det er ikke noe problem å ha med seg hund ned der, for det er laget en anordning for å forsere gjerdet.  Det hadde ikke gått å løfte Bella over for eksempel.

Endelig nådde vi ned til fjorden og vi kunne slukke tørsten og avkjøle varme kropper. Det vil si hundene kunne det, det frister ikke oss.

Frida tar det helt ut og legger på svøm, mens Bella nøyer seg med å vasse.

Bella skjønte ikke vitsen med å hente pinner, Frida var jo så rask til det.

Etter en stund fortsatte vi utover odden, så vi skulle komme helt ut til bølgene.

Bella blir stadig flinkere på poseringer og det er mindre og mindre gjesping.

Frida lot seg villig begraves i lønneløv.

Liker du Frida, så planlegges det halvsøsken snart...

 Jeg hadde ikke med meg GPS klokka, men Kjersti målte runden vår til sju kilometer. 

Tyrifjorden var skikkelig blå i dag, men den fristet ikke for en svømmetur syntes Bella.

Frida derimot benyttet enhver anledning til å vaske pelsen.

Men med Kjersti og lommene fulle av godbiter så har hun tid til å sitte bitte litt rolig.

Fine Frida det, bestevennen til Bella fra de var bitte små, Det er bare en måned som skiller dem i alder.

Men det ser ut som Frida er en bitte liten valp ved siden av Bella.

Fine Bellan min. Frida har ikke så god tid på poseringer.

Bella har blitt skikkelig flink og på søndag overrasket hun til og med meg.

Mye spesielt fjell ytterst på odden. 

Fjorden var forholdsvis høy, men vi fikk liket oss rundt kanten der uten å bli særlig våt på beina.

Frida ville ha med seg ball hjem, men den satt fast gitt...

Jeg og Kjersti skal ha ei helg på hotell i havgapet til sommeren. Det finnes ikke noe mer beroligende enn bølgeskvulp.

Men alt godt har en ende og vi måtte sette snuta mot bilen igjen.

 

#24 Refleksjoner

Det å ta et bilde er liksom ikke bare å knipse løs i hytt og pine. Denne kamerakuren har fått en til å bli litt mer bevisst på hva en tar bilder av. Man kan faktisk ta bilder av hva som helst og det kan bli riktig flotte bilder. Bilder som en ikke tror blir bra når en tar dem, men når en ser på de i etterkant så kan en ha fått fram detaljer man ikke har tenkt over tidligere.

 Fotografer refleksjoner. Ta bilder av forskjellige refleksjonstyper og la dette utgjøre hovedmotivet i bildet. Det er mange steder det er refleksjoner og noen ganger ødelegger de selve bildet, mens andre ganger kan de legge til noe ekstra som setter litt piff på bildet. 

Det ble brått vinter her. I går kveld la jeg om til vinterdekk på bilen og i dag snødde det da jeg skulle på jobb. Jeg liker vinteren jeg. Det er så mye mindre vasking av både hunder og golv når det blir hvitt på bakken og et par kuldegrader. Men den kom litt kjapt i år, jeg hadde et par fjellturer til jeg skulle tatt. Men forhåpentligvis så ligger fjellet der til våren igjen også.

Oktober bare forsvant

Hvor har egentlig oktober blitt av? Bare synd at det neste som står for døra er vinter. Jeg liker vinter egentlig, men jeg vil ikke ha den ennå da. Jeg vil ha mer høst jeg, men erfaringsmessig så byr ikke november noe særlig på nydelig høstvær. Da er det kortere dager og klokka blir stilt tilbake til ordinær tid. Og stort sett så kommer den første snøen, om den ikke blir liggende så dukker den nok opp.

Nå sitter det litt langt inne å være glad for at det er mandag, kanskje jeg egentlig er litt mer glad for at den er over. Så er det en dag nærmere helga. Men siste helga nå så ble det nå litt energipåfyll, med turer med hundene, dyrepass av andres hunder og sauer. Deilig dag ved fjorden med Kjersti i går, så jeg har fått litt påfyll til denne arbeidsuka.

Skal prøve å få tatt meg en feriedag på fredag, så jeg får besøkt Merethe en tur. Da er det brått bare tre arbeidsdager til så er det helg. Jeg kjenner at det blir godt, for jeg har ikke mye å gå på lenger. Jeg kjenner at alt rot og ustrukturerte ting på jobb er veldig energitappende. Alt som ikke virker, som ikke er på plass. Jeg kan ikke skjønne at ting skal ta så fryktelig lang tid. Utrolig vanvittig lang tid. 

Men så var det denne Glad Mandag da, jeg kjenner at det sitter langt inne nå å grave fram noe positivt med denne mandagen. Men en skal jo ha positivt fokus på livet generelt, men noen ganger så må man senke skuldrene og kunne være litt sur, grinete og småsint og ikke by på seg sjøl. Noen ganger må man bare innse at en har mer enn nok med seg selv, at en rett og slett ikke trenger å yte noe for noen andre. 

Akkurat nå er jeg glad for at jeg har disse firbeinte som ikke krever noe av meg annet enn nærvær. Ingen som maser og lurer, ingen som ikke skjønner noe. Egentlig skulle jeg hatt mange uker fri og kommet tilbake når alt var i orden og alt virket og alt var ajour igjen. 

Gleden i dag består av at Patran er hjemme, at vi har laget noe godt å spise og at vi bare kan sløve litt i sofaen uten at det behøver å skje noe i det hele tatt. Gleden resten av oktober er at jeg ikke skal gå for noen verdens ting. De siste oktoberdagene skal jeg bare være og ikke gjøre noe innsats i noen som helst retning. Man blir bare sliten og tappet for energi om man prøver å få til noe når en er en utålmodig sjel.  Innimellom så må man faktisk gjøre noe som man aldri har gjort tidligere eller noe som ikke har streifet tankene mine engang.

Så blir de to siste ukene av oktober vellykket så kommer jeg vel ikke til å gjøre en eneste innsats resten av mitt liv. Tenk så deilig da og bare seile med alle andre som sliter seg fram da. Bare kunne gi fullstendig beng i alt annet enn en selv.

Så nå er det slutt på den snille, hyggelige, omtenksomme og ellers ganske omgjengelige Lillian. Nå skal jeg bli skikkelig slem og ondskapsfull, grinete og vrang. Skikkelig drittsekk med andre ord. 

19. Jag är totalt ointresserad av?

Regnvær

Covid-19

Donald Trump

Greta Thunberg

Unger som skriker, hyler og aierer

Unger som ikke kan oppføre seg og ha normal folkeskikk

Folk som ikke kan lukke igjen lokket på do etter seg.

Politikk når det er valg, de lyver over hverandre, for en veit at når valget er over så er det veldig små endringer som gjøres.

Besservissere, de som tror de veit alt så mye bedre enn andre.

De som ikke gidder å høre etter. Noen spør for å være høfflige, men du ser når du begynner å svare at de ikke hører etter på det du sier.

De som skal få meg til å mene akkurat det samme som dem. 

De som må protestere uansett hva som blir sagt.

De som overtenker ting.

De som er mest opphengt i hva andre mener enn hva de faktisk mener selv.

De som sier en ting, gir uttrykk for noe annet og handler etter det tredje.

Alle som ikke klarer å si det de mener, men kommer i etterkant og sutrer.

Jeg er med på den svenske bloggutmaningen til Orsakullan som jeg også var med på i juli. Høsten er en flott tid, men kan også bli lang når kveldene er blitt mye lengre på kort tid. Her ser du mine bidrag. Dette blir mitt siste bidrag her i denne omgang, for det er ikke så motiverende når den som holder bloggutfordringen ikke gidder lage innleggene engang. Når ting ikke er morsomt lenger, så må man gi seg og se om det er noe annet morsomt isteden. Man skal ikke bruke opp livet sitt på ting som en ikke får noe tilbake fra. Man blir tom om man bare yter og ikke nyter.

Omgitt av døden

De siste ukene har jeg sett flere døde dyr enn jeg har gjort de siste årene tilsammen. Det startet med død elg i elgjakta, så var det en grevling som hadde blitt påkjørt rett uti veien her mot Veme. I går og i dag hadde jeg tilsyn med både hunder og sauer på Veme. Etter å ha gikk værene mat så kikket jeg til de andre sauene som ikke var blitt sendt til slakt. Da fant jeg jammen en dau sau i ene bingen. Er det da jeg skal være glad for at det er firbeinte og ikke folk som dør rundt meg?

Shiba, Zett, Pink og Foss skulle bare få mat. Det ble ikke det, for når jeg slapp de ut verandadøra så ble de stående på verandaen og titte inn døra igjen. Det der blir det ikke mye tissing av til kvelds tenkte jeg på fredag kveld. Så da var jeg i bilen og fant bånd jeg pleier å ha på mine når alle skal gå samlet på tur. En runde rundt ved kirka på et kvarters tid, foring og god natt. På lørdag morgen ble det lufting i hagen mens jeg laget til frokosten. Men de satt bare på verandaen og tittet inn døra. Mulig de pleier å få mat før de blir luftet til vanlig, men jeg tok dem nå med på en tur når jeg hadde foret dem. Da hastet det ikke for bondefolket å komme seg hjem til dyra. 

Jeg begynner å få en liten samling i vindusposten min på jobb også. Tre takkekort og et krus. Det er veldig hyggelig å bli satt pris på.

Så er det bare igjen å ønske en god søndags kveld og håpe på en begivenhetsrik uke som kommer. 

18. Anser du att politik är intressant?

       
Dette oppsummere vel ganske klart hva jeg synes om politikk. En helt unødvendig onde. Vi hadde trengt det om alle sa ting som det var, gjorde ting som ville være positivt for flere enn kun dem selv. Snakke en hel haug med unødvendig tåkeprat for å pakke inn det som ikke er fult så positivt utfall av ting de prøver å få fram. Har vel nevnt det tidligere også, at vi har alt for mange partier å stemme på ved valg. Det hadde holdt lenge med tre partier, ett rødt, ett blått og ett grønt.

 Jeg er med på den svenske bloggutmaningen til Orsakullan som jeg også var med på i juli. Høsten er en flott tid, men kan også bli lang når kveldene er blitt mye lengre på kort tid. Her ser du mine bidrag.

17. Jag anser att denna sak är underskattad.

På tur med venner i skauen!

Det er helt klart sterkt undervurdert å ha muligheten til å ta på seg joggesko, jakke og kunne gå ut av døra for å kunne ta en runde i skauen med noen firbeinte. Jeg er så heldig at jeg bor slik til, og er jeg ekstra heldig så blir både katter og hunder med på turen.

En tur i naturen for å klarne tankene litt, holde seg i form og ikke minst få seg litt frisk luft. Jeg tror ikke jeg hadde fungert særlig om denne muligheten ble tatt fra meg.

Ikke minst stillheten som naturen byr på. Det er synd på dem som må ha asfalt under skosålene, en kaffelatte i hånda og eksoslukt i nesa for å fungere. 

Mitt hjem er ikke reint til enhver tid, men det er sterkt undervurdert å ha litt trivsel innenfor de fire veggene enn å ha det sterilt. Når det blir for ille blir vaskebøtta hentet fram, men det holder stort sett en gang i uka. Det er undervurdert å la den stå litt og bare kunne nyte livet. Det er ingen som lever lenger eller har et mer lykkelig liv av å ha det helt plettfritt rundt seg. 

Det er undervurdert å følge impulsive innfall som en får. Alt trenger ikke være planlagt til minste detalj, men skal ting involvere andre så er det greit å planlegge når ting skal skje. Ting glir litt lettere på rutine, enn ved at alt er på impuls.

Mange av de fineste bildene jeg tar blir tatt på impulsturer. Når jeg i utgangspunktet ikke hadde tenkt å ta med meg kamera engang. For når en går på tur med hensikt i å ta bra bilder, blir stort sett bildene helt ordinære.

Været skal man heller ikke kimse av, det har stor innvirkning på humøret mitt i alle fall. Regnvær er helt ufordragelig. Det er så mye lettere og enklere å være på tur i solskinn. I oppholdsvær i det minste.

Det trenger ikke være solskinn for at jeg skal ta med meg kamera på tur, men det blir litt mer liv i bildene da en kan bruke lysvinkling for å få fram skygger eller belyse ting.

En helt upåklagelig ettermiddag i elvekanten etter en tur i skauen...

 Jeg er med på den svenske bloggutmaningen til Orsakullan som jeg også var med på i juli. Høsten er en flott tid, men kan også bli lang når kveldene er blitt mye lengre på kort tid. Her ser du mine bidrag.

#23 Finn dine styrker

På denne oppgaven strakk jeg ut en hånd for hjelp faktisk. Det ble oppfordret til det, for å få et annet perspektiv på ting, så da gjorde jeg det. Jeg kjenner at etterhvert som oppgavene kommer nå, så trenger de litt mer tankevirksomhet enn de har gjort tidligere. 

Har du noen styrker du ikke har vært klar over verdien av? Kan du spørre noen andre om dette, noen som kanskje ser dette tydeligere enn deg? Om en har en stor styrke man klarer å utnytte, så kan en leve med en god del svakheter. Absolutt alle har sin egen måte å se verden på, dette vil komme til syne i bildene vi tar.

Jeg sendte melding til tre venninner for å høre hva de hadde å si om meg. Svarene var i samme gata som det jeg hadde tenkt. Hvem eller hva hver enkelt svarte deler jeg ikke, men en konklusjon deler jeg. For det er det oppgaven går på. Hvordan jeg skal få det ned i bilder var heller ikke så veldig enkelt. Men jeg har nå gjort et forsøk.

Fysisk styrke, Egenrådighet, Handlekraftig, Selvstendig, Raus, Uredd, Omtenksom, Kaller en spade for en spade. Dette er vel egentlig ganske markante sterke sider som ikke er så enkle å bryte ned eller endre på. Derfor passer motivet jeg har valgt veldig bra synes jeg.