Sniktitt i fjøset

For en ukes tid siden fikk jeg snap av en nyfødt liten sak, men det ble liksom ikke så jeg fikk kommet meg dit før. Men etter jobb forrige uke så dro jeg innom med fotoapparatet. Når jeg kom lå alle og drøvtygde og koset seg. Jeg listet meg fram og håper på å ikke forstyrre for mye før jeg får øye på minstemann.

Han lå og koset seg helt innerst i fjøset, så kuene tittet opp da jeg nærmet meg, men store og tunge som de er nå så reiste de seg ikke opp. Nei den anstrengelsen gjemmer de til det er absolutt nødvendig.

Kalvene fra i sommer var skilt ut i egen binge så mammane skal skal få ro fram til de små kommer. Vårsola tittet inn gjennom vinduet, så de koset seg skikkelig i høyet.

Noen hadde tydeligvis prøvd å stå på hodet og hadde leire i luggen. Jeg merket at det var lenge siden jeg hadde vært der, for de holdt seg på avstand og ville ikke klappes. Ei kom bort for å snuse og bli klødd litt på haka, men trakk til seg hodet igjen.

Spørs om jeg må bestikke de litt neste gang jeg kommer.

Spørs om jeg får snike meg med pappa når han er på torsdagsrunden sin for å gi dem og børste dem litt. Men jeg har vel ikke fri fra jobb før torsdagen i påsken. Da har det nok kommet endel kalver til regner jeg med. Lamungene begynner vel å titte fram etter påske, så da blir det nok mange bilder framover.

Når de først hadde reist seg opp gikk de for å spise litt i samme slengen.

De vordene mødrene begynner å bli ganske druge rundt magen sin.

Tar nok ikke lange tiden før han får noen å leike i halmen med.

Om jeg lokket eller ei så var de like skeptiske for å komme fram til gjerdet.

Ha en flott dag videre... jeg titter snart innom igjen så vil du ha flere kalvebilder så må du følge med framover...

* *

Vinter'ns siste skøytetur

 

Det er bare å erkjenne at jeg har brukt skøytene mine for siste gang i vinter. Isen begynte å bli myk, tildels endel overvann også. Selv om det bare er første vårmåned så tror jeg ikke de store kuldegradene kommer tilbake. Isåfall bare et glimt om natta, og det gir ikke noe skøyteis på fjorden igjen. Synd det var så lang periode med iskaldt vær, ellers hadde det blitt mange flere turer på skøyter i vinter. Men det kommer forhåpentligvis flere muligheter neste vinter.

Bella venter mens jeg får knytt på meg skøytene. Da jeg endelig hadde fått på meg skøytene fant jeg ut at jeg hadde glemt fjernutløseren til kamera i bilen. Da ble det av med skøytene, opp i bilen på parkeringa og nedigjen. Når poenget er posering i solnedgang da er det ikke veldig lang tid en har når en ligger litt etter skjema. Men vi klarte det vi. Stativet til kamera hadde jeg fått med meg, det lå i bilen siden sist gang jeg hadde tenkt å bruke det. Når det var kan jeg ikke huske, tror kanskje ikke jeg brukte det engang.

Et lite testbilde for å finne ut hvor vi måtte plassere oss i forhold til kamera. Det er liksom ikke bare bare når en skal ha med både hund og seg selv på skøyter, få kamera til å plukke opp fjernkontrollen... ja jeg husker det hver gang jeg bruker den at den skulle hatt nytt batteri for å få litt lenger rekkevidde. Men det er jo stort sett glemt når jeg er i nærheten av et sted å kjøpe slikt flatt batteri. Men nå ligger utløseren i bilen, så det er håp om å kjøpe riktig størrelse med en gang.

Det er litt glatt for Bella, særlig der det var vann på isen. Men hun tøflet da med utover. Hun var litt skeptisk for rett før så hadde hun nemlig dumpet ned i et pilkehull. Jeg sa til henne jeg at det var godt de ikke hadde forventet storfangst, for da hadde hun blitt borte i hullet.

Ikke nok med det, på veien ned til fjorden fulgte vi en delvis bar sti. Jeg gikk forsiktig for det virket litt småsleipt i leira nedover. Men brått var det speilblank is under leira og jeg bumset i bakken. Skikkelig bra da jeg hadde tenkt å ta bilder av meg også, ikke bare Bella. Men i og med at det er motlys, så synes det ikke at jeg har leirerose i hele baken. Ene hånda var full av leire også, men jeg fikk av meg det meste på noe tørt gras oppe i skråningen. 

Bøyde meg ned for å prøve å vaske av det verste i overvannet, men er du klar over hvor langt ned det er når en har på seg skøyter? Så det ble ned på kne i nærheten og vaske bort det meste. Innen seansen var over med både bilder og skøyter så så jeg vel mer ut som en treåring som akkurat var hentet i barnehagen, enn en som kom rett fra jobb. Jeg var bare hjemom for å plukke opp Bella og spise litt.

Jeg skulle innom butikken og regnet med at det ikke syntes så godt etter å ha sittet på pledd i bilen. Jeg gadd ikke hjem for å skifte før jeg dro ned til Hønefoss igjen for å handle. Godt en ikke er så nøye på det. Jeg kjenner en håndfull minst som hadde dratt hjem uten å handle om det hadde vært dem.

Jeg ble riktig så fornøyd med mange av bildene som ble tatt, så jeg får holde stilen utover sommeren med bilder av oss i solnedgangen. Forhåpentligvis på en annen lokasjon enn Røsholmstranda også.

Bella skjønte ikke helt vitsen med dette her, så hun la seg til slutt ned for å vente på at vi skulle gå litt mer på skøyter.

Ikke like blank is som når vi var på skøyter og grillet pølser for noen uker siden.

Det var både tåke og skyer så jeg håpet de ikke ville dekke for sola når den nærmet seg horisonten. Vi tok noen runder bortover langs stranda for å vente på at sola skulle komme seg langt nok ned. Blir liksom ikke noen solnedgangseffekt når sola er for høyt på himmelen.

Utover mot Averøya tror jeg ikke isen er like trygg lenger. Der kommer elva ut på andre siden og har laget et langt råk langs land i mange kilometer.

Småtrolsk stemning og det er bare å vente på Nøkken til å titte opp.

Ha en flott dag videre og det er bare å si ifra om du vil ha noen solnedgangsbilder av deg...

* *

Våren er virkelig her!

På søndag var det en riktig bare nyte dag i sola. Jeg hadde tatt med meg ei bok ut, men den ble ikke åpnet. Jeg satt bare med øynene lukket og koset meg i vårsola som endelig har kommet tilbake. Det er tre uker siden de første strålende i noen minutter, men nå har de strukket seg til mange timer.

Oliver er ikke vond å be om å kose seg han heller, men med fuglekvitter i flere trær rundt, så var det ikke så lenge han hadde tid til å sitte å nyte sola. Denne stolen sto egentlig til tørk, for når jeg satte den opp for å sitte i den, viste det seg at smeltevann hadde funnet veien inn i stoltrekket inne i garasjen. Dagen før hadde jeg spadd av all den myke snøen, så nå er det et dekke av is igjen som jeg har hakket i på ettermiddagene slik at det skal tørke opp til påsken.

Oliver forsvant oppover gjerdet og satte seg på taket til hundehuset for å finne ut hvor fuglene sang. Nå går det ikke mange ukene før trekkfuglene står i kø for å vise fram at de har ankommet landet.

Jeg hentet teppe fra verandaen så hundene kunne ligge varmt de også, bilen sto også åpen og Tessy var den smarte som hoppet inn der. Hun storkoser seg når vi skal kjøre tur også, så hun håpet vel på en biltur i samme slengen.

Men jeg har ikke kjørt bil i helga, jeg har bare koset meg. Nå ja på lørdag ble det litt husarbeide og klesvask som ble hengt ut til tørk i sola. Men bilkjøring ble det ikke.

Hailey ville ligge ved beina mine så hun ikke gikk glipp av noe. Hun vaset litt rundt, men når jeg ba henne legge seg på teppet gikk det ikke mange minuttene før hun tok seg en runde igjen. Hun og Bella gikk løse, men Tessy og Mounty var i bånd. Erfaringsmessig så hender det at jeg sovner når jeg setter meg ned i sola, så da regner jeg med at de hadde benyttet anledningen til en luftetur på egenhånd. De har blitt ramme på det på sine eldre dager.

Da jeg var inne på do en tur så tok jeg med meg kamera utigjen, for fuglene kvitret rundt meg på alle kanter.

Regner med at jeg får blåmeis i alle kassene mine om en måneds tid eller så. De er utrolig flotte småfuglene, og jeg skal bli flinkere til å ta bilde av dem utover våren enn jeg var i fjor. Skal se om jeg får igang den gamle pc'n min så jeg får kamera til å fungere i kassa. Men jeg får sjekke ledningen først, for er de blitt bare rusta så vil det ikke bli noe kobling avlikevel. Spørs om jeg må kjøpe meg nytt kamera så jeg får det rett på telefonen. Må sjekke nettet litt for alternativer.

Stramsin kar som synger av full hals.

Var en liten runde nede på jordet med de som ikke skulle bli med på tur utover bygda, for det er greit at de får gått på do før de blir lempet inn. Om jeg skal gå på tur kan de ikke stå i hundegården, da blir de stående å bjeffe til jeg er tilbake noen ganger. Alle vil jo gjerne være med.

Da det har vært mange varmegrader i lang tid nå, så har jammen gåsungene kommet krypende ut av belgen sin og da er det ikke lenge før hestehoven kommer sprettende heller tenker jeg. På langtidsvarslet så viser hele perioden varmegrader. Er vel litt skeptisk til at det skal hole seg slik til påske, eller aller helst gjennom påsken også.

Det var bare i toppen av trærne de hadde kommet ennå, men iløpet av uka bør de komme litt nedover buska også så det går ann å plukke dem.

Skiløypa bærer ennå, men sporene er helt visket ut. Men en helt grei runde eller to etter jobb om en ikke skal gå langt. Det har jo mest å si at hundene får løpt litt etter en dag i hundegården. De løper mer løse enn en runde på bygda i bånd.

Om to måneder nå så er Bella to år. Jeg er veldig fornøyd med henne, hun er helt utrolig i både utseende og væremåte. Har funnet et par fedre som kan egne seg, men jeg er avhengig av at grensene åpnes igjen. Uansett blir det ikke før til vinteren/våren...

Dr. Seuss’s Birthday

 

Vi feirer viktige førstegangs: årsdagen for babyens første dag på jorden og starten på deres neste leveår! Folk feirer bursdager over hele verden. På Dr. Seuss bursdag, inviterer vi deg til å utforske hvordan folk feirer bursdager og andre viktige førstegang - å prøve nye ting, møte nye mennesker og få nye opplevelser.

Fødselsdager og feiringer er en universell opplevelse - alle kulturer feirer. Vi feirer viktige milepæler - fødsel, død, ekteskap og prestasjoner som eksamener. Vi feirer våre forfedre, skiftende årstider, nye år og nasjonale høytider. Å utforske disse tradisjonene er en fin måte å lære om andre kulturer og finne eksempler av måter som mennesker over hele verden er like.

En bursdag markerer en milepæl - et nytt livsår opplevd. Men bursdager kan også markere en ny begynnelse - en sjanse til å gjøre en endring, jobbe mot et nytt mål, tenk på fremtiden, eller se på kjente ting på en ny måte. Dr. Seuss handler om fantasi. 

Theodor Seuss Geisel ble født av Theodor og Henrietta Geisel i Springfield, Massachusetts 2. mars 1904. Han tilbrakte barndommen sin på Fairfield Street 74, og da han gikk gjennom Springfield Zoo i Forest Park med faren, begynte han å ta med en blyant og en skisseblokk for å tegne dyr. Dr. Seuss første barnebok ble utgitt i 1937 etter at den tidligere ble avvist av forlag 27 ganger. Og å tro at jeg så det på Mulberry Street var basert på hans erindringer fra livet i Springfield. Geisel gikk ned Madison Avenue, i ferd med å kaste boken, da han løp inn i den tidligere klassekameraten Mike McClintock, som nettopp hadde blitt utnevnt til ungdomsredaktør i Vanguard Press.

 Ted og Helen flyttet til California, og i 1948 begynte de å bygge et hjem i La Jolla, hvor Ted ville bo resten av livet. Geisels elsket å underholde hjemme og reise verden rundt - menneskene og stedene de kom i kontakt med, ble noen ganger inspirasjon til bøkene hans. Dr. Seuss var en skøyer og elsket å tulle, og han hadde en forkjærlighet for å ha på seg sprø hatter fra hundrevis av samlinger.I 1957 Katten i hatten ble utgitt og ble en umiddelbar suksess. 

Etter en 1955-bok av Rudolf Flesch og en artikkel i magasinet Life i 1954 av forfatteren John Hersey, der kjedelige skolegrunnere ble sagt å være en viktig årsak til at barn ikke ønsket å lese, William Spaulding (den gang direktør for Houghton Mifflins utdanningsavdeling) utfordret Dr. Seuss til å "skrive til meg en historie som klassinger i første klasse ikke kan legge ned", mens han bare bruker 225 ord valgt fra en liste på 348. Dr. Seuss utførte oppgaven ved hjelp av 236! 

Bokens løpssuksess inspirerte Beginner Books, en divisjon av Random House som var medstifter av Dr. Seuss, hans kone Helen og Phyllis Cerf (kona til forlaget hans) som skulle gi ut bøker designet for å hjelpe barn å lære å lese. Høsten 1958 lanserte katten i hatten tilbake og fire andre titler nybegynnerbøker-serien. Dr. Seuss døde 24. september 1991, men mannen som inspirerte alle fra seksåringer til NASAs romfartøyingeniører, etterlot seg en gigantisk arv av geni og fantasi. Og hvert år på bursdagen hans 2. mars blir han husket over hele kloden mens barn og voksne feirer leseferdighet til hans ære.

Gems Weekly Photochallenge #9

Det finnes vel ikke noe som er særlig bedre enn en skitur på jordet med løse hunder som legger i vei nedover i løssnøen.

Når jeg finner fram skiskoene så tar hundene helt av. Så det er helt sikkert at disse setter like stor pris på dette som det jeg gjør.

Det blir fort noen kilometer før vi gir oss og går inn igjen til vedovnen.

Liten pust i bakken og da blir det litt kos.

Men de har ikke tid til å stå rolig så lenge, de vil i gang igjen.

Ukens ord er Äka

Takk til Susanne som har denne fotoutfordringen gjennom året. I år er det verb, så det er forhåpentligvis enklere i det minste. Man skal jo oversette de fra svensk før en har en viss ide om hva en skal poste bilde av.

1. dag i årets 1. vårmåned

 

Glad mandag og ja er ikke det nok å være glad for da? At nå har våren kommet, iallefall i følge kalenderen. Gradestokken er heller ikke helt uenig i at det er våren. Hele første uka nå er det antydet røde tall på gradestokken. At det er vår synes kattene er godt også, så nå er det slutt på årets musefest. Nå hender det til og med at de bevilger seg ei natt ute, men de sitter på verandaen når jeg står opp. Da kommer de jamrende og synes godt jeg kunne stått opp en time tidligere, minst!

Oliver er med på tur når vi er ute, men han liker seg best når vi holder oss på jordet eller oppe i skauen. Går vi ned på veien så snur han etter en kort stund. Biler er noen farlige greier serru. Det er jeg glad for at han har skjønt, men om bilen min har åpen dør så smetter han inn så sant muligheten byr seg.

Det er godt når sola skinner og det drøpper fra taket, ikke minst at det er så fint vær at en kan tørke klær ute på snora igjen. Det kunne jeg nemlig i helga. Ikke at Lurven var så begeistret for det. Da ble det ikke fult så enkelt å komme seg opp i karusellen hans. Han sitter daglig oppe i tørkestativet. Jeg tror baktanken hans er å jakte småfugler i buska som står like ved. Men jeg tror de er raske nok til å komme seg unna. Lurven er nemlig ikke veldig rask når han leiker akrobat der.

Jeg er glad for at jeg har en del fantasi og er flink til å ta bilder. I morgen kommer et innlegg fra siste skøyteturen på Røsholmstranda. Bilder av meg og Bella i solnedgangen. Jeg ble knallfornøyd med de bildene. Bare å glede seg, for jeg ble faktisk overrasket over at det ble så bra som det ble med selvutløser.

Jeg har vært innom i fjøset igjen også. Årets første kalv har kommet, Det er en ukes tid siden den ble født, men den var fremdeles bitte liten, litt småtrøtt og glippet med øynene når jeg gikk bort til gjerdet for å titte på den. Det eneste dumme med det besøket var at kamera fortsatt sto på solnedgangsinnstilling siden jeg hadde vært på Røsholmstranda. Det har jeg brent meg på tidligere også, så jeg burde faktisk lære meg til å nullstille kamera når jeg legger det fra meg. I det minste sjekke før jeg starter å knipse løs. Men noen bra bilder ble det fra fjøset også.

Jeg er glad for at jeg har en gjeng flotte firbeinte som jeg kan ta bilder av. Fint for deg også så du slipper å se en bunke selfier av meg hver dag. Med tre katter og fem hunder så kan det potensielt bli mye variasjon.

Jeg er glad for at sommerkropp jobbingen er på riktig vei. Glemte å veie meg før jeg dro fra jobb på fredag, så da får jeg vente til neste fredag. Man kan ikke veie seg for ofte, men må jo følge med om det går riktig veien. 

Hva er du glad for en mandag?

* *