Glad mandag

 

Jeg er glad det er mandag i Norge, det er endel andre land det ikke er fult så morsomt å våkne opp i en mandag. Om man skal se historisk på det, så tror jeg ikke at vi har så mye å frykte fra Danmark eller Sverige i dag. Til tross for at vi ikke har vært selvstendige lenger enn siden 1905. Jeg er glad det er et utrolig nydelig vårvær om dagen. Jeg er glad jeg har anledning til å sette meg ned i solveggen med både appelsin og ei krimbok. 

Jeg er glad jeg har muligheten til å ta med meg noen firbeinte på tur i flott landskap. Hvor jeg bare kan tusle rundt for å ta noen bilder og bare nyte det flotte været i strandkanten. Bildene fra helgas tur kommer seinere i uka. Akkurat nå er det ikke det som er prioritet. Godt å bare sitte rolig på kveldene etter aktive dager ute i sola. Jeg er glad det har blitt lengre lysere dager, så en kan nyte litt sol etter jobb også. Jeg er glad Patran endelig er ferdig med rekrutten så hun fikk ei helg hjemme. 

Om det gjemmer seg noen valper i Bellas mage er jeg ikke så sikker på. I dag er hun 6 uker drektig,42 dager og det burde være flere tydelige tegn. Det er igjen røflig 21 dager. Er det valper så er det ikke mange. Men hun har blitt latere på en måte, litt mer trøtt om kvelden og jeg synes hun har forandret fasong rundt magen. Hun har liksom blitt litt rundere, men magen nedenfor ribbeina er det ikke store endringer på, ikke er puppene blitt mer fremtredenen heller. De er ganske like Hailey sine. 

Er det noe mer å være glad for i dag da? Uka og helga er nesten helt uten planer, bare en middag på Pampas på fredag, ellers er ting ganske åpne så langt. I kveld er det turplaner med Ingun, så får vi se hvordan hun jobber om det blir flere turkvelder seinere i uka. Jeg har bestilt meg litt småsnacks fra "Blivakker"  så da dukker det vel opp ei pakke i postkassa innen få dager. 

Planene for sommeren begynner å dra seg til. Om det ikke blir valper så starter de i mai, om det blir valper så må jeg drøye til juni. Innen sommeren er over skal jeg til Røros, så får vi se om det blir noe Helgelandskyst på oss. Lenger nord enn Mo I Rana blir det nok ikke. Så lenge har jeg ikke tenkt å ha fri i en smekk. Det blir ferie med hund i år også, en ferie med mange stopp og turer i fjellet. Første stopp blir Prestholdtseter regner jeg med. Om det blir ferie eller helg har jeg ikke bestemt meg for. 

Lunsj på Kleivstua

Når Patran inviterer på lunsj på Kleivstua sier man ja takk, og nyter utsikten mens man spiser kyllingsuppe og hjembakt brød.

Patran jobbet her fra skolen sluttet i juni til hun dro i militære på nyåret. Da hun skulle hilse på gamle kollegaer ble jeg med, slik at vi kunne spise lunsj. Kjekt å være der med noen som er kjent, så fikk jeg en liten omvisning i historiske omgivelser.

Kleivstuas ble bygget omkring 1780

Etter at turistene begynte å reise over Krokskogen ble behovet større for bevertning og overnatting. Fra gammelt av hadde det vært skysskifter på Øvre Jonsrud i Lommedalen, på Midtskogen på Krokskogen og på Sundvollen ved Tyrifjorden. Øvre Jonsrud hadde også vært gjestgivergård. Kleivstua ble ombygget fra seter til skysstasjon omkring 1807. Det hadde selvsagt sammenheng med at vegen var lagt om og nå gikk ned Sørkleiva. Kleivstua ligger vakkert til på toppen av Sørkleiva.Da vegen over Sollihøgda var ferdig rundt 1860, ble skysstasjonen på Øvre Jonsrud overflødig og nedlagt like etterpå. Kleivstua fortsatte som turisthotell.

​

Resepsjonen

For reisende med hest og lass som skulle ned eller opp kleiva, var det naturlig med en stopp på Kleivstua. Hestene skulle her hvile og fóres, og lasset måtte kanskje surres bedre. Kanskje et lass var for tungt for hesten og måtte kjøres i 2 vendinger. Det heter rundt 1820 at mannen på Kleivstua hadde plikt til å hjelpe de reisende ned kleiva.

​

Gavebordet ved bryllup og bursdager

Etter hvert ble Kleivstua et kjent og populært turiststed. Tilbudet til turistene økte. På Kleivstua var det mulig å leie ledsager til Kongens og Dronningens utsikter. Det ble etter hvert bygget store og moderne bygninger som kunne ta bortimot 100 overnattingsgjester. Fordi Krokkleiva ble et så kjent turistmål, ble Kleivstua også besøkt av mange berømte personer. Adam Oehlenschläger overnattet på Kleivstua hos Paul Kleven i 1833, “hvilket Opholdssted ikke var af de bedste”, kommenterte Oehlenschläger.

​

Henrivende utsikt over hele Ringerike

I Skilling-Magazin fra 1863 finner vi følgende beskrivelse av en tur til Ringerike:

Ved Kleivstua får hestene hvile ut, og den reisende går inn i det vennlige hus der Kong Karl Johans navnetrekk fortsatt er å se på veggen etter hans besøk. Man blir vist tomten til et påbegynt, men aldri fullført hus på Kleivstua, som den kjente fiolinist Peter Bull hadde planer om å oppføre som hotell. Men det gikk galt med musikken, og det ble med de første tømmerstokker. Man bestiller seg noe mat, mens hestene går ned kleiva til Sundvollen. Deretter er det tid nok til å bese Kongens utsikt. Med en vegviser, som man får på Kleivstua, begir man seg på vegen gjennom den tette granskog. Før man aner det står man på stedet. Her er oppført et stillas, hvorfra det er en henrivende utsikt over hele det smilende Ringerike med Gausta og Norefjell som bakgrunn. I ro og mak vandret turistene så ned kleiva til Sundvollen. Herfra kunne de enten gå til Norderhov, eller reise med båt oppover Steinsfjorden.

​

Historien om den kjente fiolinist, Peter Bull, har gjort oss nysgjerrige. Hem var han? I Morgenbladet (15.9.1849) står det om fiolinvirtuosene Ole Bull, Peter Bull og Georg Rostad som reiste rundt i Skandinavia med egne bearbeidelser av norske folketoner på programmet. I 1850 holdt Peter Bull en konsert på Hamar, og hadde invitert til to timers dans etter konserten. Men publikum forlot salen etter konserten, for datidens sosiale elite gikk ikke på konsert for å få en dans, men for “at opbygges ved den ædlere Nydelse at høre de Toner, Koncertgiveren måtte forstå at aftvinge sit Instrument” (Hamars Budstikke 31.12.1850). Kanskje dette var noe av grunnen til at det “gikk så galt med musikken” og dermed også hotellet på Kleivstua.

​

Gunnar Tveiten kan i 1914 fortelle om O.H Bull som kjøpte Kleivstua i 1845. Men på grunn av odelsrett måtte O.H Bull snart overlate hotellet til Jens Andersen. I stedet bygde Bull et hotell bare noen hundre meter sør for Kleivstua. Dette førte til bitter konkurranse, blant annet med steinkasting på motpartens gjester. Gjestene på Bulls hotell som skulle til Dronningens utsikt måtte gå forbi Kleivstua. Men det skulle ikke være gratis. Bulls hotellgjester måtte betale avgift til eieren av Kleivstua.

​

Tveiten forteller videre at Bull snart solgte sitt hotell. Det ble revet og flyttet til Hønefoss. Der fikk hotellet navnet Hygengården. I Sundvollen, like ved der Krokkleiva begynner, lå det før et pensjonat og vertshus med navnet Brobæk. Brobæk ble trolig bygget på 1800-tallet, og ble revet i 1965. I siste halvdel av 1800-tallet lå det et pensjonat på toppen av den nederste Jonsrudkleiva i Bærum. Krogskovens Pensionat het stedet som ble drevet av Anette fra Jonsrud og henne mann, svensken Gustav Clemens Hebbe. Dette var et svært fint sted på slutten av 1800-tallet, og pensjonatet blir anbefalt i reisehåndbøker fra denne tiden. Den svenske eieren Hebbe må ha vært en merkelig person. Forfatterinnen Barbra Ring har karakterisert Hebbe med disse ordene:

“Hvithåret, sortøyet, rett som et lys, med et utseende som en kardinal og et rykte som fanden. Han talte ni levende sprog, reiste alltid, betalte aldri. Gikk for å være kongens private spion”

​

Det heter om Gustav Hebbe at han var venn av Karl 15. Og kongens private reisende ambassadør rundt i Europa. Hebbe hadde oppdrag direkte fra kongen, og gikk bak ryggen på regjering og svensk utenrikstjeneste. Dette ga Hebbe rykte som kongens private spion. Arbeidsfolkene på Krokskogen trengte også sine stoppe- og hvilesteder. Ved Høgås sto det ei hygge som fungerte som skjenke- og hvilested for kolakjørere. Hytta ble kalt Møllbakk “stedet mellom bakkene”. Møllbakk var et knutepunkt, der flere skogsveger møttes. Langebru kafé med plass til 15-20 overnattingsgjester eksisterte på 1940-tallet. Hvert rom hadde kokeovn, så gjestene kunne stelle seg selv.

​

Kleivstua er historie!

 

En tilbaketrukket krok for de som vil lese litt.

Lett utvalg av bøker, men kanskje mest ment for å kunne trekke seg tilbake og slappe av.

Mange muligheter for festligheter

Trädgårdspyssel i början av mars

 

Siden det fremdeles er mye snø hos meg, så foregår planleggingen innendørs fremdeles. Frøene som jeg har bestilt på nettet har kommet. Jeg skal ikke overplante drivhuset mitt i år. Ja om jeg får det opp igjen da. Planen er å lage nytt reisverk og skru på platene som var på det gamle. Ikke en av platene ble ødelagt da det forsvant i vindværet i høst. Men det meste av aluminiumsstengene er både vridde og helt ubrukelige.

Planen er å få sådd endel i pottene i minidrivhuset inne iløpet av uka som kommer. Jeg kjøpte meg seks primulaer som jeg hadde tenkt å ha i metallpotter på kjøkkenveggen for å pynte opp litt på kjøkkenet. De protesterte høylytt, så nå er de i isbokser på toppen av drivhuset for å se om de trives bedre i sola om dagen. Om de overlever skal de ut på verandaen til sommeren, men jeg har ikke veldig tro på det akkurat nå. 

Om jeg handler noe så er det stort sett på nettet. Egentlig burde jeg fått ekstraservice av postmann med dørleveranser på alle pakkene. Eller kanskje jeg skulle investere i postkasse som kunne ta i mot forholdsvis store pakker også? Denne hundepynten kom jeg over når jeg klikket meg rundt for å se etter hagepynt. Jeg har lyst på både skulpturer og fontener, espalier og annet stæsj. Men jeg kan ikke få til alt med en gang. 

Hagedam har jeg slått fra meg, det er ikke forenelig med hunder som liker vann. Men det er andre ting enn dam som kan skape litt liv i hagen avlikevel. Jeg har kjøpt blomsterfrø også, men for å så de direkte i verandakassene må jeg ha litt mer jord. Jeg trodde jeg hadde en sekk i kjelleren, men det hadde jeg ikke, Prosjekt huske å kjøpe neste gang jeg er i Hønefoss.

Tro, håp og kjærlighet

 

Det var flere enn Oliver som hadde store øyne når jeg kom litt seint fra jobb i dag. Jeg hadde nemlig vært på Sessvollmoen og plukket opp Patran, til sin første perm. Alle de firbeinte stormet til for oppmerksomhet og kos. 

I dag var første gangen jeg har klart å kjøre nyveien på Jevnaker der jeg skulle, ikke bare ene veien, men hjem igjen også. Patran kjørte hjem i dag, for hun hadde tross alt ikke kjørt bil på to måneder. En nydelig solnedgang og når vi kom til Eggemoen var det to elger som tuslet over veien. Skulle nok hatt med kamera mitt i dag, men når en har det med så er det aldri noen dyr som tusler hverken hit eller dit har jeg inntrykket av.

Til tider ser det ut som Oliver godt kunne gått over til 5:2 dietten, fem mus og to tørrfor, men all fysisk aktivitet er bra for kroppen, så det blir noen springmarsjer når vi er på tur. Det varierer litt på hvor interesert Bella er i at det skal skje noe.

Med skikkelig perlevær som det er meldt i helga, så må man ut på tur med fotoapparatet. Da er det bare å snøre på seg turskoa og nyte sola.

Jeg melder meg ut

 

Ja nå har jeg fått nok egentlig, nå melder jeg meg rett og slett ut av hele samfunnet. Jeg vil tilbake til Edens Hage jeg. Der var det skikkelig bra har jeg hørt. Gud plantet en hage for menneskene i Eden og plasserte Adam og Eva der etter skapelsen. Da disse trosset Guds forbud og spiste av kunnskapens tre, ble de fordrevet fra hagen. Jeg vil tilbake til denne hagen jeg. Jeg vil spise av dette kunnskapens tre for godt og ondt,  for å bli litt smartere. Ja for det er jo litt selvmotsigende å lage noe som man blir smartere av og ikke har lov å forsyne seg av. 

Jeg synes det var i overkant mange engstelige folk de to siste årene, og de siste ukene har det blitt i overkant mange engstelige folk for en annen grunn. Bekymringer er alle angsters mor. Men når blir engstelsen til angstlidelse? Er det de samme folkene som var redde for å bli smittet av kårånnan som er engstelige for en liten mann i øst? Eller er det blitt dobbelt så mange engstelige folk nå?

Jeg for min del er litt rebell jeg, jeg tar ikke sorger på forskudd og jeg engster meg ikke. Det eneste en oppnår er et stort energisluk som tapper en for krefter, tar nattesøvnen bort, konsentrasjonen forsvinner og gleden blir borte. Så jeg har meldt meg ut av samfunnet. Jeg gjør ting jeg har lyst til og ting jeg gleder meg over, så kan alle de andre engste seg, grue seg og følge med minutt for minutt hvordan det går.

Jeg tok ingen vaksiner som er blitt kastet etter hvermasen i skremselspropaanda om at en kom til å dø om man ikke tok dem. Jeg har heller ingen planer om å løpe til nærmeste tilfluktsrom og knaske Jod tabletter til de store gullmedaljen. Nei jeg skal fremdeles gjøre som jeg vil og glede meg over livet. 

 Vi har det bedre enn noensinne. Samtidig er vi mer bekymret enn noen gang. Flere og flere unge rapporterer at de er både engstelige og deprimerte. Vi må ikke blande bekymring og angst. Bekymring er noe du gjør, men angst er noe du får. Samtidig kan vi kalle bekymring for alle angsters mor. Hvis du har et angstproblem, har du i utgangspunktet bekymret deg masse. Alle mennesker bekymrer seg. Alle som har angstlidelser bekymrer seg også. Men ikke alle som bekymrer seg har angst. Det er ikke noe skille mellom naturlig bekymring og sykelig bekymring. Det er spørsmål om mengde. Mye bekymring kan gå utover hverdagslige sosiale funksjoner og jobb.

Selv om innholdet i bekymringene er forskjellig på tvers av lidelser, så er bekymringsprosessen lik. Det er repeterende negativ tenkning om fremtidige hendelser. Jo mer du bekymrer deg, jo større fare er det for at du utvikler angstlidelser. Det kommer i tillegg an på hvordan du takler bekymringene dine. Studier av tvillinger antyder at bare mellom 30 og 40 prosent av risiko for angstlidelser er genetisk. Andre lidelser som bipolaritet og schizofreni har opptil 60 prosent genetiske risikofaktorer. Det vil si at ganske mye av årsaksbildet for angstlidelser skyldes miljøet vi vokser opp og lever i. Bekymring kommer først. Og det må man lære seg å takle. Vi trenger å lære oss at vi kan velge hvordan vi vil reagere på våre egne tanker og bekymringer.

Metakognitiv terapi egner seg godt for angst og depresjon.  Kort fortalt betyr det å lære seg å redusere overtenkning ved å gruble mindre og distansere seg fra bekymringene. Vi må lære oss å velge om vi vil gå inn å håndtere tanker eller å la de være. Det å lære seg å slippe tankestrømmen og bare observere de indre prosessene burde være en del av skolens fag. På skolen har man undervisning i biologi, anatomi og seksualundervisning, så hvorfor ikke dette?

Etter å ha tenkt nøye over situasjonen i Ukraina har jeg kommet frem til følgende løsning. Greta Thunberg drar til Moskva for å ta en prat med Putin om forurensing i forbindelse med krig. Verken fly eller tankser er elektriske eller har montert katalysator. Samtidig ta MDG med Marie Lan Berg i spissen kontrollen over Kiev og setter opp en bompengering samtidig som de forbyr dieselkjøretøy i bysonen. Da tenker jeg Putin drar hjem.

Verden jakter på menn

 

Sånn sett så er det statistisk farlig å være en mann som gjerne vil litt mer enn andre her på jorda. Det er vel nesten så jeg kan nevne i fleng disse mennene. Disse mennene som det er jaktet på tidligere Osama bin Laden, Saddam Hussein, Adolf Hitler... noen tok det litt lenger tid på å fange enn andre, men fellers er at de endte opp døde fordi det var nok av folk som ikke likte de noe særlig.

Det rare er at de startet med plenty av venner, tilbedere, disipler, litt småskremte folk som ikke turte annet en å følge deres illusjoner og demonstrasjoner. Men slike populære menn minster sine tilhengere når det blir litt hett rundt ørene på dem. Når de blir litt for høye på seg selv og ikke pleier sine undersåtter som de gjorde i starten. Mot slutten er det bare de som ikke tørr protestere og de som er hjernevasket som er tilbake. Da går det egentlig ganske raskt nedover med dem.

Kun 60 prosent av verdens befolkning lever i demokratier. Ifølge Foreign Policy finnes det i dag over 40 diktaturer blant verdens stater. Kostnaden ved all denne despotismen er svært nedslående. Millioner av liv er gått tapt, økonomier har kollapset, hele stater har mislykkes under brutal undertrykkelse. Og det verste er at verden nekter å anerkjenne at dette skjer, skriver George B. N. Ayittey i artikkelen om diktatorene. Er du nysgjerrig på hvem de er så kan du sjekke listen. Av de 20 verste diktatorene så finnes ikke ei eneste jente. Men sånn sett så er det vel ikke nå vi skal slå et slag for likestillingen, jenter? Ta en titt på lista over de 100 mest betydningsfulle kvinnene i 2021.

Historien har i stor grad blitt skrevet av menn. Med unntak av et knippe kvinner handler den om menn og deres bragder. Emmeline Pankhurst var en av grunnleggerne av den britiske Suffragette-bevegelsen, og kjempet for kvinners stemmerett i Storbritannia. Dog hennes militante taktikker har blitt kritisert, var hun og Suffragette-bevegelsen blant de viktigste grunnene til at kvinner til slutt fikk stemmerett i 1918.

Shirley Chisholm var ikke bare blant de første kvinnene valgt inn i den amerikanske Kongressen i 1968, hun var faktisk den første svarte kvinnen som ble valgt inn i amerikansk historie. Hun er kjent for utsagnet; ”if they don’t give you a seat at the table, bring a folding chair” (”hvis de ikke gir deg plass ved bordet, ta med en piknikstol”), og er blitt hyllet for hennes kompromissløse politikk og arbeid for kvinners og svartes rettigheter i USA.

Ruth Bader Ginsburg er for øyeblikket høyesterettsdommer i USA, men veien dit har vært en oppoverbakke. Hun var en av få kvinner som studerte juss ved Harvard, og balanserte det med arbeid på siden, samt en nyfødt datter og kreftsyk ektemann. Allikevel var hun blant de beste uteksaminerte i sitt kull. Karrieren hennes har blitt preget av hennes arbeid for likestilling i USA, og hun var på listen over Forbes 100 mektigste kvinner fra 2004-2011.

Olympe De Gouges var opprinnelig en dikter som ble politisk aktivist i revolusjonære Frankrike på slutten av 1700-tallet. Hun skrev en kvinnerettsdeklarasjon etter at menneskerettsdeklarasjonen, som ble grunnlaget for den franske grunnloven etter den franske revolusjon, ikke anså kvinner som franske borgere. Dessuten startet De Gouges bevegelsen Osez le Feminisme (tør å være feminist). På samme tid som Oplympe De Gouges, levde Mary Wollstonecraft, som også hylles som en av historiens tidligste feminister. Hun er mest kjent for teksten A Vindication of the Rights of Woman (En stadfestelse av kvinners rettigheter), hvor hun argumenterte mot datidens kvinnesyn og hevdet at kvinner fremsto som mindreverdige ikke av natur, men grunnet manglende utdannelse og mindreverdig behandling. Tankene hennes inspirerte feminister i det tjuende århundret, og er inspirerende den dag i dag.

Nobels fredsprisvinner Nadia Murad har tross ung alder rukket å bli et kjent navn. Hun var bare 21 år da landsbyen hun er fra i Irak ble invadert av IS-styrker. Hun og andre unge kvinner ble gjort til sex-slaver, og hennes folk, Yazidiene, ble ofre for et av de største folkemordene i moderne historie. Murad talte sin sak for FNs sikkerhetsråd, og ble en aktivist i arbeidet for rettferdighet for henne og andre gjenlevende Yazidier.

Polskfranske Marie Curie var den første kvinnen som har vunnet en nobelpris, og den eneste som har vunnet to i forskjellige vitenskapelige grener. Sin første pris fikk hun sammen med sin ektemann i 1903 for deres oppdagelse av to nye grunnstoffer, den andre i 1911. Curies arbeid ble viktig i oppdagelsen og utformingen av røntgen, og hun hadde hovedansvar for Røde Kors’ radiologiske tjenester under første verdenskrig.

Anna Rogstad er den første norske kvinnen som ble valgt inn på Stortinget i 1911, to år før alle kvinner fikk alminnelig stemmerett i Norge. Hun var sentral i arbeidet for kvinners stemmerett og skolegang for jenter og kvinner, og går ned i historiebøkene som en av Norges viktigste kvinnesaksforkjempere. I tillegg til å ha vært en viktig figur i frigjøringen av Tyrkia etter første verdenskrig, omtales Halide Edib Adivar som en pioner i kvinnesaksbevegelsen i Tyrkia. Hennes forfatterskap kritiserte jevnlig kvinners lave sosiale og politiske status både i det Osmanske Imperiet og i moderne Tyrkia. Adivar er en kontroversiell skikkelse, da hun var for en rekke assimileringsprosesser rettet mot armenere og spesielt armenske barn, selv om hun var imot det påfølgende folkemordet. Hun var allikevel en viktig stemme i likestillingens sak.

Jeg har vel en magefølelse av at verden igjen kommer til å jakte på en mann, de kommer nok ikke til gi seg før de tar han og gjør som alle de andre mennene de har jaktet på tidligere. Spørsmålet er bare hvor mye denne mannen klarer å ødelegge før han får nok motstandere i forhold til tilhengere.