Mørket er min venn

Mørket er en fin tid. Når en lang sommer er over ser en litt fram til at kveldene skal bli mørkere og en kan begynne å fyre i ovnen. Kose seg med innekvelder etter aktive dager ute. Når vinteren er på hell så ser en fram til lysere kvelder og ikke minst varmere kvelder. Det er derfor vi er så heldige i Norge, vi har årstider som vi nyter etter hvert som de kommer. 3 måneder så er det en ny årstid med nye gleder. 

Det er trivelig når sola står opp når en er på vei til jobb. Klokka skal stilles til sommertid siste søndagen i mars. Det vil si at vi må stå opp en time tidligere. Koronapandemien gjorde at planen om å kutte klokkestillingen fortsatt ligger på vent til behandling i EU.

Hun som har Otto lager hjemmelagde såper, så for at jeg har hatt med meg Otto på tur skal hun lære meg å lage såper. Gjett hva dere får til jul i år familie og venner???

Jeg må jo si at det er en stund til jeg kan kikke etter hestehov og hvitveis i grøftekanten hjemme hos meg. Jeg får legge turene et lite stykke hjemmefra om jeg skal finne dem i løpet av mars i det minste.

I mellomtiden er det bare å nyte snøen og de kunstverkene den byr på med varme dager og iskalde netter. I helga skiftet jeg på senga og tørket sengetøyet på snora ute i solskinnet. Det er jo ingenting som lukter bedre enn klær som er tørket ute. Nå kommer snart pollenet seilende, så en får nyte tiden.

En snøkrystall starter ofte livet sitt som en veldig liten vanndråpe. Dersom temperaturen er under null grader Celsius kan dråpen krystallisere og danne et lite, sekskantet prisme. Denne lille, sekskantede krystallen vokser seg større ved at vannmolekyler i luften rundt treffer overflaten og blir sittende på denne. Grunnen til at dette ikke skjer, er at vannmolekylene ikke blir sittende der de først treffer overflaten. Selv om temperaturen er under frysepunktet vil molekylene vandre rundt på overflaten til de finner en mer gunstig plass. På den måten forblir også overflaten ordnet. Kanter og kroker på overflaten er egnede steder til å feste seg da vannmolekylet der kan danne flere bindinger til krystallen enn på en plan overflate. Alle snøkrystaller er ”seks-kantede”. Johannes Kepler (1611) prøvde i sin tid å forklare formen til snøkrystallene ut fra at de bestod av tett sammenpakkede bitte små iskuler. Krystaller er faste forbindelser, men det er slett ikke alle faste forbindelser som er krystaller. Det som skiller krystaller fra andre forbindelser er at det eksisterer et indre ordnet mønster.

Når man er ute på tur vår og høst, så er det gjerne lyst når man går og mørkt innen man kommer hjem igjen. Jeg går aldri med lykt på tur, jeg liker at mørket senker seg. Egentlig ser man veldig godt når øynene har vent seg til mørket. Det er veldig sjelden der er så mørkt at en ikke skimter noen konturer en kan orientere seg etter. Ennå holder det seg mørkt om kveldene slik at jeg kan kose meg inne etter aktive dager ute. Jeg er ikke videre tidlig i seng om jeg står opp i sekstiden. Sove kan man gjøre når man blir gammel.

Samfunnet i dag har alt for mye lysforurensing. Du går glipp av veldig mye om du er på tur med lys. Stjernene og månen blir ikke lagt merke til. I vinter har det vært noe nordlys, det er veldig vanskelig å få øye på om du har mye lys rundt deg. En gang skal jeg på nordlyssafari i Nord-Norge.

Det er menneskelig å ønske å ha kontroll. Vi menneske blir mange ganger utrygge eller føler oss trua dersom vi ikke opplever å ha kontroll over det som skjer rundt oss. Det ligger i mørkets natur at det blir vanskeligere å holde oversikt. For noen kan dette oppleves som ubehagelig eller skummelt. Det er altså ikke mørket vi er redde for, men det som kan skjule seg, det uvisse. Jeg har aldri vært mørkredd, og for å være ærlig så har jeg litt problemer med å skjønne de som er det. 

I morgen tipper jeg Bella blir glad, da kommer nemlig Hailey hjem fra ferie hos Julie. Hun har campert der fra fredag ettermiddag. De møttes når vi gikk en tur på søndag sammen, da var det leiking og løping innover i skauen. Hailey kikket langt etter oss da vi gikk hjem og hun ble med Julie igjen. Etter bilder å dømme så har hun det som plommen i egget.

 

Våren hos mig

Det er temaet hos Trädgårds Fägring denne uka. Her er det ikke mye vår å spore på på blomsterfonten, så da får jeg fortsette med blomstene mine på kontoret. De spirer og gror som aldri før. Denne planta er jeg lettere usikker på hva heter, men den kommer stadig med nye blader. Når den havnet inne hos meg for å få litt jevnlig vann så var det tre små blader.

 Orkideene har blomstret lenge og de ser ikke ut til å gi seg med det første. Blir litt spennende å se om begoniaen blomstrer til sommeren. To av de jeg hadde til overnatting i kjelleren i vinter sa takk for seg. Men det er blader som spirer som bare det på de to andre. Da er det bare å krysse fingrene for blomstring einere i år.

Som nevnt i innlegget tidligere i dag så har jeg hatt med Otto på tur noen dager da eieren har jobbet lange skift og jeg går forbi der han bor avlikevel når vi er på tur. Fredag, lørdag og i dag har Otto fått ei mil i potene, så han bør ikke være for propell når kvelden kommer nå. 

Det har vært hyggelig med turkompis i helga, men når jeg har hunder du slipper å jobbe med når vi er på tur, så ble vel jeg like sliten i hodet som Otto etter disse rundene i helga. Det skal bli godt å gå tur igjen som hundene bare vaser med som. Mine går ikke pent i bånd, men de drar ikke i båndet. Det er det stor forskjell på.

Det var nok litt høyere tempo enn Otto var vant til og sola steika virkelig, så litt avkjølingsstopp måtte til.

Otto er litt skeptisk til å legge ivei igjen, han kunne nok tenkt seg ei lita pause.

Bella fikk løpe løs til tider, men hun holdt seg inærheten av Otto, for hun ville gjerne leike litt hun også.

Kjenner jeg er god og sliten etter helga. Hr Yr lover mye bra vær framover, så da er det bare å nyte dagene etter jobb. Det er jo lenge lyst nå om dagen.

Bygdas tur og tilsyn AS

 

Velkommen til firmaet Bygdas Tur og Tilsyn AS. I går var det EttFotoITimmen, så da passet det å vise litt hvordan en vanlig arbeidsdag hos Bygdas tur og tilsyn AS forløper seg. Arbeidsmengden er litt varierende, så det er ikke så mye å leve av ennå, men det psykososiale arbeidsmiljøet er helt upåklagelig. 

Dette er et moderne firma som har digital signering av hvert enkelt arbeidsoppdrag.

Dagen startet uten vekkeklokke, leste litt før jeg sto opp og spiste frokost.

Viktig å holde kontoret varmt mellom oppdragene.

Kalvetelling, ingen kalver som var blitt født iløpet av natta.

Søyene storkoste seg i vårsola som varmet godt allerede.

Siden Hailey er på ferie hos Julie ble det bytur på disse to andre. Jeg skulle egentlig vaske bil og fylle bensin, men endte opp med kun å pante flasker. De ryddet i produksjonen og skulle kaste flaskene i søpla, så sa jeg at jeg kunne ta de med for å pante dem. Det jeg ikke tenkte på var at posene hadde stått der en god stund, så når de etterpå hadde vært et døgn i bilen min, så luktet det litt dyrefor i bilen min. Da var det bare å få pantet dem.

Vel hjemme igjen tok jeg med meg Bella på neste oppdrag.

Gjensynsgleden mellom Bella og Otto var stor. De måtte gå pent i bånd et stykke, men når vi hadde passert Fonkebakken fikk Bella slippeløs. Jeg var ikke sikker på hvordan Otto var mot rådyr, så han måtte fortsette i bånd. Det var ikke det enkleste for både han og Bella ville aller helst bare leike.

Ved Bjørneplassen var det kommet fram mye tømmer allerede og det var flere som holdt på med kvisten som hadde havnet på jordet. Otto går som en drøm i bånd nå iforhold til første gangen han var med meg på tur. Så han har evnen til å lære fortsatt.

Vel hjemme igjen skulle det både spises og dusjes kjentes det ut som. Jeg hadde ikke spist siden frokost, så litt næring skulle bli godt før neste etappe.

Med ferskt nyinnkjøpt brød etter byturen, så måtte det bli bløtkokt egg på maten.

Sikkert lurt med en inspeksjon i fjøset før jeg hoppet i dusjen, når en skal på galeien på kvelden så trenger man ikke lukte fjøs. Ikke sikkert de rundt meg hadde satt like stor pris på det. Bare å beklage, men noe bilde av meg i dusjen ble det ikke.

Ingrid har begynt å jobbe hos Tesla, så når hun og Kenneth skulle plukke meg opp så var det den nyeste Teslaen som skulle prøvekjøres.

Siden Pampas var full og Gledeshuset heller ikke hadde ledig bord, så ble det Rumi som fikk æren av å fore oss.

Man må ha dessert når man spiser ute, men det hadde jeg jammen fortjent. For innen jeg la meg på kvelden så hadde klokka bikket 28000 skritt iløpet av dagen.

Vi gikk bort til Gledeshuset etter maten, der traff vi jammen på noen kjentfolk fra bygda. Klokka ni var det bare å nyte showet. Det var ikke helt det optimale egentlig. Men siden dette var en støttekonsert til Ukrana hadde de slått sammen både Fosserock, som forøverig blir mindre og mindre rock år for år, og Hønefoss Revyen som aldri har vært bra. Høydepunktet var egentlig når en gammel stjerne fra tidlig Hønefossrevy Morten Grøtnes dro igang med sang. Han har visst flyttet til Bergen, men hadde tatt ture på gamle trakter for å bidra. Folk er sikkert flinke til å synge på sitt vis, men om de ikke har trykk i stemmen si og kan gi litt ekstra der det trengs, ja så trenger de kanskje å velge sine sanger. Det hadde nok vært lurt om Morten hadde sunget The Show Must Go On isteden for Marte og resten av FosseRok gjengen. Det er enkelte originaler som kun en håndfull kan kopiere.

Ingrid har ikke vært meg meg på gåtur, men har hørt rykter om at jeg sjelden holder meg til stier. Hun følte seg vel rimelig trygg på bytur med meg. Men når Kenneth nevnte i forbifarten at det var en snarvei opp til parkeringen... ja så gikk jo jeg den. "Kenneth, mamman din forlot stien!" Ja så fulgte de etter meg da... Nå har du vært med meg på tur du også, sa jeg til Ingrid. Ja hun trodde hun var tygg på bytur... Ikke sikkert hun blir meg på fjelltur??? Rart jeg fikk lov å kjøre Teslan hjem egentlig...

Kanskje det blir en bra dag

 

Bare en liten mellomlanding i sofaen etter dusjen. I dag har det vært skikkelig knallvær ute, med vindstille og solskinn. Klokka har bikket 21000 skritt og ennå er det mye igjen av dagen. Jeg har vært rimelig flink til å følge med på klokka for å ta EFIT bilde. Men de bildene får komme i morgen. Det blir nemlig middag og støttekonsert for Ukraina i Hønefoss i kveld, så jeg ligger ikke akkurat på latsiden denne helga.

I går var det ei på jobben som hadde med seg alaskanmallamuten sin på jobb. Jeg har hilst på Pia tidligere, så når hun entret kontoret mitt, ble det litt kos. Pia er trivelig hun.

Når du får en boks med nøkler på kontoret som ingen veit hvor passer... er det da du skal avvente god tid og løpe rundt for å finne et nøkkelhull som passer... eller skal du vente på at nøkkelhullet kommer til nøkkelen? Begge deler tar omtrent like lang tid vil jeg anta.

Når jeg og Wenche Lill spiste pepperbiff og bakt potet på Pampas i går spurte jeg om det var ledig bord i kveld også. Det var det ikke. Det var så si fult i går kveld og Patran snakket om at de så vidt hadde fått bord forrige helg da hun var ute å spiste på lørdagen. En av grunnene til at jeg har likt meg så godt på Pampa er at det aldri er stinn brakke der. Samt at de er en av ytterst få restauranter som kan steike biff. Skal det bli til et overfylt sted, så får jeg vurdere favorittstemplet...

Hailey nyter ferien hos Julie. Julie og resten av familien var godt forøyd med henne og jeg har vel mistanke om at det ikke skorter på kos der. Hun hadde slått seg til ro og ikke brydd seg om marsvinene i det heletatt. Flink jente det. Tipper hun er sliten når hun kommer hjem etter så mye egentid.

Feline Friday

 

Det merkes at det er vår i lufta, for kattene er mye mer ute på dagtid. Det slumper innimellom til at de er ute hele natta også. Når jeg skal legge meg om kvelden så roper jeg på dem, er de på verandaen når jeg er ferdig på badet til kvelds. Noen ganger stiller de opp alle tre, mens andre ganger ser jeg ikke snurten av dem.

Ikke er det særlig vårstemning egentlig, for her er det forholdsvis mye snø fortsatt. Oliver er vel den av kattene som liker snøen best, men han er ikke så begeistret for å være med på tur om vinteren som ellers i året. Men han må liksom følge litt med når vi går bortover jordet for kveldslufting, eller litt tissetur om jeg skal noe. 

Musene lever et farlig liv har jeg merket, for det er stadig noen døde som de ikke spiser. Så er det noen halvspiste. De spiser alltid hodet først, så det er vel der næringen ligger da.

Når de møter på hverandre ute, så sjekker de om den andre har med ei mus. Lukter det ikke mus av munnen på den andre så går de videre på jakt etter egen mus. Det er godt etter at jeg fikk katter, da er det ikke gnagd på noen ting. Ikke blir en møtt av lukten av musetiss i vedskjulet heller. 

Tidligere i uka så hadde jeg helt blank kalender i helga, men brått røss det på med oppdrag. I kveld skal jeg ut å spise med Wenche Lill. Ja vi må jo ha det litt sosialt hyggelig også, ikke bare gå turer. Noen skal jobbe lange skift i helga, og lurte på om jeg kunne ta med hunden på tur når jeg avlikevel gikk forbi huset når jeg lufter egne hunder. Så nå har jeg en turkompis til fredag til søndag. Går helt greit når jeg går veien avlikevel.

Hailey har jeg lånt bort i helga til Julie, så hun får virkelig hotelltur. Når hun skal være borte, så tok jeg like godt å badet både henne og Bella. Helgevasken på huset ble tatt og innen jeg var ferdig med alt dette så trengte jeg en skikkelig dusj også. Litt ommøblering i stua, men det er bare å vedkjenne at det er i overkant litt mye møbler der. Den nye løsningen var ikke bedre enn den gamle, men den kan stå sånn til neste gang jeg skal vaske i alle fall.

I morgen skal jeg i tillegg få være latesombonde igjen. Det gleder jeg meg veldig til. Da skal jeg ha nyladet kamera og knipse løs på kalvene. Det har kommet mange flere og de har sikkert vokst endel også. 

Iløpet av de siste dagene har jeg fått beskjed om ennå ei som har fått føflekk kreft. Spredning til lymfeknuter og ferdig operert. Det er noen som får alt og andre som ikke får noen ting. Noen sklir gjennom livet som alt skulle være silke eller sateng, mens vi andre møter på både høye gjerder med piggtråd og dype daler med frådene elver. Livet er ikke rettferdig, men av likevel så er alle mennesker opptatt av at ting skal være rettferdig...

Ønsker alle en god aktiv helg! I morgen er det EFIT, så får du sett hvordan en lørdag i mars arter seg for meg. Bli med du også da vel, så får jeg se på din lørdag...

* *

Støttekonsert for Ukraina

 

Kjøp billetter til showkonsert for Ukraina. Overskuddet går til det lokale tiltaket Ukraina evac.

I forbindelse med krigen og alt det forferdelige som skjer i Ukraina ønsker vi i TBA arrangementer, Gledeshuset og Hønefoss lyd å vise vår støtte. Dette gjør vi ved å gjøre om vårt Fosserock-show lørdag 12.03 kl.21:00 til en showkonsert med Fosserock og innslag fra skuespillerne fra Hønefossrevyen. Jonas Rønning blir konferansier, og overskuddet fra showkonserten går til det lokale prosjektet Ukraina Evac.

Vi har de siste dagene lest om lokale krefter som reiser til Ukraina med buss for å hente flyktninger over til Norge. Dette synes vi er et fantastisk initiativ som vi ønsker å støtte! Rolf Lie og Robin Junge fra Hønefoss er sentrale personer bak denne aksjonen, og de har opprettet prosjektet Ukraine evac. Rolf Lie er bussjåfør og er på vei inn i Polen/Ukraina med buss nå. De skal arrangere flere turer fremover bl.a med Geilo turbusser på torsdag og en ny tur med Askeladden (Rolf Lie) på søndag denne uken. De tar med seg medisinsk utstyr og andre varer som trengs nedover, og så tar de med seg flyktninger hjem til Norge. De samarbeider tett med bl.a UDI for at flyktningene skal bli godt ivaretatt også når de kommer til Norge.

Vi ønsker å gi overskuddet av lørdagens showkonsert til Ukraina Evac.

Ønsker du/dere å støtte dette, så kjøp billetter til lørdagens forestilling.