Paulsevillaen

 

Skautur må det bli når det er søndag og knallvær. Mange varmegrader og snøen er nesten fraværende i veien. I allefall der det har vært sol. Litt is der det er skygge, så der var det ikke fult så klinete. Men nå går vi en fryktelig klinete tid i møte. Særlig med hunder i hus.

På vei til Bjørneplassen har de hogget masse de siste ukene, så nå har Paulsevillaen kommet fram fra "jungelen" Jeg kan ikke huske at det har bodd noen der, men jeg husker noen brukte den som landsted for 30 år siden eller så. Ikke vet jeg om noen som har brukt den som hytte senere heller. 

Tilstanden var rett og slett mindre innbydende. Her var det nok å kikke inn døra, godt verandaen var råtten så døra var langt oppå veggen.

Du har tak over hodet, men det er ikke veldig mye mer du har heller. Etter litt sjekking med noen som bor i nærheten så fikk jeg litt opplysninger. Ole Arve visste ikke så mye, men mer enn meg. Det bodde noen karer (brødre?) som het Krokvik da han var ungdom og de hadde vel litt brennevin. 

Etter å tittet inn gikk vi ned igjen til veien og fortsatte runden om Bjørneplassen og hjemover om Gardhamarsaga.

Det er synd verandaen var råtnet ned, for nå var det virkelig blitt flott utsikt der. Ser jo praktisk talt helt hjem.

Var dette det gamle tuntreet kanskje?

Ikke lite tømmer etter et par dager med hogst.

På andre siden av Væla lå det bra med snø ennå, men det var ikke nok til å få vasket av hundene særlig.

En herlig tid framover nå for hundehold på bygda...

 Jeg og Ronja koset oss noen timer i sola før det var på tide å tenne i ovnen og lage litt middag. Hailey og Bella endte i snøen i hundegården så lenge.

Denne helga har vært god opplading for ennå en uke på jobb. Neste helg skal klokka stilles en time fram, Marius og Merethe kommer på besøk og kanskje Putin er død...

Lite annonsert bruåpning

 

Det har blitt noen turer i det siste når blåtimen setter inn. Stemningen blir satt når fullmånen siger opp over åskammen. På tur tidligere i uka hadde Ingun fått nyss om at det skulle være offisiell åpning av hengebrua. Det hadde vi ikke sett annonsert noen steder og vi skjønte vel ikke helt greia, skal jeg være ærlig. Hadde det ikke vært hyggelig med et stort oppmøte?

Det gikk rykter om at det kanskje skulle stå noe i avisa fredag, men det er vel litt seineste laget når ting skal skje lørdag? Det minste hadde vært å satt opp en lapp på bruvangen om dato og klokkeslett det skulle være snorklipping og baluba. Det må jo ha vært avtalt en stund når både ordfører og hornmuikken skulle komme?

Jeg så ingenting i avisa på nettet, men via kalenderen de har på aktiviteter fant jeg en liten notis. Spørs om det var på trykk i papirutgaven? Ringblad hadde hatt fryktelig godt av et motstykke her i traktene! Jeg snakket med både medlem i turistforeningen og et medlem i menighetsrådet som var like informert som de jeg var. Rett og slett veldig merkelig var dette opplegget syntes vi.

Jeg og Ingun fant ut at vi kunne gå runden om hengebrua på lørdag ved tretiden da, så fikk vi sett oppmøtet og tilstelningen. Jeg regnet med at det var mange med hunder der, så jeg tok bare med meg Bella på tur tenkte jeg.

Lørdags formiddagen ble jeg sittende i solveggen og lese før det var på tide med en tur utover for å møte Ingun på vei til hengebrua.

Vi ventet på at Ingun og Sverre skulle komme ned bakken så vi kunne fortsette sammen utover.

Sola varmet utrolig godt, men noe joggeskoføre var det ikke. Jeg var glad jeg hadde tjukkere sko i den søla som var langs veien.

I anledningen var brua pyntet med flagg. Så er det en ting til jeg ikke helt skjønner. Hvorfor har de laget denne brua inn på hengebrua så utrolig smal når brua er dobbelt så brei?

Vi ankom begivenheten fra feil side, men de hadde ikke satt opp snora som skulle klippes ennå. 

Det var ordnet med både bål og grill til pølser. At rista på gillen vippet når pølsene ble stablet ferdig grillet, slik at de rillet bortover bakken. Det var det vel ikke så mange som fikk med seg. 

Ringerike Janitsjar spilte et par sanger før de sa takk for seg.

 Bella var nesten eneste hunden der, så det vanket kos fra både store og små. Ja de små var slett ikke sikre på at hun var hunn, men helte mer mot ulveteorien.

Det var blomsteroverrekkelse fra Menighetsrådet til initiativtakeren og han som har jobbet mest med å få ny bru Ivar Kristiansen. Hvorfor menighetsrådet skulle gå i bresjen for dette her skjønte jeg ikke, til tross for at lederen forklarte det med at Menighetsrådet engasjerte seg i alt som skjedde i bygda. Da har de bommet litt på området sitt, spør du meg. 

På kvelden ble det moussaka med Kenneth og Ingrid. Med en litt høynet versjon av Toropakka. Litt paprika, chilli og gulrot, samt hjemmelaget kjøttdeig.

  

Här spirar det

Här spirar det - är veckans tema i TrädgårdsFägring. Men siden det ikke spirer ennå hos meg, så får jeg klare meg med dokumentasjon av spiring i grøftekanten på vei hjem fra jobb. Det er helt klart vår i lufta og det er nok ikke alt for lenge til det spirer litt på denne siden av elva også. Det er spådd knallsol i helga, så da er det jo bare å ta med seg fotoapparatet ut når man holder litt å ute i sola på verandaen.

Jeg gleder meg til våren kommer skikkelig igang her også. Når snøen forsvinner og en kan kjenne jorda bli varmere og varmere dag for dag. Til jeg kan dra på hageutsalg og kjøpe med meg små trær eller planter hjem. Jeg ser på noen blogger at de er på leting etter spesielle planter for å komplimentere hagen sin. I fjor var jeg på jakt etter et tre, slike som ikke vokser opp, men ned. Jeg fant dem og håper de har klart seg gjennom vinteren. De burde egentlig snart komme med små gule dotter på kvistene sine.

Jeg har kjøpt med meg både plantejord for ompotting av inneplantene og såjord til småpottene sist uke. Da er det bare å sette igang med alle vårens prosjekter. Jeg har en del blomsterfrø som jeg har bestilt på nettet, så de er det på tide å få i jorda. Om alle spirer og jeg får til planter av de, så trenger jeg bare kjøpe noen stauder i år. Ingen til pottene og kassene på verandaen.

Jeg har gitt opp å kjøpe urter for å ha inne i potter. Men de jeg kjøpte i fjor og plantet ut, de holdt hele sommeren. Blir spennende å se om de har klart seg når snøen smelter. Om den har klart seg skal jeg kjøpe flere i år. Det er ingenting som ferske utrer når man skal lage mat.

Krokuser kommer jeg på hver vår når jeg ser de spirer rundt om hos andre, og hvert år tenker jeg at... DET skal jeg ha til våren også. Kanskje til neste år... 

Nyt blå himmel

 

Oliver ønsker alle Feline Friday fans er flott helg midt i mars. Selv benytter han mye av tiden til å lade opp til kveldens musejakt. Spørs om det blir litt ommøblering igjen i helga. Det er liksom ikke helt optimalt her. Spørs om noe egentlig burde havne ned i peisestua isteden for i stua egentlig. Men det er jo kjekt å ha noe å sitte på da, om unga skulle dukke opp ei helg.

Hos meg har det ikke helt blitt så mye vår ennå, men på vei hjem fra jobb så tok jeg et lite stopp for å forevige disse små gule vårtegnene. Når hestehoven dukker opp, da er det liksom ikke lenge til våren setter inn for fult. Det er ikke mye varme de trenger før de brøyter seg opp gjennom vissent løv og gresset fra i fjor.

Helga er ennå planløs, men om Hr Yr har rett så må en finne på noe ute. Kanskje det blir en ny dag ved Breivannet, eller ved et annet sted en kan kose seg i sola og nyte finværet. Har ennå igjen bildene fra jeg var i fjøset, så de bør vel komme ut en av dagene. Kikket litt på kartet i går over nye turmuligheter, men tviler vel på at det er noe særlig bart enkelte steder jeg har tenkt meg.

På jobb i dag fikk jeg ordnet mye av ting som en skal ta når en har litt god tid. Nåja jeg vet ikke om jeg egentlig hadde tid, men jeg tok meg nå tid til en tur på Europris for å kjøpe inn endel som vi trengte. Jeg skjønner ærlig talt ikke hvordan fire ostehøvler, kakespader, steikespader bare kan bli borte? Jeg kjøpte skarpe kniver, for skarpe er ikke de som ligger i skuffen. Sakser var det kun en igjen av og glass er blitt så godt brukt at de har hakker i kanten. Da er de ikke noe særlig å drikke av. 

En tur innom Kiwi for å kjøpe rømme til vaflene det ble disket opp med etter lunsjen. Så nå har en vel fått sin dose med sukker for i dag. Blir vel sein middag i dag regner jeg med, for tenkte å fikse litt på verandaen i sola før det er gåtur med Ingun i kveld. 

Kan en se om sola er på vei opp eller om den er på vei ned om man ikke vet himmelretningen bildet er tatt? Er det noe forskjell på ei sol ettersom hvor den har tenkt seg?

Jentetur til Kongsberg

Jeg og Ingun skulle egentlig på julekonsert med Didrik Solli-Tangen, men når Ingun jobbet netter så var det litt vanskelig å få til før jul. Men ved en tilfeldighet så kom jeg over at han skulle ha en håndfull konserter i mars. Når billettene ble kjøpt var det lettere usikkert om Bella skulle ha valper i slutten av mars eller ei, så vi gikk for nærmest mulig tidligst mulig og endte opp i Kongsberg.

Vi dro så tidlig at vi spiste før konserten, valget falt på BigHorn SteqkHouse i Kongsberg. Maten var veldig god, men servetrisen var en smule merkelig. Vi ble møtt i døra med at det ble lenge å vente på maten, for det var 10 stykker foran oss som hadde bestilt. Vi hadde et par timer før vi skulle på konsert, så tenkte at det ikke gjorde noe. Maten kom raskere enn enkelte steder jeg har spist som ikke har advart om kø foran oss på steikeplata.

Det ble pepperiff, men bakt potet hadde de bare fredager og lørdager sa servitrisa som hang over bordet da vi krysset av på kortet. Trodde poenget med slike kort var at de ikke skulle stå og henge ved bordet jeg da.

Jeg bevilget meg dessert, mens Ingun gikk for Kaffelatte med sukkerbiter. Knallgod mat hadde de, så skal jeg spise i Kongsberg igjen, så blir det nok der.

Han tok oss med på en historisk reise fra sin første offentlige opptreden og øvelser, utdanning og treninger hos personlig sangpedagog til karrieren begynte å ta av. Kjente sanger helt fram til i dag. Bed billetter på første rad så ble det nesten som en intimkonsert.

* *

Så da ble det julestemning i mars! Fineste julesangen som finnes.

Den du ikke ser

 

Forsommeren på Gotland har begynt på aller flotteste vis og turistenes inntog står for døren. I et forlatt sommerhusområde holder Helena Hillerström den årlige sammenkomsten for sine venner. Den muntre stemningen varer ikke kvelden ut. Sjalusien tar tak i kjæresten til Helena, og det ender med et voldsomt oppgjør. Dagen derpå løper Helena en tur på stranden med hunden sin. Her møter hun sin drapsmann i morgendisen. Da politiet kort tid etter finner enda et lik av en skamfert kvinne, innser etterforsker Anders Knutas fra det lokale politiet, at en og samme drapsmann er på ferde. En drapsmann som kommer til å drepe igjen. Knutas søker etter spor som kan gi et gjennombrudd i saken, men det blir ikke lettere når pressen og hele Sveriges befolkning legger et ubønnhørlig press om rask oppklaring på øyas politistyrke.

En helt ordinær krimroman som ikke bød på en eneste overraskelse. Jeg  fant ut hvem morderen var midt i boka. Angrer kanskje bitte litt på at jeg har kjøpt noen bøker av denne forfatteren som jeg ikke har lest noe av tidligere. Trodde vel ikke at boka hadde vært så ordinær.

By tur i solskinn

 

En håndfull av verdens uunnværlige har tatt sin evige hvile her.

I helga endte vi på en runde i byen med Ronja og Bella. Jeg hadde med kamera når jeg var i fjøset, så je tok det likegodt med på runden i Hønefoss, før vi dro hjem igjen. I dag satt jeg inne på jobb og så på det fine været ute. Det var dag to av HMS kurset. Helse-miljø-sikkerhet på arbeidsplassen. Når jeg kom hjem ble det skitur på jordet, men det helt store solsteiken var det ikke da... men det var godt å røre på seg etter å måtte sitte rolig en hel dag. Jeg har jo ikke så stillesittende jobb til daglig.

Elvelangs i Hønefoss er det mange ender. Borte ved Gledeshuset er det alltid en flokk med ender. På lørdag var det ikke en eneste svane å få øye på. De holder seg trolig i fjorden ennå der det er åpent land.

Hverken Bella eller Ronja er særlig interessert i fuglene. De står å ser på dem, men de er det liksom.

Stokkandpar, snart ligger hunnen på egg og da er det bare gutta som er å sniker mat fra plenen.

Minner meg om at det snart er på tide å ta seg en liten tur til Østensjøvannet igjen. Kanskje jeg skal drøye til utpå sommeren denne gangen, så ungene der har blitt litt større og kanskje er litt enklere å ta bilde av. 

Til sommeren kommer det turistvann i fossen og byen våkner litt til.

Hønefos er full av kunstverk og på bybrua henger Hattemakerfeiden

Bjørnene i gågata må sjekkes ut hver eneste gang.

En liten pust i bakken i fengselshagen

I den ene enden av Fengselshagen er det et knippe av bilder fra Hønefoss i gamledager. Jeg har egentlig tenkt å ta en runde i byen for å ta bilder hvordan det ser ut i dag på de samme bildene. Derfor får du ikke se noen av disse bildene på nært hold i dag.

I dag ble Hailey levert på døra igjen, og gjensynsgleden var stor. Hun og Bella raset rundt å gårdsplassen for å feire. For å få ut energi tror jeg det ikke var, begge hadde fått tur tidligere på dagen, hver for seg.