Helgesyssel

 

Så var det helg igjen og en kan ha late dager som kattene, eller man kan ha litt mer aktive dager. Nå som det er en levelig temperatur ute, så er det bare å nyte dagene ute denne helga. Ny kuldeperiode er i sikte lover Hr Yr. Akkurat det kan jeg styre meg for altså. 

Jeg fikk pakke i posten på torsdag. Jeg hadde bestilt meg tre dressjakker og regnet med at jeg ikke likte to av dem, eller at de ikke passet. Så de skulle returneres. Men når de kom så passet det knallbra alle sammen. Så nå må jeg bare ned et par kilo, så den trange dressbuksa jeg kjøpte i romjula passer også. Nå har jeg jo så mange stilige klær så jeg trenger ikke kjøpe penklær før i 2090. Å ja, jeg har tenkt å leve så lenge ja.

Om noen måneder så er det kjole dager på jobb igjen. Etter 17. mai og ut august så går vi for kjole. Ikke sant Mari? Kanskje vi får lurt med oss resten av jentene på jobben også. Dressjakke er en høydare for kjoler også. Nå mangler jeg bare klikkesko eller støvletter eller noe i den dur. Kanskje 2024 skal bli året jeg går for stil, i det minste på jobb...

Kattene, ja i allefall gutta da har vært noen minutter ute. På torsdag var de jammen ute en times tid, men stilte raskt opp da mamma skulle bort for å tenne i vedovnen før jeg kom hjem fra jobb. Hundene var ute i hundegården når jeg var på jobb. De hadde lyst til å ut på onsdag ogsså, men da syntes jeg det var litt i kaldeste laget. Det et er ikke noe vits i å være ute om de bare skal ligge inne i hundehuset under varmelampa.

Etter en dag på musejakt så er det jammen godt å ta det litt med ro på kvelden. Nyt helga!

Sofie og bestemor på tokt

Når revisor ikke maser så mye som forventet, så har jeg ikke så lange dager som jeg hadde forventet. Da sender jeg bare en melding om jeg kan plukke opp Dua mi, siden jeg har avtalt gåtur på Sokna med Wenche Lill seinere på dagen.

Jeg får alltid lov å plukke henne opp, men jeg skulle et lite æren på Veme og plukke opp noen stearinkubbelys. På mandag glemte jeg det, på tirsdag sov babyen på trappa, så da ble det på onsdag. Siden ettermiddagen er lys så tok jeg en runde i fjøset først. Jeg var ikke sikker på om Sofie hadde hilst på kuer tidligere.

Det var veldig interessant å se på de store dyrene. Det var mye ooooooooooooo å høre. Jeg prøvde å få til en liten selfie med kuene i bakgrunnen, men det var ikke mulig. Hun hadde ikke øyne for annet enn kuene. Så da kan vi jo ta en titt en annen ettermiddag også.

De to nye kvigene hadde jeg ikke sett tidligere, så de var litt skeptiske til oss.  Vi sto nå der å tittet en stund vi. Det er så trivelig å ha henne med for hun er så begeistret for alt vi finner på. Det er jo bare å se hvordan hun lyser når hun får se meg i barnehagen. Hun kommer med en gang og er klar for å bli kledd på.

Jeg holdt henne bare på armen, så da var det litt greit å gå etter en stund. For vi måtte jo titte på sauene også. Moffa har sauer, så i sauefjøs har hun vært tidligere. De sto og tittet på oss og vi tittet på dem. Jeg gleder meg til hun er så stor at hun kan fortelle Ingrid og Kenneth om alt vi finner på.

Søyene fortsatte bare med maten sin og enset ikke oss. Etter sauetitten gikk vi inn til kuene som står inne med maten sin. De har mulighet til å gå ut på andre siden av fjøset. Tipper hun kommer til å fryde seg når vi besøker sauene på beite til sommeren.

Da vi gikk rundt fjøset for å finne porten inn, da kom jammen søppelmannen så fikk vi jammen se hvordan det foregikk på nært hold også.

Det var nesten ikke til å få kontakt med henne den stunda vi var der. Kuene sto og spiste når vi var der, så da fikk vi klappet den ene på siden. God mjuk lang pels som vi kunne grave fingrene ned i. Håper virkelig hun blir like god på å nyte dyrenes nærhet som det jeg er. Heldig jeg som får hilse på når jeg har lyst.

Da er det bare å takke for titten og stearinlysene, vi kommer nok igjen.

På kvelden ble det en runde på Sokna med Wenche Lill. Man trenger å lufte seg litt til kvelds nå som temperaturen ligger på -17 isteden for det dobbelte. Røyken fra saga er flott i kveldslyset.

Lure seg ut en tur

 

Kulda holdt seg og jeg har aldri hatt det så kaldt inne tidligere. Jeg er ikke vant til å ha ullsokker utenpå ullsokker inne, sitte i sofaen med ullgensere og ennå være kald på fingrene. Jeg er ikke vant til å ha kaldt hus. Det har da vært kaldt om vinteren tidligere også, men ikke så kaldt at det ikke har blkitt varmt inne. Men denne kuldeperioden her har vært merkelig. Kulda har ikke holdt seg ute, men krypet inn i vegger og golv. 

Jeg hater regnvær og jeg hater kulde. Jeg liker ikke ha hundene i senga, den blir full av hår. Men nå har de vært fast inventar i senga flere netter. Jeg må ha noen å varme meg på for ikke å fryse. En time i badekaret og jeg holder varmen litt etterpå, men det går ikke så lang tid før jeg kjenner kulda komme krypende igjen.

Den eneste gangen jeg er ute er når jeg bærer ved. Hundene er med og de vil som regel inn igjen før jeg er ferdig med å bære ved. Så søndag gikk jeg litt bortover jordet med dem før jeg startet vedbæringen. De må jo få lee litt på seg om det ikke blir turer. Søndag var det nede i -28, men det kjentes ikke så varmt ut egentlig.

Sola er ikke så lenge framme at det lønner seg å gå over på andre siden av elva. Ikke ser det ut til at det er så mye varmere der heller. Men det er litt mindre snø på toppen av åsen, men dit går det ikke noe vei nå som det er så mye snø. 

Litt av hvert å snuse på, men når jeg snudde var de ikke seine med å følge etter.

Hailey og Bella gjør sitt for å holde varmen.

Energien må ut, og aller helst ikke inne.

De løper rundt, men det er ikke så lenge før de trekker mot døra.

Det er slett ikke bare Bella som vil leike.

Når det har vært kaldt nå så har Hailey invitert til leik like mye som Bella

Så var de igang igjen.

Grei måte å holde varmen i denne kulda når man må være ute litt.

Greit å ha måket taket på drivhuset når det er blitt såpass med snø her. Det er spådd mildere, da kan snøen fort bli veldig tung.

Oliver sitter inne og titter ut på musesporene på jordet.

De begynner det å bli ganske mange av om dagen. Gjett om musene blir overrasket når kattene tar seg en tur ut igjen.

Så kom kulda

Jeg liker vinteren, jeg liker masse snø, jeg liker uteaktiviteter som å ake kjelke og gå på ski. Men jeg kjenner at jeg er omtrent like begeistret for kuldegrader som for regnvær. Jeg trodde egentlig at jeg kun hatet regnvær, men kjenner at jeg er ikke særlig begeistret for de kalde gradene heller. Ikke når de kryper under -15. 

På en måte er det greit å jobbe med regnskap så en har fulle dager i januar. Men helgene hadde det jo vært greit med levelig temperatur for uteaktiviteter. Da jeg dro hjem fra jobb første fredagen i januar og gradestokken i bilen viste det dobbelte av hva jeg kaller en grei vintertemperatur. Ja da veit man at det ikke blir hverken skitur eller annen tur denne helga. Ikke engang en tur for å være sosial.

Når man kommer hjem er det bare å bære ved fra skjulet og inn til ovnen. Bære så mye man gidder, så man kanskje slipper flere tuer ut før det har gått et døgn. Jeg pleier å sove med vinduet åpent, men med slike temperaturer så er det ikke noe særlig. Natt til lørdagen sov jeg med døra åpen inn til stua. Det er heller ikke noe særlig, da stiller de firbeinte opp og forventer å være med. Greit nok med hundene, de ligger i det minste rolig. Men kattene er forholdsvis aktive nattdyr kan man si. Og når de får tilgang til et rom de knapt nok har vert inne i tidligere. Ja da blir det full sjekk, til og med inne i skyvedørsgarderoben. Det skal ikke så store sprekken til før de presser seg inn.

Gradestokken viste det samme fredag kveld, som den gjorde når jeg sto opp igjen lørdag morgen. Nok en dag med eneste aktivitet ute er fram og tilbake mellom ovnen og vedskjulet. Hr Yr spådde 0 grader i slutten av uka etter, så da kommer det kanskje varmegrader og lager holke. Ja jeg veit, blir man noen gang helt fornøyd med været?

Året startet med snø

 

Det hadde lavet ned på natta og innen vi våknet og hadde spist frokost hadde pappa allerede freset bort mye av snøen. Litt snø skremmer ikke oss, så vi kledde på oss og begav oss ut i snøkaoset.

Det har begynt å bli litt snø her nå, så nå må den bare holde seg til påsken er over. Da kan det bli våren.

Brøytekantene er snart like høye som Sofie. 

Skravla gikk, og jeg venter bare på at jeg kan skjønne hva hun sier og ikke bare sånn halvveis hva hun mener.

Vi akte litt akebrett, men det var mest morsomt å krabbe rundt i snøen.

Bella er aldri langt unna når vi holder på ute.

Det skal ikke mye til å glede denna.

Hun ble sittende å leike litt i uthusveggen mens jeg bar inn litt ved. Kjekt å ha litt inne når det snør så mye og det er spådd mer snø resten av kvelden også.

Ei som koser seg ute.

Hailey og Bella koser seg i snøen de også.

Her krabbes det for harde taket, ikke så enkelt å gå i tjukk dress.

Hun ga snart opp med å krabbe fram og tilbake mens jeg bar ved fra skjulet og inn.

Jeg satte henne på akebrettet og gikk litt bortover veien så hun kunne grave litt i brøytekantene igjen.

Sofie storkoste seg når vi holdt på ute.

Jeg kastet henne opp på brøytekanten og hun krabbet bakover. Det var kjempegøy, for jeg holdt på å ikke få tak i henne fra veien igjen. Jeg hadde ikke veldig lyst til å vabbe uti til henne.

Skøyer'n skulle liksom ha hjelp for å komme tilbake på veien igjen.

Da hun vippet seg av akebrettet for femte gang fikk hun krabbe isteden.

Takk for lånet av Dua!