En uvant side

 

Nå har det vært mye aktivitet i det siste. Kino på torsdagskvelden og fredagkveld var jeg på kirkekonsert i Tyristrand kirke med Morten Grøtnes. Da fikk vi se en litt annen side av Morten enn han disker opp med på Hønefoss revyen, eller på Fosserock. Jeg var ikke på noen av disse tilstelningene i sommer. Jeg er ikke få flink på slike husmorpoeng, men du verden hvor jeg sanker andre typer poeng.

Han bød på seg selv og hadde noen humorinnlegg, snakket mellom hver sang og forklarte litt av budskapet eller bakgrunnen.

Jeg har stor sans for han som sanger. Han har et spekter i stemmen sin som bare et fåtall har. Han hadde en operalåt denne kvelden også, Så hadde han endel ukjente viser, og noen kjente. Litt U2 og Pink Floyd. Han avsluttet med O'Helga natt, som jeg forbinder med jula. Men det er ikke sikkert alle synes det er en julesang.

Han fikk flettet inn en egenskrevet sang om oppussing og hva kona pålegger mannen i en slik situasjon. Så humoren glimtet til innimellom, ellers kjørte han en veldig alvorlig og sanger til ettertanke stil den kvelden.

Med keybord og kontrabass så låt det bra.

Jeg vet ikke hvor kjent han er utenfor Hønefoss, men om du har muligheten, så ville jeg benyttet sjansen var jeg deg.

* *

Glimt fra fredagens konsert fra en Sigvart Dagsland vise.

Du veit det er høst når

 

Første tegn på at høsten virkelig er her... når åkeren er tresket og man kan finne fram sjyrua og kutter ned noe av åkeren som står i kanten. Binde dem sammen og lage fuglenek.

En dag jeg kom hjem hadde de startet å treske og dagen etter var de ferdige. Siden pappa har leid bort jorda så er det siste året med havre, Neste år er det gras på alle jordene her.

Hundene er kjempeglade for at det er høst og åkeren er tresket. Da er det nemlig fritt fram å løpe rundt på jordet så halmen spruter til alle kanter.

Varga har aldri løpt i halmen tidligere, men dette satte hun stor pris på.

Varga blir finere og finere etterhvert som hun blir eldre.

Snart er det ny ferieuke og planene er mange. Håper bare ikke snøen kommer for tidlig på fjellet i år.

Blir spennende å se om hun er like ivrig på skitur til vinteren

Hun har nok fått høyden sin nå, mangler bare litt på å legge seg ut og få voksenkroppen sin.

Det er mye full fart på henne, så nå har jeg delt av hundegården. Den ene delen har fengselsgjerde og ikke den andre. Så da må hun være der det er skrått på toppen. Hun har nemlig knekt koden med å kommer over halv annen meter høyt gjerde.

Glaser meg til båndtvangen er ferdig 30. september, ja noen fjell er det enda seinere. Bare sauene er sanket og de ivrigste jegerne har roet seg litt. Da er det fritt fram på fjellet for oss også.

Smøre niste og lade kamera. Håper på knallfin høst nå.

Etter mye løping på jordet er det godt med en snartur ned i elva for å drikke og kanskje bade litt.

Elva begynner så smått å endre farge her også

Bladene har begynt å slippe taket

Rogna er tung av bær

Nyt høsten

Helleramshula ved Damtjern

Jeg spurte om Marius ville være med på gruvetokt. Jo da Marius blir med på tur. Vi tok med vann, men ingen niste. Vi skulle jo ikke på noen langtur.

Helleramshula ligger bare et par kilometer forbi kiosken ved Damtjern. Inne i selve hula finnes det en meget sjelden soppart. Slike huler "skriker" etter å få besøk. Det var tilfeldig jeg kom over dette stedet, så da er det bare å notere seg så det ikke går i glemmeboka.

Vi parkerte på Damtjern, der viste det seg å være orienteringsstevne så det var trangt om plassen.

Vi tråklet oss fram mellom stier på kryss og tvers mellom unger i alle aldre med foreldre på slep. En litt vag veibeskrivelse, men man har jo alltid Norgeskart. Helleramshula står jo på kartet, da er det jo bare å leite seg fram.

Jo lenger unna vi kom, jo eldre ble deltakerne som løp rundt og leitet etter poster.

Vi fant stien som tok av fra den litt bredere kjerreveien.

Stien gikk langs hogstgruppa, så var det bare å følge med opp til høyre til vi så huleåpningen.

Noen busker som ikke var hogget ned, hadde blåst overende.

I det fjerne kan man skimte Storflåtan

Ingen tur uten bushin, så vi satte rett kurs mot hula.

Så fant vi hullet i fjellet. Ja for det var ikke rare hula.

Det ser langt ut innover der, men det er ikke langer enn du ser.

Noen morer seg når jeg skaller i taket på hula. 

Bella og Hailey har god erfaring med å vente utenfor

Siden det var et sløyfebånd på en buske ved fjellveggen, det så ut som det gikk en sti oppover. Ja så tenkte vi at det var lurt å sjekke ut hvor den førte.

Forholdsvis bratt terreng

Vi kom opp til stien som gikk ned til Stubbdalssetera, så vi fulgte den tilbake til bilen.

Vi hørte sauebjellene før vi så sauene

Stubbdals setera

En idyllisk plass i skauen

Før vi fant bilen gikk vi på andre siden av dammen på Damtjern så hundene kunne få drikke litt og kanskje bade litt.

Bella og Hailey vasset rundt

Det var godt og varmt, så vi kunne badet vi også.

Varga hentet ei rot

Etter noen svømmeturer så var hun klar for turen hjem

Godt å være hund på tur og få bade før man drar hjem