Lengsel og savn

De som påstår at det er lite tyttebær i år vet ikke jeg hvor har vært på tyttebærtur. Over alt hvor jeg har vært i skauen så er det bær av alle slag, blå, røde og oransje. Når jeg og hundene var til Nedre Kollsjø'n en ettermiddag så bugnet det formelig alle steder av tyttebær. Litt lite moden ennå, så en kan trygt vente i ei uke eller to før det nærmer seg.

Jeg kan være enig i at bæra er små i år, men lite av den er det ikke.

Jeg har ikke vært på Nedre Kollsjø'n i hele sommer. Jeg har bare ventet på at Bella skal bli så stor at hun klarer å gå i enden av vannet for å bade. Tror egentlig ikke at det har vært så mange andre der i sommer heller, for stien var litt gjengrodd i forhold til hva den pleier å være når jeg har vært ivrig bortover der. 

Jeg skjønner ikke at det ikke er flere som bruker Nedre Kollsjø'n. Det er til og med så tilrettelagt med bruer så du kan gå rundt vannet og tilbake til utgangspunktet. I enden av vannet er det en vanvittig foss som buldrer nedover fjellsiden. 

Bella var løs i ukjent terreng for første gang. Det satte hun stor pris på. Alt skulle undersøkes hele tiden, så det var ikke så veldig lenge vi var der. Hun skulle orke å gå tilbake til bilen også iløpet av kvelden. Jeg orker ikke bære henne over lengre strekker lenger, men det går fint å løfte henne ennå. Hun må jo løftes inn og ut av bilen ennå.

Men å gå rundt har hun ikke lært seg i vesentlig grad. Hun tror hun kommer fram alle steder og det innbefatter ned også. 

Her var det ikke så høyt og hun krabbet seg nedover med frambeina før hun slapp seg ned i lyngen.

Ronja la i vei på svømmetur allerede før jeg hadde fått kommet helt fram til odden der det er fint å bade.

Ronja svømmer lenge om gangen som regel. Hun stortrives i vannet og kunne vel heller svømt tur enn å gå tur har jeg inntrykket av.

På kanten her er det litt dypt med en gang, så det ble full dukkert og ikke bare å vasse ut som hun er vant til. Men det hadde ingen ting å si på humøret. Hun svingte seg rundt så hun nådde bunnen med bakbeina, så var hun nesten oppe igjen.

Hailey har aldri likt å svømme noe særlig, men å ligge og blaske i vannkanten kan hun gjøre lenge om gangen.

Litt spent på hva Bella driver med på egenhånd, så hun måtte ta en titt til tider for å ha full oversikt.

Men Bella satt bare til tørk i solhellinga i lyngen. Der satt hun og koset seg lenge, spørs om hun var litt sliten så hun satt og hvilte litt i samme slengen.

Hailey prøvde å få henne til å hoppe ut igjen, men Bella var litt skeptisk til slik uviss dybde i vannet, men det kommer seg sikkert.

Hailey sitter og lokker henne til seg.

Hun vil jo aller helst leike i vannet og ikke på land. Land har vi jo alle steder, men nå er vi i vannet for å kose oss. God badetemperatur ennå om noen skulle la seg friste.

Hadde tatt med meg fjernutløseren for en gangs skyld, men det er ikke så enkelt å få til noe naturlig bilde så lenge de firbeinte egentlig ikke vil sitte i ro for å bli tatt bilde av når fotografen er ved siden av dem. De skjønner ikke helt at kamera kan ta bilde sånn på egenhånd når jeg ikke holder i det.

Men noen noenlunde bra bilder ble det nå synes jeg.

Selv om Bella hadde veldig liten tid til å sitte i ro.

I og med at jeg hadde forsinkelse på fjernutløseren så hendte det at ikke alt gikk helt etter planen.

Men andre ganger så ble det slett ikke verst bortsett fra noen som ikke skulle vært med på bildet.

Ronja poserer alltid villig.

Disse to ga jeg opp å få noen flere vettu bilder sammen med. De levde jo helt tydelig sin egen verden der og det jeg sa var bare veilederne så det ut til.

Ikke var de helt enige i hvilken retning de skulle velge heller.

Det er gøy når valper finner ut at de skal gjøre ting på egenhånd synes jeg.

Nå blir det nok ikke lenge til neste gang vi drar hit. Bare godværet holder seg i høst så kan det bli mange flotte turer på disse trakter.