mandag 9. desember 2013

Jeg snører min sekk...


Når jeg var liten så sang ofte mamma om denne lille gutten som la ut på lang skitur i skauen helt alene. 


Jeg snører min sekk,jeg spenner mine ski,
nå lyser det så fagert i heien.
Fra ovnskroken vekk, så glad og så fri
mot store hvite skogen tar jeg veien.
I fykende fei, jeg baner meg en vei
blant vinterkledde stubber og steiner.
Den susende vind, meg stryker om kinn,
og snøen drysser ned fra lave greiner.
De vinger på fot gir liv og lyst og mot!
Nå stevner jeg mot høyeste tinden!
Alt tungt og alt trått, alt smålig og grått,
det stryker og det fyker vekk med vinden.
Og når jeg ser opp, og skuer jeg fra topp
den lyse dal med skoglier blandet,
da banker mitt bryst,av jublende lyst:
Jeg elsker,å, jeg elsker dette landet!



Det lavet ned ganske bra en stund i går, men utover dagen så ga det seg og forholdt seg overskyet.


Kanskje nissen har vært ute og sjekket om vi har vært snille i år?


Da er det greit å være føre var, så det kanskje blir en pakke til jul i allefall...


Vil du være med så heng på!


Ikke sikkert vi kommer igjen med det første...


Plutselig tilbake...


En gang til?


To uker til på jobb nå, så blir det lang juleferie med mye kos!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...